Samvær kunnskapsbasert retningslinje for vurdering av samværsordning ved omsorgsovertakelse

Formål med samvær

Formålet med samvær er å opprettholde og styrke relasjonen mellom barnet og foreldrene.

Det er et overordnet hensyn at samværsordningen etter omsorgsovertakelse skal være til barnets beste. Barn og foreldres rett til respekt for sitt familieliv er en grunnleggende menneskerett, og det er et klart utgangspunkt at det er best for barn å vokse opp i sin egen familie. Etter en omsorgsovertakelse er det derfor en målsetning at barn og foreldre skal kunne gjenforenes så snart det er til barnets beste.

Alle omsorgsovertakelser skal derfor i utgangspunktet anses som midlertidige. Barnevernstjenesten har plikt til aktivt å arbeide for at relasjonen mellom barn og foreldre opprettholdes og utvikles, slik at gjenforening kan være mulig. Samtidig skal barn ikke ha samvær som vil skade deres helse og utvikling, eller være en urimelig belastning (se mer om forhold som kan tilsi at det ikke skal være samvær). Barnevernstjenesten må gjøre konkrete vurderinger for hvert enkelt barn.

Også i de tilfellene hvor målet om å gjenforene barn og foreldre er oppgitt, må barnevernstjenesten legge til rette for samværsordning som bidrar til å opprettholde og styrke relasjonen mellom barnet og foreldre.

1. Forhold ved barnet

Barnevernstjenesten må kartlegge og dokumentere alle forhold ved barnet som kan ha betydning når samværsordning skal vurderes.

Barnevernstjenesten må kartlegge og dokumentere forhold ved barnet som kan ha betydning for samværsordningen. Dette er for eksempel:

barnets mening
alder og utviklingsstatus
helse
funksjonsnedsettelser
relasjon til foreldre
relasjon til søsken, besteforeldre og andre som står barnet nært
barnets hverdagsliv
kulturell, språklig og religiøs bakgrunn
barnets reaksjoner på samvær

Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?

Barnevernstjenesten må sørge for å ha oppdatert informasjon om forholdene ved barnet som kan ha betydning for samværsordningen. Når forhold ved barnet skal kartlegges og dokumenteres, må barnevernstjenesten sørge for at instanser med rett kompetanse bidrar med undersøkelser og vurderinger.

Barnevernstjenesten må kartlegge og dokumentere barnets ønsker og mening om samvær. Dette er avgjørende for å sikre barnets rett til medvirkning. Barnevernstjenesten må ta utgangspunkt i barnets mening når samværsordningen skal vurderes. Desto eldre barnet er, jo større vekt bør barnevernstjenesten legge på barnets egen mening. Når barnevernstjenesten skal innhente barnets mening er det ulike momenter som er viktige å kartlegge, som for eksempel:

hvordan barnet ønsker å medvirke
barnets mening om konkrete spørsmål i samværsordningen, som
- om barnet ønsker å ha samvær
- omfang av samværet
- tilretteleggingen av samværet
- hvordan det skal tas hensyn til språklig, kulturell og religiøs bakgrunn
- om det skal være tilsyn, og hvem som eventuelt skal føre tilsynet
- hvem andre enn foreldrene barnet skal ha samvær med
- om barnet ønsker andre former for kontakt enn samvær
- når og hvordan samværsordningen skal evalueres

Barneverntjenesten må begrunne og dokumentere særskilt situasjoner der barneverntjenesten ikke tar barnets meninger om samvær til følge. Dette kan for eksempel være hvis

barnet ikke ønsker samvær med foreldrene, og barnevernstjenesten mener at barnet likevel bør ha samvær. I slike tilfeller må barnevernstjenesten vurdere om det kan settes inn tiltak som kan hjelpe barnet til å gjennomføre samvær
barnets motvilje mot samvær er så sterk at det kan være en indikasjon på at samvær vil utsette barnet for en urimelig belastning
barnet ønsker samvær, og barneverntjenesten mener at det ikke er til barnets beste å ha samvær

Barnevernstjenesten må foreta en konkret vurdering av hva barnets alder og utviklingsstatus skal bety for samværsordningen. Barnevernstjenesten må være særlig oppmerksom på de aller minste barnas kapasitet og behov.

Med utgangspunkt i dette, bør barnevernstjenesten vurdere samvær opp mot

barnets egne meninger
plasseringens antatte varighet og eventuell plan for gjenforening
relasjonen og tilknytningen til foreldrene, søsken, andre som står barnet nært
barnets kapasitet til å opprettholde eller utvikle relasjonen til foreldrene, samtidig som barnet skal etablere en relasjon til sine nye omsorgspersoner
barnets behov for kontinuitet i daglige rutiner
hvordan omfanget av samvær kan påvirke barnets utvikling og trivsel
hvordan barnet kan utvikle sin språklige, kulturelle og religiøse tilhørighet
barnets behov for kontinuitet i relasjoner og en sammenhengende livshistorie

Når barnevernstjenesten vurderer barnets utvikling, er det viktig hvordan barnet fremstår her og nå og samtidig ta høyde for barnets utvikling på kort og lang sikt. Barnevernstjenesten må dokumentere sine vurderinger og begrunnelser. Temaer som kan være viktige i en slik kartlegging:

sosio-emosjonell fungering
kognitiv utvikling
fysisk utvikling
språkbeherskelse
identitetsutvikling, som for eksempel kulturell bakgrunn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

Det er viktig at Barnevernstjenesten kartlegger og dokumenterer om barnet har psykiske eller fysiske helseutfordringer som kan ha konsekvenser for omfang av samvær og tilrettelegging av samvær. Barneverntjenesten må samarbeide med helsetjenesten om slik kartlegging og dokumentasjon.

For barn med fysiske, nevropsykologiske og/eller kognitive funksjonsnedsettelser bør barnevernstjenesten vurdere om dette bør ha konsekvenser for samværsordningen, og om det er behov for særskilt tilrettelegging.

