I den mest omfattende undersøkelsen gjennomført blant fosterhjem i Norge de siste årene, forteller 3600 anonymt om livet som fosterhjem. Hele tre av fire vil anbefale andre å bli fosterforeldre. Selv om halvparten synes det er mer utfordrende enn de trodde, svarer likevel fire av fem at det er verdt det. 

Hele 85 prosent sier at den viktigste motivasjonsfaktoren bak tanken om å bli fosterhjem er ønsket om å hjelpe noen som trenger det, og mer enn åtte av ti svarer at det å være fosterforeldre er en opplevelse de ikke ville vært foruten. Dette viser en undersøkelse blant fosterforeldre gjennomført av Ipsos på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

- Det store flertallet velger å bli fosterforeldre fordi de ønsker å hjelpe barn og unge som trenger det. De gjør en stor innsats for fellesskapet, og er for mange av barna den store positive forskjellen i livet. Fosterforeldre er rause og byr på eget hjem, familie og nettverk for å gi barn som trenger det et bedre liv. Det er derfor oppløftende å se i undersøkelsen at hele tre av fire vil anbefale andre å bli fosterforeldre, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Bidra til positiv endring

Å oppleve positive endringer hos fosterbarnet er den positive siden ved å være fosterhjem som flest trekker frem (84 prosent). Fosterhjemmene setter også stor pris på å få være til hjelp for et annet menneske (69 prosent) og at man lærer nye sider ved seg selv og utvikler seg (43 prosent).

Fellesnevneren for betenkelighetene folk oppgir, er at de er knyttet direkte til barnas ve og vel. Egne barns reaksjoner (36 prosent) og tanken på en mulig tilbakeføring av fosterbarnet (32 prosent) er det flest nevner når de skal beskrive hva som bekymrer og eventuelt hindrer dem med tanke på å bli fosterhjem.

Slekt og nettverk

I 2000 bodde 6000 barn i fosterhjem i Norge. I dag er tallet over 11 500 barn. Nesten en fjerdedel av fosterbarna bor i dag i fosterhjem i slekt og nettverk. Nå er vi i gang med en nasjonal fosterhjemskampanje der rekruttering i nettverk og nærmiljø er tema.

I en fersk befolkningsundersøkelse gjennomført av Opinion for Bufdir sier 16 prosent at det å bli fosterforelder er aktuelt for dem enten nå eller på sikt. Seks av ti ville vurdert å melde seg som fosterhjem hvis et barn i familien hadde hatt behov, og nesten tre av ti svarer det samme hvis et barn i nettverket eller nærmiljøet trengte fosterhjem.

- Det er godt å se at mange av oss ønsker å ta ansvar når et barn eller ungdom nær oss trenger hjelp. Barn og ungdom som trenger et nytt sted å bo, foretrekker ofte å flytte til noen de kjenner fra før. At barnet får bli i et kjent miljø kan være betryggende for alle parter, og overgangen til et fosterhjem kan bli lettere, sier direktør Mari Trommald.

Barnevernstjenesten skal alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. I tillegg vurderer Stortinget nå å ta inn i barnevernloven at barnevernet skal vurdere slekt- og nettverksplasseringer og tilby familieråd.

- Vi vet at kommunene jobber aktivt med slekt- og nettverksplasseringer. Til hjelp i arbeidet lanserte Bufdir i fjor faglige anbefalinger for fosterhjemsplasseringer i barnets slekt eller nære nettverk. I tillegg er vi nå i ferd med å utarbeide en digital veileder om familieråd for saksbehandlere i kommunalt barnevern. Veilederen lanseres høsten 2017, sier Trommald.

Torsdag 8. juni kl 20.00 kan du følge et nasjonalt foreldremøte om fosterhjem direkte på Facebook >>

Les mer om fosterhjem i nettverk og nærmiljø.

Publisert 31. mai 2017.
Oppdatert 31. mai 2017.