Viktige elementer i en samarbeidsavtale
- Formålet med samarbeidet: Formålet kan gjerne framgå eksplisitt i samarbeidsavtalen: et helhetlig og likeverdig tilbud.
- Kommunenes økonomiske bidrag: Det varierer hvordan enkeltkommuners bidrag til drift av tilbudet fastsettes. En samarbeidsavtale bør klargjøre hvilke prinsipper som ligger til grunn for utregning av kommunens del av driftsutgifter og hvordan dette rent praktisk skal gjennomføres.
- Senterets plikt til å informere kommunene om driften: For å ivareta kommunen sitt ansvar for tilbudet, er det viktig at alle involverte kommuner har god kjennskap til både driften av senteret, samarbeidet med kommunene og særlige utfordringer i arbeidet. Avtalen kan gi konkret beskrivelse for hvordan involverte kommuner skal holdes orientert og hyppighet av dette.
- Kommunens plikt til å informere om tilbudet: Kommunen har en lovpålagt plikt til å aktivt informere om sine tjenester (kommuneloven § 4). Plikten omfatter informasjon om kommunens hjelpetilbud, inkludert senterets tilbud. Kommunens forpliktelser til å informere om sitt tilbud til utsatte for incest og seksuelle overgrep, både overfor innbyggerne generelt og ansatte i relevante tjenester i kommunen, bør derfor framgå eksplisitt i avtalen.
- Forpliktelser til samarbeid: Overgrepsutsatte kan behøve samordnet oppfølging, det forutsetter: hjelp fra senteret og nødvendig hjelp fra andre tjenester i den utsattes kommune. Det bør foreligge rutiner for hvordan tjenestene skal samarbeide i enkeltsaker.
- Samarbeid
- Samarbeid på tjenestenivå: Samarbeidsavtalen for drift av tilbudet bør omfatte overordnede forpliktelser for kommunens tjenester til å delta i samarbeid med senteret. Det kan for eksempel være regelmessige møter mellom tjenesteledere (barnevern, NAV, kommunalt psykisk helsevern) og senteret. Avtalen bør omfatte hvilke tjenester som skal delta i samarbeidet og hyppighet av møter.
- Rutiner for samarbeid i enkeltsaker: For å sikre overgrepsutsatte samordnet oppfølging, bør det foreligge rutiner for samarbeid i oppfølgingen av den enkelte bruker. Sentrale tjenester er for eksempel NAV, barnevern, kommunale helsetjenester, forebyggende innsatser, etc. Rutinene bør klargjøre hvilke instanser som skal bidra, konkret hva de er forpliktet til å bidra med, innenfor hvilke tidsfrister, og i ulike deler av et saksforløp.
- Mer om tverretatlig samarbeid: Rutinene kan gjerne være et vedlegg som det henvises til i samarbeidsavtalen mellom kommunene. Dette gir rom for at rutinene tilpasses de enkelte tjenestene, at ansatte i tjenester og senteret kan involveres bredt i utarbeidelse og revisjon av rutinene, samtidig som det sikrer at rutinene har formell legitimitet. Rutinene bør inngå i stillingsbeskrivelsene, både i de kommunale tjenestene og på senteret. Rutinene kan gjerne også omfatte konkret navn og kontaktinformasjon for kontaktpersoner på senteret og tjenestene i de ulike kommunene.
- Avtalevilkår
- hvordan og hvor ofte avtalen og samarbeidsrutinene skal evalueres underveis
- vilkår knyttet til oppsigelse av avtalen