Barnevernstjenesten bør undersøke og vurdere om barnets relasjon til en eller begge foreldrene hemmer eller fremmer barnets utvikling og trivsel, og om det bør ha konsekvenser for samværsordningen.

Hvis relasjonen er slik at barnets helse og utvikling blir påvirket i negativ retning, må barnevernstjenesten vurdere om samvær kan medvirke til at barnet blir ytterligere skadelidende eller om det kan settes inn tiltak.

Barnevernstjenesten må også vurdere om det er behov for tilsyn, eller om det det er forhold i relasjonen som tilsier at det ikke skal være samvær.

Barnevernstjenesten må kartlegge barnets relasjoner til søsken, besteforeldre, annen familie, venner og andre som står barnet nært. Barneverntjenesten må vurdere hvem som kan være ressurser for barnet på kort og lang sikt gjennom samvær. Barnevernstjenesten bør legge stor vekt på barnets egne meninger om hvem barnet har en trygg relasjon til. Foreldrene kan også ha synspunkter på hvem som kan være ressurser for barnet.

Barneverntjenesten må vurdere om barnets reaksjoner og utsagn før, under og etter samvær kan ha betydning for samværsordningen. Barnevernstjenesten bør dokumentere sine observasjoner og vurderinger, og drøfte ulike måter å forstå barnets reaksjoner på, fordi:

reaksjonene til barnet kan være sammensatte og motstridende, og dermed vanskelige å tolke
følelsesmessige reaksjoner kan være knyttet til omsorgssvikten barnet har opplevd
følelsesmessige reaksjoner kan ha et kulturelt aspekt slik at uttrykksformene kan mistolkes
de voksne rundt barna kan tolke reaksjonene ulikt

Barneverntjenesten bør innhente synspunkter fra de som har omsorgen for barnet og andre som kjenner barnet godt, og vurdere om det er nødvendig å innhente en sakkyndig vurdering eller annen ekstern kompetanse.

Barnevernstjenesten må vurdere hvordan samvær (med foreldre og andre) kan tilpasses barnets hverdagsliv. Barnevernstjenesten må ta hensyn til barnets kapasitet og egne meninger om dette. Forhold i hverdagslivet som kan være relevante å kartlegge er:

omgang med familie og nettverk
omgang med venner
skolegang eller barnehage
fritidsaktiviteter
livssyns- og kulturaktiviteter
ferier

Barnevernstjenesten må kartlegge og dokumentere forhold ved barnets språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn som kan ha betydning for samværsordningen (anbefaling 7). Dette kan omfatte:

barnets morsmål og hverdagsspråket mellom barnet og foreldrene
om barnet har behov for tolk under samvær
viktige tradisjoner i familien, som feiringer, næring/håndverk, musikk, mat eller andre typer tradisjoner
barnets livssyn og om barnet deltar på religiøse samlinger, opplæring eller andre typer aktiviteter i regi av et trossamfunn
barnets mening om hvordan språklig, kulturell og religiøs bakgrunn skal tas hensyn til når samvær fastsettes

Kunnskapsgrunnlag

Beskrivelsen av kravet og hvordan dette kan gjennomføres i praksis, er utarbeidet hovedsakelig på bakgrunn av konsensus i ekspertgruppa og juridiske føringer.

Noe forskning og annen litteratur er likevel benyttet for å belyse hvilke forhold ved barnet som bør kartlegges før fastsettelse av samvær. Bufdir har søkt etter relevante retningslinjer og normerende produkter fra Norge og sammenlignbare land, og fant to relevante retningslinjer, noen håndbøker og noe annen relevant litteratur. Se søkestrategi og referanselisten under.

På bakgrunn av bredden i temaet var arbeidsgruppas vurdering at det var mindre relevant å søke etter systematiske oversikter eller enkeltstudier. To relevante kunnskapsoppsummeringer og noen enkeltstudier som arbeidsgruppa kjente til ble likevel benyttet i arbeidet. All litteratur som er benyttet er oppgitt i referanselisten under.

Ulike fora har også vært involvert i arbeidet og har kommet med innspill underveis. Se metodekapittelet for mer informasjon om disse foraene.

Ekspertgruppas vurdering

Ekspertgruppa har drøftet flere fordeler ved beskrivelsen av kravet og hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Barnevernstjenesten får konkrete råd om hva som kan være relevante forhold ved barnet når samværsordning skal vurderes. Dette kan bidra til en samværsordning som støtter barnets trivsel og utvikling, og at særskilte behov hos barnet blir tatt hensyn til. På sikt kan dette forebygge at barn under barnevernets omsorg utvikler problemer, noe som i et langtidsperspektiv kan begrense både negative individuelle konsekvenser og samfunnsmessige omkostninger. Beskrivelsen kan bidra til at barnevernstjenestene har mer lik praksis og at nemdene og domstolene får et bedre beslutningsgrunnlag.

Ekspertgruppa har også pekt på ulemper. Hvis denne beskrivelsen kun brukes som en sjekkliste, kan det motvirke målet om mer individuelle vurderinger. Hvilke forhold som er viktigst å vurdere nøye vil variere fra barn til barn. Å følge beskrivelsen krever god kompetanse og kanskje større arbeidsinnsats fra barnevernstjenesten i den enkelte sak. Det kan bli nødvendig med flere vurderinger fra sakkyndige. 

Ekspertgruppa vurdering er likevel at fordelene totalt sett oppveier ulempene.

Juridiske rammer

Saksbehandlingsrundskrivet kapittel 30 viser til Høyesteretts gjennomgang av praksis, og beskriver momenter ved barnet som bør vurderes når samvær skal fastsettes. Disse inkluderer

barnets sårbarhet og hvordan det påvirkes av kontakt med foreldrene. Dette kan inkludere en vurdering av barnets behov for stabilitet og kontinuitet i omsorgssituasjonen
barnets behov mer generelt og hvordan barnet klarer seg etter omsorgsovertakelsen
styrken i barnets tilknytning til sine biologiske foreldre
hensynet til at barnet får en trygg og god relasjon til fosterhjemmet, og at samlet belastning for fosterfamilien kan bli så stor at fosterhjemmet ikke klarer omsorgsoppgaven overfor barnet

Som et generelt utgangspunkt vil kravene til dokumentasjon og begrunnelse øke i takt med hvor inngripende tiltak det er snakk om.

