Å være åpen om at du er homofil, lesbisk, bifil eller transperson kan ha omkostninger – du vet aldri hva slags holdninger som finnes rundt deg. Å være annerledes kan føre til at du opplever minoritetsstress.

Om du ikke er heterofil bryter du med samfunnets heteronormer og kan få en følelse av ikke å passe inn. En lhbt-person må ofte flere ganger om dagen ta valg om å fortelle om sin identitet eller ikke.  Forskning viser at de som er skjult på arbeidsplassen og for familien har dårligere psykisk og fysisk helse og trives dårligere på jobben og skolen (Bakkeli og Grønningssæter, 2013; Moseng, 2007). Så mange som 78 prosent av bifile menn og 68 prosent av bifile kvinner forteller ingen på jobben om sin identitet (Andersen og Malterud, 2013).

Minoritetsstress og internalisert homofobi

Å holde sin lhbt-identitet skjult gir både mellommenneskelige og psykiske omkostninger, såkalt minoritetsstress. Minoritetsstress er den tilleggsbelastningen individer fra stigmatiserte grupper utsettes for på grunn av sin minoritetsposisjon.  Fremdeles er det mange som har ubehagelige opplevelser med å stå fram, og andre frykter negative reaksjoner. Likevel kan belastningen med å skjule seg ofte være større enn kostnaden ved å stå fram. Transpersoner forteller at livet tross alt ble lettere når de sto frem som det kjønnet de selv opplever seg som.  Åpenhet kan gjøre at flere kjenner lhbt-personer og dermed er mindre fordomsfulle.

For noen kan minoritetsstresset også handle om internalisert homofobi/transfobi. Det vil si at den enkelte tar inn over seg andres negative holdninger til lhbt-personer, og sliter med å godta sin annerledeshet så mye at de kanskje hater sine homofile følelser eller sin kjønnstilhørighet. Dette kan også skje med barn og unge som vokser opp i homopositive miljøer: Selv om det å være annerledes er greit, så vil man ikke være annerledes.

Åpenhetskompetanse

  • ”Åpenhetskompetanse” handler om valgmuligheter lhbt-personer har for å vise sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet på en måte som minsker negative tilbakemeldinger, øker sjansen for aksept, og kan gi bedre mestring av minoritetsstress.
  • Å skjule seg eller være åpen er en kontinuerlig vurdering for den enkelte, langs en akse med personlige og sosiale ressurser i den ene enden, og graden av homonegativitet i samfunnet eller nærmiljøet i den andre enden.
  • Noen kan oppleve identitetskategoriene hetero/homo som trange. En måte å skape større rom er gjennom tvetydighet. Tvetydighet er en mestringsstrategi som skaper rom for selvdefinering og frihet i å bevege seg i det sosiale felt, der man noen ganger er klar på sin seksuelle orientering, mens andre ganger er mer tvetydig.

Begrepet «åpenhetskompetanse» er i denne sammenheng hentet fra Mari Bjørkman «Lesbisk selvtillit, lesbisk helse.» (2012)

Holdninger og åpenhet

Andres fordommer og holdninger er en viktig faktor som påvirker levekårene for lhbt-personer. To omfattende undersøkelser om holdninger til LHBT de siste årene viser at et betydelig flertall, både blant kvinner og menn, utrykker positive holdninger til lhbt-personer (Andersen og Malterud, 2013; Andersen og Slåtten, 2008).  Kvinners holdninger er mer positive enn menns holdninger. Samtidig ser vi en utvikling hvor norske menn beveger seg mot større aksept for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

Selv om de fleste oppgir å behandle alle likt, viser holdningsundersøkelsene at:

  • mange er negative til at kjærestepar av samme kjønn, eller transpersoner, leier hverandre eller kysser
  • flere har negative holdninger til bifile 
  • et mindretall har også negativ atferd overfor lesbiske kvinner og homofile menn
  • vitsing er den vanligste formen for negativ adferd
  • en av seks menn har flyttet seg lenger unna en homofil mann for å skape avstand
  • en av seks sier at de grøsser når de tenker på en transperson

Transpersoner selv forteller at de opplever lav toleranse for «forstyrrende» kjønnsuttrykk på arbeidsplassen, på skolen, i helsesektoren og andre offentlige institusjoner, i det offentlige rom, i nære relasjoner og innad i familien (Van der Ros, 2012).

Tips: Hvordan kan du bidra til mer åpenhet?

Les mer om minoritetsstress, åpenhet og holdninger

Publisert 12. mars 2015.
Oppdatert 13. november 2018.