For å hjelpe brukeren til å regulere følelser og være trygg, kan dere sammen utføre spesifikke teknikker. Bruk rolig stemme og demonstrer øvelsen, før dere gjør det sammen.
Tid: Spør om tid og sted. Hvor er vi nå? Hvilken dato og årstall er det?
Bruke kroppen for å roe ned: Prøv å krøll tærne, for deretter å strekke dem ut. Prøv å press fotsålene ned mot gulvet. Hvordan føltes det?
Puste: Forestill deg at du puster inn og drar pusten helt ned i føttene. Prøv å pust raskt inn gjennom nesen og langsomt ut gjennom munnen. Prøv flere ganger. Hvordan føltes det? Vi prøver noen ganger. Hvordan føltes det? Har du noen gang kjent etter hvordan det er å sukke? Vi prøver sammen. Hvordan føltes det?
Telle: Tenkehjernen er glad i tall. Kan du telle baklengs fra 20 og ned inni deg?
Grunne: Har du noen gang kjent etter hvordan underlaget bærer deg? Sett bena litt bestemt i bakken, stå med litt mellomrom mellom føttene, og svai litt med overkroppen. Vi kan merke hvordan tyngden flytter seg fra den ene foten til den andre, og at vi har kontakt med bakken. Har du lagt merke til hvordan det føles å holde fast i stolen? Hvis vi prøver det, hvordan kjennes det ut? Kan prøve å hvile ryggen mot en vegg? Hvordan føltes det?
Fokusere: Noen ganger kan man helt eller delvis miste kontakten med det som skjer her og nå. Da kan det være lurt å minne tenkehjernen på hvor den er, ved å se seg rundt på en bevisst, planmessig måte. For eksempel kan vi se etter rundinger, firkanter, det styggeste rundt oss eller det fineste rundt oss. Vi kan kommentere inni oss hva vi ser, eller vi kan telle dem. Prøv i fellesskap.
Sanse: En annen måte å kople på tenkehjernen, er å bevisst sanse noe. Man kan kjenne på en penn, en pigget ball, en bløt ting, en tung ting, man kan smake på en pastill eller lukte på kaffe. Prøv ut ting forskjellige ting i fellesskap.
Forestille seg et trygt sted/trygg person: Be brukeren om å tenke på et sted ute eller inne, forestilt eller ekte, som det er kun knyttet gode minner til. Be brukeren om å se for seg fargene på stedet, lytte til lydene, kjenne på luktene og så videre. Du kan også be den utsatte om å se for seg en trygg person som er glad i den utsatte. Be vedkommende om å se for seg denne personen og de gode øyeblikkene de har hatt eller kan ha sammen.
Selvinstruksjon: Brukeren kan trøste og roe seg selv ned. Etter en over- eller underaktivering kan brukeren si til seg selv: «nå er det over», «dette kommer til å ordne seg», «nå er jeg utenfor fare» eller «nå kan jeg gjøre ting annerledes». Å snakke slik til seg selv, inni seg eller høyt, kan kreve litt trening. Du kan prøve sammen med brukeren: Hvordan føles det hvis du sier inni deg at «nå er det over»?
På helsekompetanse.no kan du lære om stabiliseringsøvelser.