Referanseliste

Boyle, C. (2015). What is the impact of birth family contact in adoption and long-term foster care? A systematic review. Child and Family Social Work, Volume 22, s. 22 – 33.
https://onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.1111/cfs.12236

Iyer, P., Boddy, J., Hammelsbeck, R., og Lynch-Huggins, S. (2020). Contact following placement in care, adoption, or special guardianship: implications for children and young people’s well-being. Evidence review. Nuffield Family Justice Observatory. https://www.nuffieldfjo.org.uk/wp-content/uploads/2021/05/nfjo_contact_well-being_report.pdf

Lehmann S, Havik O.E, Havik T, Heiervang E.R. (2013). Mental disorders in foster children: a study of prevalence, comorbidity and risk factors. Child Adolesc Psychiatry Ment Health, 2013 Nov 21;7(1):39. doi: 10.1186/1753-2000-7-39

Lindqvist, A. (2018). Barns erfarenheter av kontakt med ursprungsfamiljen efter placering i familjehem. [Examensarbete, Yrkeshögskolan Arcada]. Theseus. https://www.theseus.fi/bitstream/handle/10024/154713/Lindqvist_Alva.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Myndigheten for familjerett og foreldreskapsstød (2018). Riskbedömning i utredningar om vårdnad, boende och umgänge. Ett stöd för familjerättens handläggning. https://www.mfof.se/download/18.7a15f94516e8e25421b16003/1574867561918/riskbedomning-i-utredningar-om-vardnad-boende-umgande.pdf

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2015). Children’s attachment: attachment in children and young people who are adopted from care, in care or at high risk of going into care. NICE guideline [NG26]. National Institute for Health and Care Excellence. https://www.nice.org.uk/guidance/ng26

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2021). Looked-after children and young people. NICE guideline nr. 205. https://www.nice.org.uk/guidance/ng205

Proba (2017). Barn med minoritetsbakgrunn i fosterhjem. (Proba-rapport nr. 2017 – 03). Proba Samfunnsanalyse. https://proba.no/wp-content/uploads/barn_med_minoritetsbakgrunn_i_fosterhjem.pdf

Schofield, G. og Simmonds, J. (2008). The Child Placement Handbook - Research, Policy and Practice. London: British Association for Adoption and Fostering (BAAF).

Socialstyrelsen (2012). Håndbog om forældresamarbejde. Forældresamarbejde og - støtte ved anbringelser af børn og unge. Socialstyrelsen. https://bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00001785

Socialstyrelsen (2019). Håndbog for det gode anbringelsesforløb i familiepleje. (2.utg.). https://bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005003

Socialstyrelsen (2020). Barn i familjehem – umgänge med föräldrar och andra närstående. Kunskapsstöd för socialtjänstens bedömningar. Socialstyrelsen. https://bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00004861

Socialstyrelsen (2020). Placerade barn och unga – handbok för socialtjänsten. https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/handbocker/2020-3-6640.pdf

Stang, E. Gording og Baugerud, G. (2018). Samvær etter omsorgsovertakelse – en barnefaglig og juridisk utredning. (OsloMet rapport 10/2018). OsloMet. https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/612/133

Rettskilder

Bufdir (2022). Saksbehandlingsrundskrivet – Retningslinjer for barnevernstjenestens saksbehandling. (08/2022) https://ny.bufdir.no/contentassets/ed7a489b2fbf4c808e4637c037e51450/saksbehandlingsrundskrivet.pdf

Prop. 133 L (2020–2021). Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven. Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/f325e4de00fb472f85a7a2b94124f531/no/pdfs/prp202020210133000dddpdfs.pdf

2. Forhold ved foreldrene

Barnevernstjenesten må kartlegge og dokumentere forhold ved foreldrene som kan ha betydning for samværsordningen.

Barnevernstjenesten må kartlegge og dokumentere forhold ved foreldrene som kan ha betydning for samværsordningen, som for eksempel:

deres ønsker og mening om samvær
deres relasjon til barnet
deres ressurser og utfordringer
deres livssituasjon
deres språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn

Barnevernstjenesten bør innhente begge foreldres synspunkter, også når de ikke bor sammen. Dette gjelder også hvis en forelder oppholder seg i et annet land.

Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?

Barnevernstjenesten må kartlegge og dokumentere forhold ved foreldrene som kan ha betydning for vurderingen av samværsordning. Vurderingene må ta utgangspunkt i oppdatert informasjon. Barnevernstjenesten må sørge for at instanser og personer som har relevant informasjon og/eller kompetanse, bidrar med opplysninger og vurderinger.

Barnevernstjenesten må legge til rette for å involvere foreldrene når samværsordningen vurderes (anbefaling 3). Barnevernstjenesten bør så langt råd er kartlegge og dokumentere foreldrenes mening om for eksempel:

hvis de har flere barn, om det skal være samvær samlet eller hver for seg
egne ressurser og utfordringer for å gjennomføre gode samvær
omfang av samvær (anbefaling 4)
om foreldrene ønsker hjelp og veiledning i forbindelse med samvær (anbefaling 5)
sted og tilrettelegging av samvær (anbefaling 6)
feiringer, høytider eller andre begivenheter foreldrene i særlig grad ønsker at barnet skal kunne delta i (anbefaling 7)
hvordan det kan tas hensyn til språklig, kulturell og religiøs bakgrunn (anbefaling 7)
om det skal være tilsyn og evt. tilsynspersonens mandat (anbefaling 8)
andre nærstående som foreldrene mener at barnet bør ha samvær med (anbefaling 10)
hvordan og hvor ofte samværsordningen skal evalueres (anbefaling 11)

Barnevernstjenesten må innhente begge foreldres synspunkter, uavhengig av om de bor sammen. For foreldre som ikke har foreldreansvar, vil den faktiske tilknytningen mellom barnet og forelderen være avgjørende for om det skal være samvær. Barnevernstjenesten må derfor også kartlegge deres ønsker og meninger.

