1. Innledende kartlegging
I den første kontakt med personer som henvender seg til krisesenteret, er det viktig at du får oversikt over situasjonen. Du kan for eksempel spørre:
- Hva gjorde at du tar kontakt med krisesenteret akkurat nå?
- Hva skjedde, helt konkret?
- Hvem er du redd for?
- Hvorfor er du redd?
- Bor du sammen med noen eller alene?
- Har du barn? Hvor er barna nå?
- Har du dyr (kjæledyr/husdyr)?
- Hva frykter du kan skje hvis du drar hjem nå?
- Har du søkt hjelp på krisesenter tidligere?
- Hva ønsker du at krisesenteret skal hjelpe deg med?
Hvis den som henvender seg forteller om voldserfaringer, kan du gjøre en overordnet kartlegging.
2. Overordnet kartlegging av vold og trusler
Med utgangspunkt i det den utsatte forteller, kan du følge opp med mer konkrete spørsmål om vold og trusler for å få bedre oversikt over situasjonen:
- Hvem er voldsutøver? Er det en eller flere utøvere?
- Vet vedkommende at du søker hjelp på krisesenteret?
- Hva har skjedd?
- Har volden eskalert den siste tiden?
- Hvor skjer volden (kun i private settinger, eller også med andre til stede)?
- Hva frykter du i verste fall kan skje med deg?
- Har du vært rett for ditt eget liv?
- Har politiet vært involvert før eller nå? Kjenner politiet til volden?
- Vet du om voldsutøver(-ne) er tidligere anmeldt eller dømt for vold eller annen kriminalitet?
- Vet du om voldsutøver har brutt besøksforbud eller lignende?
- Hvis den utsatte har barn (som er med til krisesenteret eller ikke):
- Er det barn hos voldsutøver nå?
- Hva har barna opplevd (mot dem selv/mor/far)?
- Har voldsutøver ansvar for kjæledyr/husdyr nå?
- Opplever du at voldsutøver har psykiske problemer?
- Vet du om voldsutøver har tilgang til våpen?
- Er voldsutøver ruset under volden?
- Er det flere i familien som støtter bruken av vold?
I noen tilfeller kan det dreie seg om æresrelatert vold. Dette gjelder særlig hvis det i kartleggingen kommer fram at
- det er flere voldsutøvere
- volden støttes av flere i familien
- volden skjer fordi familien oppdager at ei kvinne har kjæreste
- volden skjer på grunn av den utsattes seksuelle orientering
- personen har blitt utsatt for sterk negativ sosial kontroll, (trusler om/press til) ekteskap, trusler om utstøtelse fra familien, trusler om å bli sendt til utlandet mot sin vilje
Les mer om utfordringer i kartlegging av æresrelatert vold og temaer i kartlegging av æresrelatert vold.
3. Systematisk kartlegging av vold og trusler
For å få en viss oversikt over volden brukeren har opplevd, kan du be den utsatte om å fortelle om
- den første voldsepisoden
- den verste
- den siste voldsepisoden
Etter dette kan du gjøre en mer systematisk kartlegging.
a) Om typer av vold
Spørsmålene nedenfor er ikke uttømmende.
Psykisk vold/trusler:
- Opplever du å få negative karakteristikker av deg som person?
- Opplever du latterliggjøring?
- Blir du tvunget til å gjøre ting du ikke liker?
- Prøver partner å isolere deg fra familien din? Venner? Skole/jobb?
- Truet med fysisk vold?
- Truet med kniv eller andre våpen?
- Skremmende oppførsel?
- Manipulering?
- Trusler om
- at utøvere(-e) skal skade barn/seg selv/ta sitt eget liv?
- å bli utstøtt av familien?
- å miste oppholdstillatelse/bli kastet ut av Norge?
- å miste kontakt med/omsorgen for barn?
- vold mot kjæledyr?
- å legge ut privat informasjon eller private bilder på nett?
- Tilpasser du deg utøver for å unngå konflikter/represalier?
- Drapstrusler?
Fysisk vold:
- Blitt kløpet, dyttet, holdt
- Blitt fiket til/slått
- Blitt sparket
- Tatt kvelertak
- Brukt kniv
- Slått med gjenstander
- Blåmerker eller andre skader etter vold
- Skader som krevde legebehandling/ hindret i å søke lege
Materiell vold:
- Har utøver ødelagt ting? Dine ting? Ting vedkommende visste har særlig verdi for deg?
- Holdt tilbake/ ødelagt viktige eiendeler som pass, vitnemål, førerkort, fødselsattest el l
Seksuell vold:
- Har du opplevd press/trusler eller tvang til seksuelle handlinger du ikke ønsket å gjøre?
- Har du opplevd press/trusler for å få sex?
- Har du opplevd tvang til sex/voldtekt?
Hvis den brukeren forteller om nylige seksuelle overgrep/ voldtekt, er det viktig å vurdere om brukeren skal henvises til overgrepsmottak for sporsikring.
Økonomisk vold:
- Ikke disponere egne midler/ bankkonto (lønn, stønad)?
- Kontroll over kodebrikke for bank
- Hvis du ikke har egen lønn/midler: Får du tilstrekkelig med penger til det du trenger?
- Er det tatt opp lån i ditt navn, som ikke var til deg?
- Er du blitt tvunget til å ta opp lån i ditt navn/ være kausjonist?
Digital vold:
Har du opplevd:
- kontroll av telefon, epost, bruk av sosiale medier
- misbruk av kontoer på sosiale medier
- publisering av private bilder/filmer
- avlytting/overvåking av telefon (for eksempel gjennom tvillingkort), nettbrett, PC
- sporing/overvåking gjennom digitale kommunikasjonsmidler/GPS-funksjoner
- identitetstyveri
- har andre kjennskap til dine passord?
Vold mot dyr:
- Har utøver(-ne) skadet kjæledyr eller husdyr?
-
På hvilken måte?
b) Om alvorlighetsgrad av volden
For å få en god forståelse av alvorlighetsgraden i volden, er det nyttig å vite om hva som har skjedd, hvordan den utsatte opplevde det og hva det har ført til for den utsatte.
- Når skjer volden? Hvor ofte?
- Har volden ført til at du har tilpasset deg/endret ditt liv?
- Har volden eskalert den siste tiden?
- Hvor skjer volden (kun i private settinger, eller også med andre til stede)?
- Hvilken voldsepisode opplevde du som den verste?
- Hva frykter du i verste fall kan skje med deg?
c) Om varighet av volden
- Når skjedde den første voldsepisoden?
- Når skjedde det sist?