Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle om søsken kan ha en så negativ innvirkning på hverandre eller har så store individuelle omsorgsbehov at de ikke bør bo sammen.

Selv om det kan være grunner til at søsken ikke bør flytte sammen, må vekten av disse alltid vurderes grundig opp mot søsknenes betydning for hverandre. Det må også vurderes om det kan iverksettes tiltak som gjør at de likevel kan bo sammen. Som nevnt over bør barnevernstjenesten sette et tidspunkt der de vurderer situasjonen på nytt.

Barn som ikke bor sammen med sine søsken kan engste seg mye for hverandre, og de ønsker som regel kontakt med hverandre. En god søskenrelasjon kan være en viktig beskyttelsesfaktor. God kontakt og følelsen av tilhørighet i barndommen kan medvirke til at søsken også har en nær relasjon i voksen alder.

Det må legges stor vekt på hvilke ønsker barnet har når det gjelder samvær med søsken, og når man planlegger hvordan samværene skal være. For mange barn i barnevernet har kontakten med søsken vært den mest betydningsfulle relasjonen. Barnevernstjenesten må bidra til at barn får mulighet til å bevare og bygge videre på søskenrelasjonen, dersom det vurderes at dette er til det beste for det enkelte barn.