En kartlegging gjøres forskjellig i ulike kommuner, og det finnes ikke en bestemt måte å gjøre det på.
Før man går i gang med en grundig kartlegging, er det hensiktsmessig å gå en runde i bygget for å planlegge en «løype» på den aktuelle skolen. Det er lurt å starte utendørs fra parkeringsplass og frem til inngangsparti og så gå videre inn i bygget. Utstyret som brukes vil avhenge av hvilket detaljeringsnivå man ønsker for kartleggingen, og kompetansen til den som kartlegger.
Utstyr i kartlegging er ofte:
- tegninger
- tommestokk/ elektronisk avstandsmåler
- lys- lydmåler
- notatbok
- kamera/mobil
- fiskevekt (måling av åpningskraft dør)
- NCS måler (farger/luminanskontrast)
- evt. en sjekkliste/bestemt kartleggingsverktøy
Avhengig av hvilket kartleggingsverktøy man velger å ta i bruk, hvem som gjennomfører kartleggingen, eller hvilket nivå man velger å kartlegge på, vil det være behov for tegninger av bygningsanlegget (på papir eller iPad). På det kan man markere de områdene som må utbedres for å oppnå universelt utformede løsninger. Med nivå sikter vi til om man skal kartlegge alle avvik fra TEK 17, eller kun identifisere de viktigste feil og mangler som må utbedres. Dette er ikke spørsmål med eksakte svar. Det vil være behov for skjønnsmessige avveininger i forhold til de lokale forholdene, som for eksempel tykke murvegger eller lettvegger, eller bruk. Det er viktig at man får de nyeste plantegningene over skolen, som viser ombygginger eller nybygg, og uteområdet.
Et sett plantegninger i 1:100 (eller mindre), evt. nedskalert til A3 eller A4-format, vil være nyttig for å gi en oversikt over totalt areal, etasjer og type rom. For å kunne notere behov for utbedringer på et detaljert nivå vil tegninger i målestokk 1:50 være hensiktsmessig. Det kan også være lurt å bruke romnummer (som angir etasje) for å systematisere hvor det er behov for tiltak.
Sist faglig oppdatert 01. mars 2022