Alle sentrene skal tilby enesamtaler til utsatte og pårørende. Alle sentrene skal gjøre seg kjent med Bufdir sine anbefalinger om innhold i samtaletilbudet og samtalene bør være basert på kunnskap om bearbeidende samtaler, traumebevisst omsorg og stabiliseringsarbeid.

Ved enesamtaler får en bruker snakke med en veileder med faglig kompetanse om sin egen historie og problematikk. Det er individuelt hvor ofte og hvor mange samtaler den enkelte har behov for. Omfang av samtaler vil også være avhengig av hvor i egen bearbeidingsprosess personen befinner seg. Samtalen er basert på dialog mellom brukeren og den ansatte, og det er alltid brukeren som styrer hvor mye som skal deles. En individuell samtale kan foregå på eller utenfor senteret, eller på telefon. Samtaler tilbys også til partnere eller andre nærstående.

Les mer om rammer for samtaletilbudet i kapitelet om rammer for samtaletilbudet.

Tilbudet ved sentrene er et supplement til det offentlige hjelpeapparatet, og skal ikke være til hinder for at brukeren benytter seg av nødvendig behandling i det offentlige helsevesenet. Sentrene skal hjelpe brukere med å ta kontakt med andre relevante (hjelpe-)tjenester. Dette kan for eksempel bety å følge brukere til møter med offentlige tjenester eller delta i ansvarsgrupper og samarbeidsmøter rundt brukeren.

Les mer utdypende om senterets rolle og samarbeid med andre tjenester i kapittelet om senterets rolle og samarbeid med andre.

Tilbudet bør inneholde selvhjelps- og samtalegrupper. I slike grupper møtes brukere for å dele tanker og erfaringer, og for å være til gjensidig støtte for hverandre. For mange er dette veien videre etter en periode med samtaler med faglig veileder. Medlemmene i selvhjelpsgruppen jobber med å endre egne uheldige mestringsstrategier for å lære bedre måter å håndtere situasjoner på. Gruppene bør settes sammen av de ansatte basert på kriterier som alder, problematikk og interesser. Alle deltakere bør få en individuell samtale med gruppeleder i forkant.

Relevante sosiale tilbud og aktiviteter bør utgjøre en del av tilbudet. Grupper bør settes sammen ut fra behovet til brukerne og andre faglige hensyn. Felles for gruppene er at de handler om måter å tilrettelegge for hjelp til selvhjelp. Eksempler på grupper er temamøter, musikkgruppe, kreativ gruppe og kroppsgruppe.

Hensikten med for eksempel temamøtene er at de skal gi kunnskap og innsikt om emner knyttet til seksuelle overgrep. I etterkant av temakveldene kan det bli invitert til en åpen samtalegruppe hvor man kan dele refleksjoner og egne erfaringer. Temakveldene kan være for utsatte, for pårørende og nærstående og/eller foresatte.

Foresattekurs kan for eksempel være en del av tilbudet. Dette er et tilbud til foresatte til barn og unge som har opplevd seksuelle overgrep. Kurset går over et gitt antall kurskvelder og inneholder kunnskap om reaksjoner på seksuelle overgrep, samt råd og veiledning til foresatte om hvordan de kan forstå og møte slike reaksjoner hos barn og unge.

Les mer om sosiale tilbud ved sentrene på noknorge.no.

Sentrene bør legge til rette for å ha et urorganisert tilbud, slik som åpent hus eller innomstikk. Noen sentre løser dette ved å ha åpent et bestemt antall timer i uken, mens det på andre sentre er mulig å sette i gang brukerstyrte aktiviteter. Noen sentre har også åpen lunsj en eller flere dager i uken.

Informasjon, undervisning og annen utadrettet virksomhet kan utgjøre en del av sentrenes aktiviteter, men må ikke gå ut over senterets primærtilbud til målgruppen.

Bufdir viser til disse punktene fra NokNorge sin faglige plattform om forebyggende arbeid:

• Sentrene har kompetanse på arbeid med overgrepsproblematikk, og skal dele av sin kunnskap for å bidra til et godt forebyggende opplysningsarbeid over hele landet.
• Sentre som driver forebyggende opplysningsarbeid rettet mot barn og unge, skal samarbeide om å lage likeverdige og kvalitetssikrede opplysningstilbud over hele landet, og utarbeide pedagogiske og didaktiske rammer for arbeidet.
• Sentre som driver med opplysningsarbeid rettet mot barn og ungdom i skoler, skal ha klare rutiner for samarbeid og oppfølging med gjeldende skole og helsesykepleier. Det er en forutsetning at trygge voksne, som helsesykepleier og kontaktlærer, er til stede under undervisning. Ved frafall av voksen fra skolen, vil det vurderes om undervisningen bør flyttes til ny dag.
• Opplysningsarbeid og undervisning rettet mot barn og unge krever barnefaglig kompetanse og undervisningskompetanse.
• Sentrene skal gjennomføre systematiske brukerevalueringer av opplysningsarbeidet

Det kan oppstå avdekking under eller etter undervisning. Dersom avdekking skjer skal eventuelle samtaler mellom elev(er) og ansatte fra senteret foregå sammen med en ansatt fra skolen (sosiallærer, helsesykepleier, miljøterapeut eller liknende). Dette er for å sikre trygghet for eleven og at noen de kjenner er tilstede. Hvis sentrene drar fra skolen umiddelbart etter endt undervisning, skal det sikres at de ansatte ved skolene som deltok under undervisningen er tilgjengelige for eventuelle samtaler.

Det bør utformes et skriv som skoler mottar i forkant av undervisning, slik at skolene vet hva som skal skje på undervisningen. Som alternativ kan det avholdes et avklaringsmøte i forkant av undervisningen. Et informasjonsskriv eller et avklaringsmøte bør omtale tema, hvem som skal undervise, hvem som skal følge undervisningen og eventuelt følge opp samtaler med barn i etterkant, og hvor ansvaret ligger hvis barn har behov for oppfølging i etterkant.

Det skal ikke være fulle undervisningsstillinger ved sentrene, men kombinasjonsstillinger. Dette sikrer at de som underviser ikke mister brukerkontakten. Undervisningsopplegget til sentrene kan være en god støtte og et supplement til lærerne sitt arbeid på dette området. Det anbefales at sentrene gjør seg kjent med læringsressursene nedenfor og viser til disse i sitt undervisningsopplegg.