Ungdomstiden, og særlig årene på ungdomsskolen, er krevende for lhbt-personer som vokser opp på landsbygda og i mindre byer i Norge. Det framgår av rapporten Skeiv på bygda som KUN-senter for kunnskap og likestilling har utført for LHBT-senteret i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Mødre og barn
–Denne rapporten viser viktigheten av å fortsette arbeidet med mangfold og toleranse. Vi er glade for denne rapporten som gir direktoratet viktig kunnskap i arbeidet overfor kommuner i Norge, sier direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Rapporten Skeiv på bygda bygger på en kvalitativ intervjuundersøkelse med 24 unge og unge voksne lhbt-personer som er eller har vært bosatt i lokalsamfunn med under 20 000 innbyggere.

Utfordrende å være lhbt- person i rurale strøk

Fortellingene bekrefter oppfatningen av at det kan være vanskelig å være lhbt-person i rurale strøk, særlig i ungdomsårene. Den negative opplevelsen av hjemstedet ser ofte ut til å henge sammen med erfaringer med mobbing og utestengning, og en følelse av å være annerledes og alene. Kombinasjonen av krenkelser fra jevnaldrende og heteronormativ undervisning representerer en alvorlig levekårsutfordring for lhbt-personer i ungdomsskolealder.

–Rapporten viser hvor viktig det er for oppvekstsjefer rundt om i kommunene å ta integrering og mangfold på alvor. Nå bør alle kommuner, sammen med oss som er opptatt av mangfold, følge dette opp, sier leder i Skeiv Ungdom, Line Halvorsrud.

Intervjumaterialet tyder også på at mange av utfordringene med å være «skeiv på bygda» blir mindre med alderen, når personene bytter utdanningsinstitusjon, får et mer avklart forhold til egen identitet og finner sosiale miljøer de trives i.

–Det som kan sies å være særskilt for ungdom fra rurale strøk er at disse prosessene gjerne sammenfaller med å flytte fra hjembygda. Dersom man flytter fra hjemstedet for å begynne på videregående, og får det bedre der, vil kanskje negative erfaringer fra ungdomskolen i større grad assosieres med hjembygda som sådan enn med ungdomskolen, sier forsker Helga Eggebø i KUN senter for kunnskap og likestilling.

Viktig med synlighet i lokalsamfunnet

Mange av deltakerne i prosjektet var opptatt av selv å bidra til å bedre livssituasjonen blant lhbt-personer lokalt gjennom å synliggjøre og normalisere kjønnsmangfold og «skeive» familieformer – og gjennom å ta sosialt ansvar for yngre lhbt-personer i lokalmiljøet. Synlige lhbt-personer og «skeive miljøer» i lokalsamfunnet, godt skolemiljø, støttende og aksepterende familier og aksept for (kjønns-)mangfold framheves av informantene som viktige forutsetninger for gode levekår for lhbt-personer i rurale strøk.

Hjemstedets størrelse ser ikke ut til å ha noen betydning for de vanskelighetene transpersoner har møtt : «Manglende aksept for transpersoner og ulike kjønnsuttrykk framstilles i hovedsak som et generelt trekk i samfunnet». Manglende kompetanse blant helsepersonell om kjønnsproblematikk er et sentralt tema i intervjuene med de informantene som ikke identifiserer seg med det kjønnet de ble registrert som ved fødselen.

Rapporten viser at skolen, ikke minst ungdomsskolen, er en viktig inkluderingsarena for barn og unges forståelse og aksept for mangfold.

–Manglende trivsel i ungdomstiden og opplevd mangel på mangfold i lokalsamfunnet ser ut til å være en viktig årsak til at ungdom flytter fra, og ikke ønsker å flytte tilbake til bygda. Satt på spissen - uten mangfold dør bygda, sier forsker Helga Eggebø.

Publisert 19. mars 2015.
Oppdatert 18. april 2015.