Viktig kunnskap fra fosterforeldre

En undersøkelse blant fosterforeldre viser at god kommunikasjon og informasjon både før og etter at barnet er plassert i hjemmet er svært viktig. Undersøkelsen er gjennomført blant fosterforeldre der barnet måtte flyttet ut før planlagt, og fosterhjem som greide å unngå utflytting på tross av en krevende situasjon.

–Utilsiktede flyttinger er vanskelig for alle involverte. Denne undersøkelsen gir oss viktig informasjon om hvordan fosterforeldre i denne situasjonen opplever dette, og hva som kan gjøres for å unngå å havne i en slik situasjon, sier Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Spørreundersøkelsen er planlagt og gjennomført i et samarbeid mellom kommunal barneverntjeneste og Bufetat, region sør og vest. De som har deltatt i undersøkelsen er fosterforeldre som har opplevd at fosterbarnet måtte flytte ut, eller opplevd et nesten brudd. I alt ble undersøkelsen sendt til over 4 500 fosterforeldre i de to regionene. Av dem som svarte hadde 282 opplevde utilsiktet flytting ved at flyttingen fra fosterhjemmet skjedde tidligere enn planlagt og på grunn av vanskeligheter. 167 fosterhjem greide å unngå utflytting til tross for den krevende situasjonen. Begge gruppene svarte om erfaringer fra perioden 2013-2015.

Hovedfunn

Et av hovedfunnene i rapporten er knyttet til opplevelsen av kommunikasjon mellom barneverntjenesten og fosterhjemmet. For den gruppen som opplevde brudd, mener over halvparten at de fikk for lite informasjon fra barneverntjenesten. En av fire oppga også at de opplevde at barnevernet holdt tilbake informasjon. Mangel på informasjon var særlig knyttet til informasjon om traumer, personlighetsforstyrrelser eller andre psykiske problemer hos barnet.

Samtidig viser undersøkelsen at omtrent halvparten mente det var tilfredsstillende informasjon i forkant av at fosterbarnet flyttet inn. Litt over 50 prosent opplevde også at informasjonen etter at barnet hadde flyttet inn som tilfredsstillende.

I undersøkelsen spørres det også om hvilke tiltak som ble satt inn for å hindre utflytting. Dette er tiltak som veiledning, frikjøp fra jobb i kortere eller lengre perioder, avlastning og ekstra tilgjengelighet og oppfølging fra barnevernet, eller ekstra tiltak for barnet. Av fosterforeldrene som har erfart utilsiktet flytting, svarer mellom 50 og 75 prosent at dette var tiltak som ikke ble forsøkt. For fosterhjemmene som unngikk brudd rapporterer færre hjem at det ikke ble forsøkt tiltak; fra ca. 45 til 65 prosent.

Om fosterhjem

I alt bor det nærmere 11 200 barn i fosterhjem i Norge. Per i dag er det ingen landsdekkende oversikt over utilsiktede flyttinger, og årsakene til at et barn må flytte kan være sammensatte og skyldes flere forhold. I NOVA-rapporten «Utilsiktede flyttinger fra fosterhjem» fra 2013 kommer følgende områder frem som særlig risikofylte:

  • kjennetegn ved barna og ungdommene; ungdom er mer i risiko for utilsiktet flytting enn mindre barn.
  • forhold i fosterhjemmet; fosterforeldre som opplever belastning over tid og som ikke møtes med hjelp og forståelse hos barneverntjenesten.
  • forhold ved barnets foreldre; samvær og relasjon mellom fosterbarn og dets foreldre
  • forhold knyttet til saksbehandlingen og barneverntjenesten; barneverntjenestens rammer og ressurser.

Den nye undersøkelsen om utilsiktede flyttinger gir informasjon om hvordan en utvalgt gruppe fosterforeldrene opplever disse situasjonene.

–Vi vil bruke denne rapporten om utilsiktede flyttinger for å forbedre kvaliteten i fosterhjemsarbeidet. Det er et kommunalt ansvar å gi fosterforeldre god, riktig og tilstrekkelig informasjon før, under og etter en plassering i fosterhjem. Vi vet at det er stor variasjon blant kommunene når det gjelder barneverntjenester. I tillegg vet vi at barn som bor i fosterhjem kan ha store og sammensatte vansker som krever en særskilt oppfølging av fosterhjemmene. Bufdir vil lage en faglig anbefaling om hvordan kommunene kan sikre at fosterhjemmene får god informasjon før og under en fosterhjemsplassering. I tillegg er det viktig at det jobbes mer systematisk med god kartlegging og utredning av barn som skal bo i fosterhjem. Her vil direktoratet inngå i et forpliktende samarbeid med Helsedirektoratet, sier Mari Trommald i Bufdir.

Fosterhjem og tilsynsansvar

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har i et brev til landets fylkesmenn nylig presisert tilsynsansvaret fylkesmennene har på fosterhjemsområdet. Fosterhjemsavtalen er privatrettslig, noe som innebærer at konflikter om avtalen må løses i samarbeid mellom partene. Fylkesmannen kan likevel i noen tilfeller åpne tilsynssak når det er uenighet mellom fosterforeldre og barneverntjenesten.

Publisert 26. oktober 2016.
Oppdatert 25. januar 2017.