Her er ein enkel rettleier i fem steg som de kan bruke når de skal etablere eit ungdomsråd.

For at ungdomsrådet skal ha gjennomslagskraft, er det viktig med solid politisk forankring. Frå og med kommune- og fylkestingsvalet 2019 er kommunane og fylkeskommunane lovpålagde å ha eit ungdomsråd eller eit anna medverknadsorgan for ungdom. Dette gir ei politisk forankring på sentralt nivå.

Det er kommunestyret eller fylkestinget som bestemmer kor mange medlemmer ungdomsråd skal ha og som vel rådet. 

Kommunane og fylkeskommunane skal utarbeide rammevilkåra for ungdomsråda lokalt og regionalt.

Steg 1: Politisk forankring og rammevilkår

 

Rekruttering til ungdomsrådet varierer noko avhengig av om rådet er kommunalt eller fylkeskommunalt. Kommunale ungdomsråd rekrutterer gjerne medlemmer frå skolane, fritidsklubbar og frå lokale ungdomsorganisasjonar. Fylkeskommunale råd rekrutterer gjerne frå kommunane og frå regionale ungdomsorganisasjonar.

Det viktig at ungdommane får nødvendig informasjon om ungdomsrådet og om valprosessen i god tid. Informasjon bør omfatte

Det kan også vere lurt å oppmode til brei rekruttering, slik at medlemmene av ungdomsrådet representerer eit størst mogeleg mangfald av ungdom i kommunen eller fylket. 

Involvering av ungdom

Det er kommunestyret eller fylkestinget som vel ungdomsrådet. Det er mogeleg å involvere ungdom i framkant av valet, slik at ungdommane sjølv kjem med foreslag til medlemmer til rådet. I så fall blir forslaget lagt fram som ei innstilling til kommunestyret/fylkestinget. Dette kan vere viktig for å auke legitimiteten til ungdomsrådet i kommunen.

Eksempel på måtar å involvere ungdom ved rekruttering til ungdomsrådet:

Steg 2: Rekruttere medlemmer

 

Utgangspunktet er at alle som er ungdom kan foreslåast som medlem av rådet.

Men både dei som foreslår medlemmer til ungdomsrådet og koDet er kommunestyret/fylkestinget som vel medlemmene til ungdomsrådet. Kommunestyret og fylkestinget tek utgangspunkt i dei personane som er foreslått gjennom rekrutteringsprosessen, men kan også velje andre personar.mmunestyret/fylkestinget som formelt skal velje rådsmedlemmene, må tenke over samansettinga i rådet og kva ting dei må eller ikkje treng å ta omsyn til.

Krav til rådsmedlemmene
Steg 3: Val
Steg 4: Ungdomsrådet konstituerer seg

 

For at ungdomsråd skal vêrar i stand til å gjere ein god jobb, er opplæring heilt avgjerande. Opplæringa av medlemmene i ungdomsråd bør skje så raskt som mogeleg. Det er fordi ungdomsråd berre har ein virkeperiode på inntil to år. Nokre medlemmer er berre vald for eitt år.

Rådet bør få informasjon og opplæring, slik at medlemmene blir i stand til å vareta oppgåva som rådsmedlem. Kommuneloven og forskrifta om medverknadsordningsordningar innehelte ikkje avgjerder som gir rådet rett til ei bestemt opplæring. Kva for ei opplæring rådet skal få, blir dermed avgjorde i den enkelte kommunen.

Det er ofte behov for å gjenta opplæringa, og dessutan å gjennomføre opplæringa når ungdomsråd har behov for det, gjerne i direkte samanheng med konkrete saker.

Steg 5: Opplæring

 

Ungdomsrådet kan velje å arbeide etter ein plan som seier noko om kva arbeidsoppgåver rådet vil prioritere. Det er fint om det er mogeleg å involvere fleire ungdommar når ungdomsrådet skal lage ein slik plan. Da vil planen ha ei breiare forankring, og rådet kan arbeide målretta ut frå ønska til ungdommane i kommunen eller fylket.

Rådet kan hente innspel til ein slik plan for eksempel

Det er ungdomsråd sjølv som lagar planen.

Det er lurt om ungdomsrådet rapporterer kva dei har fått gjennomførd av det som står i planen. Dette kan rådet gjere i den årlege årsmeldinga dei skal lage til kommunestyret eller fylkestinget. I tillegg bør rapporteringa gjerast tilgjengeleg for ungdommane i kommunen eller fylket.

Steg 6: Utarbeide plan