Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) avsa 10. september i år dom i en sak mot Norge. Med 13 mot 4 stemmer har EMD funnet at norske myndigheter har krenket retten til familieliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Bakgrunnen for «Case of Strand Lobben and others v. Norway» er et vedtak om tvangsadopsjon av en tre og et halvt år gammel gutt.

Norske domstoler avgjorde saken endelig i 2012, og barnets mor brakte senere saken inn for EMD. I en første avgjørelse i november 2017 konkluderte EMD med knapt flertall at retten til familieliv ikke var krenket. Saken ble deretter tatt opp til storkammerbehandling i EMD. Storkammeret holdt muntlig høring i saken i oktober 2018, og dommen var klar 10. september i år.

EMD har i domsslutningen konstatert at det i 2012 skjedde en krenkelse av den biologiske moren og barnets rett til familieliv. Som en reparasjon for dette bruddet er den biologiske moren tilkjent 25 000 euro, omtrent 250 000 norske kroner. Det er en erstatning som skal kompensere for belastningen konvensjonskrenkelsen utgjorde.

Dommen fra EMD har ingen rettsvirkninger utover det.

Dommen vil nå bli oversendt ministerkomiteen i Europarådet og det vil bli en dialog mellom Europarådet og norske myndigheter om hvordan dommen bør følges opp.

Dom innebærer ikke at adopsjonsvedtaket er opphevet

Dommen medfører ikke at adopsjonsvedtaket fra norske domstoler er opphevet eller at barnet skal tilbakeføres til den biologiske moren. Utgangspunktet er at adopsjoner er endelige. Det er nå opp til den biologiske moren om hun vil forsøke å få endret adopsjonsvedtaket gjennom en ny behandling av saken i Norge. Det vil i så fall bli opp til domstolene å vurdere om det er grunnlag for å behandle saken på nytt.

Regjeringsadvokaten sier i en pressemelding om dommen:

– Saker om adopsjon etter barnevernloven innebærer alltid vanskelige avveininger, der hensynet til de biologiske foreldrene må veies opp mot hva som er det beste for barnet. Vi registrerer at et flertall i EMD mener at den begrunnelsen som norske domstoler ga i 2012 led av svakheter og at dette utgjorde en krenkelse, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Han førte saken for EMD på vegne av Norge. Les hele pressemeldingen.

Ønsket bredere vurdering

Kjernen i EMDs kritikk er at de norske domstolene ikke gjorde en bred nok vurdering da det ble gitt samtykke til adopsjon i 2012.

Flertallet av dommerne i EMD mener tingretten blant annet ikke la nok vekt på at situasjonen for moren var endret fra omsorgsovertakelsen og fram til adopsjonsspørsmålet skulle avgjøres.

For barnevernets del setter EMD spørsmål ved hvordan samværene mellom mor og barn ble organisert. EMD mener det burde vært lagt bedre til rette for at mor skulle kunne skape bånd til sønnen. Flertallet mener også at det ikke var tydelig nok dokumentert hva det innebærer at barnet var spesielt sårbart på tidspunktet da adopsjonssaken ble behandlet, og at de norske domstolene burde bedt om mer og oppdatert dokumentasjon på barnets sårbarhet og mors omsorgskapasitet.

EMDs dom tar for seg denne konkrete saken, og er ikke en kritikk mot norsk barnevern generelt. Både denne og de tidligere avgjørelsene i EMD om barnevern viser at domstolen aksepterer at omsorgsovertakelser kan være nødvendig, og at adopsjoner ikke strider mot menneskerettighetene. Terskelen for adopsjon skal likevel være høy.

Behov for jevnere kvalitet og økt kompetanse

Direktør i Bufdir, Mari Trommald, sier fagdirektoratet går nøye gjennom dommen i samarbeid med Regjeringsadvokaten og Barne- og familiedepartementet.

- Vi tar dommen på stort alvor, og setter oss grundig inn i den. Bufdir er opptatt av at alle instanser må lære av dommen, for å bidra til at barn og familier får riktig hjelp til rett tid, og har god rettssikkerhet. Det EMD sier om barnevernets arbeid i denne saken, blir viktig når vi gir råd om faglig forsvarlighet i tjenestene.

Med storkammerdommen har EMD nå avgjort fire av de til sammen 26 barnevernssakene som er til behandling i EMD. To har endt med fellelse, og to med frifinnelse. Mer informasjon om dommene og EMD ligger på Bufdirs tema-side om Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Trommald sier Bufdir har vært bekymret for kompetansen i barnevernet, uavhengig av barnevernssakene EMD behandler.

- Bufdir har de siste to årene kartlagt kompetansen i barnevernet. Det gjøres mye godt arbeid, men vi ser at kvaliteten på arbeidet i barnevernstjenestene varierer. Barnevernsansatte har mye makt og myndighet. De tar avgjørelser som får stor betydning for barns og familiers liv. Samtidig som fullmaktene er vide, stilles det ingen formelle krav til utdanning. For å sikre jevnere kvalitet, mener Bufdir at det må settes krav til hvilken kompetanse ansatte i barnevernet skal ha. Om få uker kommer anbefalingene våre til hvordan utdanningen for barnevernspedagoger bør styrkes.

En annen utfordring Bufdir har sett, er at en del av arbeidet og vurderingene som gjøres ikke blir godt nok dokumentert.

- Derfor jobber Bufdir sammen med kommunene om et nytt felles digitalt saksbehandlingsverktøy vi har kalt Digibarnevern. Det skal gi bedre kvalitet i tjenesten, og mindre variasjon i sakshåndteringen mellom kommuner og mellom saksbehandlere, forteller Trommald.