Barnevernstjenesten må foreta en konkret vurdering av hvordan foreldrenes relasjon til barnet kan ha betydning for samværsordningen.
Forhold som kan ha særlig betydning for relasjonen er:

barnets alder
kvaliteten på relasjonen
relasjonenes varighet
hvordan foreldrene selv beskriver sin relasjon til barnet

Barnevernstjenesten må kartlegge og dokumentere foreldrenes ressurser og utfordringer som kan ha betydning for samværsordningen. I undersøkelsen kan barnevernstjenesten innhente informasjon om dette hos relevante instanser og personer. Barnevernstjenesten bør også be foreldrene foreslå hvem som kan opplyse saken. Sentrale temaer i kartleggingen:

foreldrenes styrker og ressurser knyttet til samvær
årsaken til omsorgsovertakelsen. Vil de samme utfordringene være til stede under samvær?
om det har vært satt inn tiltak for å hjelpe og veilede foreldrene før omsorgsovertakelsen, og hvilke resultater tiltakene har hatt
foreldrenes forståelse av hva samvær er, og hva som kan være gode samvær for barnet
foreldrenes behov for hjelp og veiledning

Barnevernstjenesten bør kartlegge og dokumentere hvilke ressurser som finnes i foreldrenes nettverk og som kan bidra til gode samvær. Dette inkluderer hvem foreldrene mener kan bidra positivt i samværet og på hvilken måte foreldrene mener de kan bidra. Barnevernstjenesten må også være oppmerksomme på at personer i foreldrenes nettverk kan utgjøre en risiko for barnet, for eksempel hvis barnet er utsatt for trusler og represalier.

For barn som har tilknytning til flere land, kan det vesentligste nettverket være i andre land. Dersom barneverntjenesten trenger bistand til å innhente informasjon fra utenlandske myndigheter om nettverket, kan
Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996 kontaktes.

Barnevernstjenesten må kartlegge og dokumentere om foreldrenes fysiske og psykiske helse kan ha betydning for samværet. Denne kartleggingen omfatter også foreldrenes vurdering av egen helse. Det må tas hensyn til at foreldrene kan ha forbigående krisereaksjoner på grunn av omsorgsovertakelsen eller andre forhold.

Barnevernstjenesten må kartlegge og dokumentere forhold ved foreldrenes (familiens) språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn som kan ha betydning for samværsordningen (anbefaling 7). Forhold som kan ha betydning er:

mors/fars morsmål og hverdagsspråket mellom foreldrene og barnet
om foreldrene har behov for tolk under samvær
viktige tradisjoner i familien, som feiringer, næring/håndverk, musikk, mat eller andre typer tradisjoner
familiens livssyn og hvordan dette eventuelt kommer til uttrykk i religiøse høytider, i hverdagslivet eller i arrangementer/aktiviteter i regi av et trossamfunn eller en organisasjon
foreldrenes ønsker om/mening om hvordan språklig, kulturell og religiøs bakgrunn skal tas hensyn til i samværsordningen

Barnevernstjenesten må kartlegge og dokumentere om det er særlige forhold ved foreldrenes livssituasjon som kan ha betydning for samværsordningen. Aktuelle forhold kan være at foreldrene

oppholder seg på i institusjon/på sykehus/i fengsel
er uten fast bosted
har uavklart oppholdstillatelse i landet
oppholder seg i et annet land

Hvis en eller begge foreldre har vanlig bosted i et annet land, og det er behov for informasjon med betydning for samværsordningen fra myndighetene i vedkommende land, må barnevernstjenesten ta kontakt med Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996.

Kunnskapsgrunnlag 

Beskrivelsen av kravet og hvordan dette kan gjennomføres i praksis er utarbeidet hovedsakelig på bakgrunn av konsensus i ekspertgruppa og juridiske føringer.

Noe forskning og annen litteratur er likevel benyttet for å belyse hvilke forhold ved foreldrene som bør kartlegges før fastsettelse av samvær. Bufdir har søkt etter relevante retningslinjer og normerende produkter fra Norge og sammenlignbare land, og fant to relevante retningslinjer, noen håndbøker og noe annen relevant litteratur. Se søkestrategi og referanselisten under.

På bakgrunn av bredden i temaet var arbeidsgruppas vurdering at det var mindre relevant å søke etter systematiske oversikter eller enkeltstudier. Noen enkeltstudier og annen relevant litteratur som arbeidsgruppa kjente til ble likevel benyttet i arbeidet. All litteratur som er benyttet er oppgitt i referanselisten under.

Ulike fora har også vært involvert i arbeidet og har kommet med innspill underveis. Se metodekapittelet for mer informasjon om disse foraene.

Ekspertgruppas vurdering

Ekspertgruppa har drøftet flere fordeler ved beskrivelsen av kravet og hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Barnevernstjenesten får konkrete råd om hva som kan være relevante forhold hos foreldrene når samværsordningen skal tilrettelegges og evalueres. Beskrivelsen kan bidra til at barneverntjenestene har mer lik praksis og at nemdene og domstolene får et bedre beslutningsgrunnlag. Ekspertgruppen vurderer det også som vesentlig at dette kan føre til bedre ivaretakelse av retten til familieliv.

Ekspertgruppa har også pekt på ulemper. Hvis denne beskrivelsen kun brukes som en sjekkliste, kan det motvirke målet om mer individuelle vurderinger. Hvilke forhold som er viktigst å vurdere nøye vil variere fra sak til sak. Å følge det som står beskrevet krever god kompetanse og kan kreve større arbeidsinnsats fra barnevernstjenesten i den enkelte sak. Det er likevel sannsynlig at tiden og ressursene det kan ta å samle inn informasjonen barnevernstjenesten ikke allerede har om foreldrene er nyttig for å oppnå best mulig samvær for barn og foreldre.

