Lhbt-personer er sikret vern mot diskriminering. Den nye loven som gir vern på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk trådte i kraft 1. januar 2014.

Hva er diskriminering?

Diskriminering i lovens forstand er definert som «urettmessig forskjellsbehandling som rammer en beskyttet gruppe negativt» (LOV av 2005-06-03 nr 33). Vi skiller imidlertid mellom to ulike typer diskriminering:

  • Direkte diskriminering, det vil si at diskrimineringen er gjort med viten og vilje.
  • Indirekte diskriminering, er resultat av tilsynelatende nøytrale ordninger som i praksis diskriminerer.

Andre typer av diskriminering kan være trakassering, eller manglende tilpasninger for personer med funksjonsnedsettelse. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende. Loven forutsetter at handlingen eller ytringen er uønsket fra fornærmedes side. Dersom en ansatt f.eks. kalles en «soper», spiller det ingen rolle om den som kommer med ytringen, mener det eller hevder det er en spøk. Så lenge fornærmede ikke ønsker denne typen kommentarer, er det trakassering i henhold til loven.

  • For å arbeide aktivt mot hatefulle ytringer på nett har det i flere år vært en aktiv felles europeisk kampanje, stopphatprat.no

Det er allikevel i henhold til loven muligheter for å behandle grupper ulikt, gjennom det som defineres som forskjellsbehandling. Forskjellsbehandling kan forsvares når det er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og når det ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.

Det har tidligere i Norge kun vært vern mot diskriminering knyttet til seksuell orientering i arbeidsmiljøloven, boliglovene og straffeloven. Alt diskrimineringsvern for lhbt-personer er nå samlet i den nye "Diskrimineringsloven om seksuell orientering".

Nytt diskrimineringsvern for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

For første gang har vi en helhetlig lovgivning som sikrer vern for lesbiskehomofilebifile og transpersoner. Regjeringen la frem forslag om en ny diskrimineringslov, Prop. 88L, som Stortinget vedtok 11. juni 2013. Loven trådte i kraft 1. januar 2014.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten kan ses på som likestillingens HMS-arbeid. På samme måte som det er viktig å drive forbyggende arbeid for å forhindre fysiske arbeidsulykker, er det viktig å drive forebyggende arbeid slik at man unngår diskriminering. Loven pålegger arbeidsgivere ikke bare å unngå å diskriminere, men også å jobbe aktivt for likestilling. Aktivitets- og redegjørelsesplikten gjelder også for offentlig tjenesteutøvelse.

Det finnes tilsvarende diskrimineringslover for nedsatt funksjonsevne, etnisitet og religion samt kjønnslikestilling. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har startet et arbeide med å samle alle likestillingslovene til en lov.

Straffeloven

Lesbiske, homofile og bifile er strafferettslig vernet mot krenking fra andre gjennom bestemmelsene i straffelovens §§ 135a og 349a. Straffelovens § 135a omfatter i korte trekk forhold knyttet til diskriminerende uttalelser om en person på bakgrunn av trosbekjennelse, rase, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse eller seksuell orientering. Straffelovens § 349a omfatter det å nekte en person varer, tjenester eller adgang til offentlig forestilling, eller oppvisning eller annen sammenkomst på bakgrunn av vedkommendes trosbekjennelse, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse eller seksuelle orientering.

Det å gjøre en kriminell handling på grunn av den andres identitet, kalles hatkriminalitet, og skal føre til strengere straff. Hvis grunnen for et lovbrudd er den andres seksuelle orientering, (§ 77 bokstav i) i straffeloven 2005) at motivasjonen skal tillegges vekt i straffeutmålingen som et straffeskjerpende moment. Den samme loven skal gjelde dersom lovbrudd har bakgrunn i den andres kjønnsidentitet.

Publisert 12. mars 2015.
Oppdatert 23. februar 2017.