Eilif Norvang har jobbet i både norske og samiske miljøer. I norsk kultur blir følelser, kjærlighet og tilhørighet som regel uttrykt gjennom både handlinger og ord, mens det i samiske miljø i større grad blir formidlet gjennom kommunikasjonsformen handlinger og særlig gjelder dette blant menn.
Mange samiske samfunn har utviklet egne rutiner, væremåter, med andre ord en egen kodeks.
- Vår kultur og historie påvirker oss. Tradisjoner og hendelser fører til at mennesker oppfører seg på en særegen måte, forteller han.
Kommunikasjon via handling
Samisk kultur kan virke taus. Men betyr det at følelser ikke eksisterer blant samer? Nei, mener Norvang. Følelser eksisterer og de uttrykkes i mange sammenhenger uten å bruke ord.
Han har et eksempel fra terapirommet. Kvinnen i huset tilhørte en kristen menighet, men mannen hennes valgte å stå utenfor det kristne fellesskapet. I tillegg var han lite interessert i å høre om hva hun gjorde på møtene og hun oppfattet det som at han ikke aksepterte hennes livstro.
- Han deltok aldri på møter. Men det mannen gjorde når menigheten hadde behov for eksempelvis gravemaskin, var å stille opp gjennom å grave og rydde der det var behov. Han hjalp menigheten med praktiske ting, forklarer Norvang.
Det samme skjedde når menigheten arrangerte middag. Da hentet mannen kveite og tilberedte den til medlemmene. Gjennom disse handlingene bidro mannen til å støtte kona og vise tilhørighet til henne. Det var hans måte å si «jeg er glad i deg» og «jeg anerkjenner din tro og kristne fellesskap» uten å uttrykke det muntlig.
Psykologen Gary Chapman viser til det det han kaller de fem kjærlighetsspråkene. Ett av disse er tjenester. Dette er noe vi gjør som vi vet at partneren setter pris på. Det kan være helt enkle ting som å lage mat, dekke bordet, støvsuge, klippe gresset eller å skrape bilen fri for is på ruten en kald vinterdag.
I mange samiske miljø er slike handlinger og tjenester et utbredt kjærlighetsspråk. Da er det også viktig at kunnskapen tas med oss inn i terapirommet. Ved å se slike situasjoner utenfra så kan det virke som om følelsene ikke uttrykkes, men hvis du setter dette i riktig kontekst vil du bedre forstå hva som er tegn på kjærlighet, sier Nordvang.
Folketro påvirker også
Sagn, eventyr og historier påvirker mennesker og kanskje særlig samer, mener Norvang. Samer bruker sagn og historier til å lære hvordan situasjoner bør håndteres og lære hva som er rett og galt. Ved første øyekast kan disse historiene oppfattes som overtro, men Norvang mener dette er en oppfattelse vi må komme oss vekk fra når det gjelder samiske miljøer.
- Jeg vil kalle dette for folketro. I terapirommet blir det feil å kalle det overtro for da kan personen som har fortalt historien kan føle at de ikke blir sett. Som om det de tror på ikke er verdt å fortelle, forklarer han.
Dette kan være en av forskjellene mellom samisk og norsk kommunikasjon påpeker Norvang, altså hvordan folketro har en innflytelse på vår væremåte. Derfor er viktig å sette seg inn i personers oppfattelse av folketro og hvordan dette påvirker deres handlinger og personlighet.
Stallo
Stallo/ Stállu er en mytisk figur som opptrer i ulike roller i samisk folketro. Den forekommer særlig i to hovedtyper, enten som menneskeetende troll eller en slags demon. I sagn og eventyr kan Stallo fremstilles som en som spiser småbarn og som barn naturligvis må passe seg for. Stalloer er onde og sterkere enn menneskene, men også dummere, og det gjelder ofte å lure dem. Fortellingene om stallo fungerer som en måte å videreføre kunnskap, framvisning av ønsket aktivitet eller oppførsel.
Norvang forteller at samer egentlig ikke tror på slike historier, men at frykten for Stallo likevel kan ha en effekt.
Overtro er tro på makter og årsakssammenhenger som faller utenfor vitenskapens lover og som ikke har noen fornuftig, rasjonell begrunnelse. Folketro hører til et i godtatt mønster av forestillinger med en klar funksjon i den tid og det samfunn hvor det finnes. Hva som legges i dette kan variere, men det henger ofte sammen med småting som bringer hell og lykke.
- Slike historier kan være styrende for hverdagslivet, ikke i den form at samer egentlig tror på demoner og troll, men at tradisjonene knyttet til hell og uhell, er så sterkt nedarvet at man tar ikke sjanser for å irritere Stallo, oppgir han.
Eksempel fra terapirommet
Norvang fortsetter med et eksempel fra terapirommet. En gang var det et par, en mann og kvinne, som kom til Norvang for terapi.
- Mannen var en macho type og kvinnen var nok så stille av seg. De hadde vanskeligheter med å kommunisere sammen på en god måte. Paret hadde blant annet hatt en krangel på julaften. Det hele tok seg opp til en stor krangel da mannen ikke ville hente ved, han bare satt der og hun måtte i tillegg til mange andre oppgaver med mat, også hente ved selv.
- Det kona ikke visste, fortsetter Norvang, var hvorfor mannen bare satt der.
Norvang fortalte da til paret at han skjønte hvorfor mannen hadde holdt seg innendørs i en slik situasjon. Grunnen var Stallo. Den mystiske figuren som det egentlig ikke tros på, men som samtidig kan føre til risikoaversjon. Sagnet sier at Stallo som kan minne om julenissen, tar tak i deg og legger deg i sekken. Da går du en trist skjebne i vente.
- Stallo er brukt som et verktøy i oppdragelsen av barn. Om de lager bråk så vil Stallo komme. Derfor blir det naturligvis rolig i jula, illustrerer han.
Norvang forklarer at handlingene som gjøres for å holde Stallo på avstand kan minne om de samme handlingene vi gjør for å uttrykke følelser og respekt. Men i dette tilfelle blir det misforstått til at mannen er lat og ikke vil bidra. Utfordringen til mannen, var at han fortsatt drives av denne folketroen, men samtidig passer det ikke med hans image å si til kona at han ikke kan hente ved fordi han er redd for å bli fanget av Stallo.
- Ved å kjenne til ulike forhold ved den samiske kulturen, blir det enklere for terapeuter og ulike behandlere i det offentlige hjelpeapparatet og hjelpe barn, voksne og familier fra samiske miljøer, avslutter Nordvang.