Ekspertgruppa vurdering er at fordelene totalt sett oppveier ulempene.  

Juridiske rammer

Saksbehandlingsrundskrivet kapittel 30 viser til Høyesteretts gjennomgang av praksis, og beskriver momenter ved foreldrene som bør vurderes når samvær fastsettes. Disse inkluderer:

foreldrenes funksjon, inkludert eventuell begrenset samværskompetanse
bakgrunnen for omsorgsovertakelsen og foreldrenes utvikling i ettertid
kvaliteten på samværene og muligheten for å veilede foreldrene
om det er sterk konflikt mellom biologiske foreldre og barnevernet/fosterforeldrene, og om barna utsettes for lojalitetspress
om fosterforeldrene har et annet språk eller en annen kulturell bakgrunn enn de biologiske foreldrene

Referanseliste

Alvik, I. F. (2021). Samvær etter omsorgsovertakelse - en undersøkelse av praksis fra fylkesnemnder og lagmannsretter. (Skriftserie 2021 nr 4). OsloMet. https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/753/630

Boyle, C. (2015). What is the impact of birth family contact in adoption and long-term foster care? A systematic review. Child and Family Social Work, 22, 22 – 33. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.1111/cfs.12236

Cafass Cymru (2019). Children's Resistance or Refusal to spend time with a parent: practice Guidance. Cafass Cymru practice guidance. https://gov.wales/sites/default/files/publications/2019-08/cafcass-cymru-childrens-resistance-or-refusal-to-spending-time-with-a-parent-practice-guidance.pdf

Falch-Eriksen, A. (2016). Foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn, familievernets rolle for foreldre i krise, mestring og endring. (NOVA rapport nr 9/2016). Oslo Metropolitan University-OsloMet: NOVA. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/3463/NOVA-R9-16-Foreldre-som-er-fratatt-omsorgen-for-sine-barn.pdf?sequence=1

Gerdts-Andresen, T. (2020). Fastsettelse av samvær ved omsorgsovertakelse: En analyse av hvordan fylkesnemnda begrunner sin utmåling. Kritisk juss, 46(2), 125-153. https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.2387-4546-2020-02-05

Helsedirektoratet (2011). Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder. Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/gravide-i-lar/nasjonal-faglig-retningslinje-for-gravide-i-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder-2011

Hess, P. (2003). Visiting between children in care and their families: A look at current policy. National Resource Center for Foster Care & Permanency Planning. Hunter College School of Social Work. https://www.hunter.cuny.edu/socwork/nrcfcpp/downloads/visiting_report-10-29-03.pdf

Iyer, P., Boddy, J., Hammelsbeck, R., og Lynch-Huggins, S. (2020). Contact following placement in care, adoption, or special guardianship: implications for children and young people’s well-being. Evidence review. Nuffield Family Justice Observatory. https://www.nuffieldfjo.org.uk/wp-content/uploads/2021/05/nfjo_contact_well-being_report.pdf

Lindqvist, A. (2018). Barns erfarenheter av kontakt med ursprungsfamiljen efter placering i familjehem. [Examensarbete, Yrkeshögskolan Arcada]. Theseus. https://www.theseus.fi/bitstream/handle/10024/154713/Lindqvist_Alva.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Myndigheten for familjerett og foreldreskapsstød (2018). Riskbedömning i utredningar om vårdnad, boende och umgänge. Ett stöd för familjerättens handläggning. https://www.mfof.se/download/18.7a15f94516e8e25421b16003/1574867561918/riskbedomning-i-utredningar-om-vardnad-boende-umgande.pdf

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2015). Children’s attachment: attachment in children and young people who are adopted from care, in care or at high risk of going into care. NICE guideline [NG26]. National Institute for Health and Care Excellence. https://www.nice.org.uk/guidance/ng26

Schofield, G. og Simmonds, J. (2008). The Child Placement Handbook - Research, Policy and Practice. London: British Association for Adoption and Fostering (BAAF).

Socialstyrelsen (2020). Barn i familjehem – umgänge med föräldrar och andra närstående. Kunskapsstöd för socialtjänstens bedömningar. Socialstyrelsen. https://bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00004861

Socialstyrelsen (2012). Håndbog om forældresamarbejde. Forældresamarbejde og - støtte ved anbringelser af børn og unge. Socialstyrelsen. https://socialstyrelsen.dk/udgivelser/handbog-om-foraeldresamarbejde-foraeldresamarbejde-og-stotte-ved-anbringelser-af-born-og-unge/@@download/publication

Socialstyrelsen (2019). Håndbog for det gode anbringelsesforløb i familiepleje. (2.utg.). https://bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005003

Stang, E. Gording og Baugerud, G. (2018). Samvær etter omsorgsovertakelse – en barnefaglig og juridisk utredning. (OsloMet rapport 10/2018). OsloMet. https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/612/133

Tøssebro, J., Midjo, T., Paulsen, V. og Berg, B. (2014). Foreldre med kognitive vansker i møte med barnevernet. (Rapport 2014). NTNU Samfunnsforskning. https://samforsk.no/uploads/files/Publikasjoner/Foreldre-med-kognitive-vansker-WEB.pdf

Øverli, I. T. (2020). På utrygg grunn. Barnevernstjenestens arbeid med sikkerhet ved plassering. (OsloMet/NOVA rapport nr 10/2020). Oslo Metropolitan University-OsloMet: NOVA. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/3101/NOVA-Rapport-10-2020.pdf?sequence=1

Rettskilder

Bufdir (2022). Saksbehandlingsrundskrivet – Retningslinjer for barnevernstjenestens saksbehandling. (08/2022) https://ny.bufdir.no/contentassets/ed7a489b2fbf4c808e4637c037e51450/saksbehandlingsrundskrivet.pdf

Prop. 133 L (2020–2021). Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven. Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/f325e4de00fb472f85a7a2b94124f531/no/pdfs/prp202020210133000dddpdfs.pdf

3: Barnets og foreldrenes medvirkning og involvering

Barnevernstjenesten må aktivt involvere barnet og foreldrene når samværsordning vurderes. Barnets mening om samvær skal være utgangspunktet for vurderingen.

Barnevernstjenesten skal ta utgangspunkt i barnets mening når samværsordning vurderes. Barn som er i stand til å danne seg egne meninger, skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og ha mulighet til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter. Barnets mening skal tillegges vekt ut fra alder og modenhet, og ses opp mot barnets totale livssituasjon.

Barnevernstjenesten skal involvere foreldrene og invitere til dialog om samværsordningen.

Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?

Barnevernstjenesten må gi barnet informasjon om hva samvær er, og hvilke rettigheter barnet har. Konkret og tilpasset informasjon er avgjørende for at barnet skal kunne ta stilling til spørsmål om samværsordningen. Avhengig av alder og modenhet må barnet få informasjon om for eksempel:

sin egen rett til å medvirke og retten til å ikke si sin mening
retten til tillitsperson i kontakt med barnevernet
retten til en talsperson eller å snakke direkte til nemnda
muligheten for å delta i samtaleprosess
hvordan barnets mening vil inngå i beslutningsgrunnlaget for samvær
hvem som får vite hva barnet mener og når de får vite det
hvordan saksgangen ser ut og når beslutningen om samvær kommer

Når saken sendes til barneverns- og helsenemnda, skal det komme frem at barnet har fått informasjon om saken og om retten til å medvirke, og om barnet ønsker å ha samtale med nemnda (utenfor nemndsmøtet) eller være representert ved talsperson.
Barnets rett til medvirkning gjelder uavhengig av alder. Barnevernstjenesten må ha kompetanse på barnets medvirkning og legge til rette for at barnet kan medvirke på en måte som er tilpasset barnets alder og utvikling. Barnet har rett til å ikke gi uttrykk for noe synspunkt dersom det ikke ønsker det. Å gi uttrykk for sin mening kan i noen situasjoner oppleves som belastende for barnet. Barnevernstjenesten må også undersøke om det er forhold som gjør det vanskelig for barnet å si sin mening.
Barnevernstjenesten må vurdere om det er behov for særlig tilrettelegging for at barnet skal kunne uttrykke sin mening. Det kan i enkelte tilfeller være nødvendig å vurdere behovet for spisskompetanse som tjenesten selv ikke har, for å tolke barnets språk og uttrykk.

Dette kan gjelde

barn som ikke har norsk som morsmål. Er det behov for tolk?
sped- og småbarn
barn med lærevansker eller andre funksjonsnedsettelse

Når samværsordning vurderes, skal barnevernstjenesten dokumentere hvordan barnet har medvirket. Dette omfatter

barnets ønsker om hvordan og når det vil medvirke, eller at det ikke ønsker å uttale seg
barnets mening om konkrete spørsmål i samværsordningen
hvordan det er lagt til rette for at barnet fritt og trygt kunne gi utrykk for sin mening
hvilken vekt barnets mening er tillagt
hvordan barnets beste er vurdert

Når barnevernstjenesten vurderer hva som kan være en god samværsordning, skal barnets mening om samvær være utgangspunktet for vurderingen. Barnets mening skal tillegges vekt ut fra alder og modenhet. Hvis barnets ønsker om samvær ikke kan innfris, skal barnevernstjenesten forklare og dokumentere hvorfor det ikke er til barnets beste å følge barnets mening.

Når beslutningen om samvær er tatt, må barnevernstjenesten gi barnet tilpasset informasjon om hva som er bestemt og om hvordan barnets mening har blitt vektlagt. Barnet skal også løpende ha mulighet for å uttrykke sin mening om samværsordningen.

Barnevernstjenesten skal legge til rette for å involvere foreldrene og invitere til dialog før samvær skal fastsettes, også om foreldrene ikke bor sammen. Å involvere og å ha en dialog i denne fasen kan være svært krevende, i og med at foreldrene er motparter i barneverns- og helsenemndas behandling av omsorgsovertakelsen. Involvering og samarbeid med foreldrene kan forsøkes ivaretatt ved at foreldrene:

får tilstrekkelig og tilpasset informasjon om hva samvær er, og hvilke rettigheter de har
får mulighet til å gi uttrykk for sin mening og sine ønsker om samværsordningen før nemndsbehandlingen (anbefaling 2)
får orientering om hvilken informasjon som er gitt og til hvem
får tolk ved behov

Barnevernstjenesten må undersøke om det er forhold som gjør det vanskelig for foreldrene å si sin mening og om det er behov for særlig tilrettelegging for at foreldrene skal kunne gi uttrykk for sin mening.

Barneverntjenesten kan foreslå for barneverns- og helsenemnda at samværsordningen fastsettes gjennom samtaleprosess. Samtaleprosesser kan bidra til en mer gjensidig forståelse og at partene enes om løsninger.

Kunnskapsgrunnlag

Beskrivelsen av kravet og hvordan dette kan gjennomføres i praksis er utarbeidet på bakgrunn av forskning, konsensus i ekspertgruppa og relevante juridiske føringer.

På oppdrag fra Bufdir har FHI søkt etter relevante retningslinjer fra Norge og andre sammenlignbare land, som omhandler medvirkning i barnevernet. FHI identifiserte seks relevante retningslinjer om medvirkning i barnevernet. FHI vurdering var at alle disse retningslinjene hadde høy kvalitet. Arbeidsgruppen i Bufdir vurdering var at fire av disse retningslinjene var relevante for barns medvirkning og involvering av foreldrene ved vurdering av samværsordningen. Se referanselisten under for retningslinjene og notat fra FHI om søkestrategi og kvalitetsvurdering av retningslinjene. Se FHIs notat for mer informasjon om søket og kvalitetsvurderingen av retningslinjene.

I tillegg har har FHI søkt etter systematiske oversikter om medvirkning i barnevernet, på oppdrag fra Bufdir. FHI har identifiserte én relevant oversikt om barns medvirkning og én relevant om involvering av foreldre. FHI vurdering var at den metodiske kvaliteten til de to systematiske oversiktene var høy. Se mer om vurderingene i FHIs notat om søkestrategi for systematiske oversikter og kvalitetsvurdering (PDF). Begge disse systematiske oversiktene ble vurdert som relevante, men det er spesielt den systematiske oversikten som omhandler barnets medvirkning (Kennan et al. 2018) som inneholder relevant forskning. Se mer om de systematiske oversiktene under neste overskrift, "Kort oppsummering av forskningen".

Bufdir har i tillegg søkt etter relevante retningslinjer og normerende produkter fra Norge og sammenlignbare land som omhandler samvær, og fant noen håndbøker og noe annen relevant litteratur. Se søkestrategi og referanselisten under.

Noen relevante enkeltstudier og annen relevant litteratur som arbeidsgruppa kjente til ble i tillegg benyttet i arbeidet. All litteratur som er benyttet er oppgitt i referanselisten under.

Ulike fora har også vært involvert i arbeidet og har kommet med innspill underveis. Se metodekapittelet for mer informasjon om disse foraene.

Kort oppsummering av forskningen

Bufdir fant én systematisk kunnskapsoversikt om barns medvirkning. Kennan et al. 2018 ser på hvordan medvirkningsprosessene i barnevernet fungerer, med utgangspunkt i 20 enkeltstudier, og identifiserer fire tilnærminger: bruk av tillitspersoner («advocacy»), barns deltakelse på møter, «familievelferdskonferanser» og registrering av barns synspunkter. Forfatterne konkluderer med at barnets relasjon til saksbehandler har stor betydning, og at det er noe evidens for at å delta på møter styrker barnets medvirkning. De finner at «advocacy» har positiv effekt for barnets medbestemmelse. Det kan gi barn mot til å delta i en voksendominert beslutningsprosess, det kan redusere maktubalansen, det støtter barn til å delta i beslutningen, det kan ha særlig betydning for barn med funksjonsnedsettelser og det legger til rette for tilbakemelding til barnet.

Det ble identifisert en systematisk kunnskapsoversikt om involvering av foreldre, Isokuortti et al. 2020. Den fremhever særlig betydning av samarbeid og partnerskap med familien underveis i saken.

Ekspertgruppas vurdering

Ekspertgruppa har drøftet fordeler ved beskrivelsen av kravet og hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Å følge det som står beskrevet kan bidra til at barns mening står sentralt i beslutningsprosesser. Hvis barnevernstjenestens vurderinger avviker fra barnets mening, må dette begrunnes særskilt, noe som kan gi bedre rettssikkerhet for barnet.

Ekspertgruppa har også pekt på ulemper. Det kan være krevende å oppnå tillit hos barnet, å få barn til å gi utrykk for sin mening, og barn kan oppleve det som vanskelig å gi uttrykk for sin mening, hvis de opplever en lojalitetskonflikt. Barn kan også oppleve det som plagsomt å bli spurt om sin mening gjentatte ganger gjennom en sak.

Ekspertgruppa fremhever at involvering av foreldre er viktig også før samvær fastsettes, både fordi de har rett til å bli involvert i saken og fordi de normalt vil kjenne barnet godt. Ekspertgruppa pekte også på utfordringer knyttet til å involvere foreldre i denne prosessen. Det kan være krevende å etablere en god dialog med foreldrene, i en fase der de er motparter i saken om omsorgsovertakelse.

Ekspertgruppas vurdering er at fordelene totalt sett oppveier ulempene.

Juridiske rammer

Barns rett til medvirkning følger av Grunnloven § 104, FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen) artikkel 12, jf. FNs barnekomités generelle kommentar nr. 12 (2009) barnevernsloven § 1-4 og forskrift om medvirkning.

Ifølge barnevernsloven har et barn som er i stand til å danne seg egne meninger rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

I forskriften om medvirkning utdypes det blant annet hva som er formålet med medvirkningen og hva som skal til for er denne retten er oppfylt. I forskriften om medvirkning utdypes det blant annet hva som er formålet med medvirkningen og hva som skal til for er denne retten er oppfylt. Barn kan i møter med barnevernet gis anledning til å ha med seg en person som barnet har særlig tillitt til, slik at barnet lettere kan gi utrykk for sine synspunkter i egen sak. Dette gjelder i alle faser av barnevernssaken.

Etter barnevernsloven § 14-13 kan barneverns- og helsenemnda oppnevne en talsperson for barnet i saker som skal behandles for barneverns- og helsenemnda, for å sikre at barnet blir hørt. Barnets ønske om å få oppnevnt en talsperson skal tillegges stor vekt. Barneverntjenesten skal så tidlig som mulig under forberedelsen av saken informere barnet om muligheten til å få oppnevnt en egen talsperson. Det skal komme frem av saksdokumentene som blir sendt til barneverns- og helsenemnda om barnet ønsker talsperson.

I barnevernsloven § 1-9 heter det at barnevernet skal så langt som mulig samarbeide med både barn og foreldre og skal behandle dem med respekt og legge til rette for at barnets familie og nettverk involveres. Dette gjelder for alle stadier av en barnevernssak. Barnevernet må tilstrebe samarbeid i alle saker på en måte som er til barnets beste.

Når det gjelder involvering av foreldre følger det av Grunnloven og av internasjonale konvensjoner Norge er tilsluttet at barn og foreldre har en grunnleggende rett til familieliv. Barn og foreldre har som utgangspunkt rett til et familieliv, samvær og kontakt med hverandre. Dette følger av Grunnloven § 102, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8 og FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen) artikkel 16. Barns rett til familieliv er også vernet i barnevernsloven § 7-1.

Etter en omsorgsovertakelse ivaretas denne retten gjennom samvær, og det må legges til rette for at foreldrene i så stor grad som mulig kan medvirke ved planlegging og gjennomføring av samvær. Etter praksis i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) er det innfortolket i artikkel 8 krav til prosessuelle rettigheter, blant annet et krav til at foreldrene i tilstrekkelig grad involveres i beslutningsprosesser.

Etter forvaltningsloven (§ 2 bokstav e) er part i saken den «en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder». Barnets foreldre er part i sak om fastsettelse av samvær. Barn med partsrettigheter etter barnevernsloven § 12-3, vil også være parter i samværssaken. Et barn med partsrettigheter vil ha flere prosessuelle rettigheter enn barn uten, som rett på egen advokat i nemnda, tilgang til sakens dokumenter og møterett under nemndsbehandlingen.

Barnevernstjenesten skal bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste (tolkeloven § 6). I vurderingen av om bruk av tolk er nødvendig, skal det blant annet legges vekt på om samtalepartene kan kommunisere forsvarlig uten tolk og på sakens alvorlighet og karakter. Når barnevernstjenesten har plikt til å bruke tolk, skal det brukes kvalifisert tolk (tolkeloven § 7). Det kan være fremmøtetolking eller fjerntolking (tolkeloven § 8).

Referanseliste

Forandringsfabrikken (2021). Det handler om oss. 100 barn i alderen 7-18 år om samvær i barnevernet. https://bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005245

Havnen, K., Christiansen, Ø., Ljones, E.H., Lauritzen, C., Paulsen, V., Jarlby, F. & Vis, S. A. (2020). Å medvirke når barnevernet undersøker. Delrapport 5. Barnevernets undersøkelsesarbeid fra bekymring til beslutning. RKBU Nord, UiT Norges Arktiske Universitet. https://bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005143

Hestevik, C. Hillestad, Kirkehei, I., Evensen, L. Holtet (2021). Kunnskapsgrunnlaget for barn, unge og foreldres medvirkning i barnevernet: Vurdering av relevante systematiske oversikter. (2021). (FHI Notat). Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2021/kunnskapsgrunnlaget-for-barn-unge-og-foreldres-medvirkning-i-barnevernet-rapport-2021.pdf

Isokuortti, N., Aaltio, E., Laajasalo, T. & Barlow, J. (2020). Effectiveness of child protection practice models: a systematic review. Child Abuse & Neglect, 108 (2020), 104632. https://doi.org/10.1016/j.chiabu.2020.104632

Kennan, D., Brady, B. og Forkan, C. (2018). Supporting Children’s Participation in Decision Making: A Systematic Literature Review Exploring the Effectiveness of Participatory Processes. The British Journal of Social Work, 2018; 48(7), 1985-2002.  https://doi.org/10.1093/bjsw/bcx142

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2012). Social and emotional wellbeing: early years. Public health guideline [PH40]. National Institute for Health and Care Excellence. https://www.nice.org.uk/guidance/ph40

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2015). Children’s attachment: attachment in children and young people who are adopted from care, in care or at high risk of going into care. NICE guideline [NG26]. National Institute for Health and Care Excellence. https://www.nice.org.uk/guidance/ng26

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2016). Transition from children’s to adults’ services. NICE Quality standard [QS140]. National Institute for Health and Care Excellence. https://www.nice.org.uk/guidance/qs140

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2016). Transition from children’s to adults’ services for young people using health or social care services. NICE guideline [NG43]. National Institute for Health and Care Excellence . https://www.nice.org.uk/guidance/ng43

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2017). Child abuse and neglect. NICE guideline [NG76]. National Institute for Health and Care Excellence. https://www.nice.org.uk/guidance/ng76

Norsk Fosterhjemsforening (2020). Samværsguide. Norsk Fosterhjemsforening. https://www.fosterhjemsforening.no/wp-content/uploads/2020/08/Samv%C3%A6rsguiden.pdf

Organisasjon for barnevernsforeldre (OBF) (2016). Håndbok for barnevernsforeldre. https://barnevernsforeldrene.no/wp-content/uploads/2017/08/handbok2016.pdf

Petersen, Krogh S. (2018). Parents' experiences of child protection practice in Denmark. Child & Family Social Work, 23(4), 609 – 616. https://doi.org/10.1111/cfs.12451

Socialstyrelsen (2012). Håndbog om forældresamarbejde. Forældresamarbejde og - støtte ved anbringelser af børn og unge. Socialstyrelsen. https://socialstyrelsen.dk/udgivelser/handbog-om-foraeldresamarbejde-foraeldresamarbejde-og-stotte-ved-anbringelser-af-born-og-unge/@@download/publication

Socialstyrelsen (2019). Håndbog for det gode anbringelsesforløb i familiepleje. (2.utg.). https://bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005003

Socialstyrelsen (2020). Barn i familjehem – umgänge med föräldrar och andra närstående. Kunskapsstöd för socialtjänstens bedömningar. Socialstyrelsen. https://bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00004861

Stang, E. Gording og Baugerud, G. (2018). Samvær etter omsorgsovertakelse – en barnefaglig og juridisk utredning. (OsloMet rapport 10/2018). OsloMet. https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/612/133

Rettskilder

FNs Barnekomité (2009). Generell kommentar nr. 12 Retten til å bli hørt, CRC/C/GC/12.. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/barnets-rettigheter/generell-kommentar-12.pdf

Prop. 133 L (2020–2021).  Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven. Barne- og familiedepartementet.. Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/f325e4de00fb472f85a7a2b94124f531/no/pdfs/prp202020210133000dddpdfs.pdf

4: Omfang av samvær

Barnevernstjenesten må foreslå et omfang av samvær som ivaretar barnets beste og støtter opp under formålet om å opprettholde og styrke relasjonen mellom barnet og foreldrene.

Omfanget av samvær skal støtte opp under formålet om å opprettholde og styrke relasjonen mellom barnet og foreldrene. Det totale omfanget av samvær må fastsettes konkret og på grunnlag av en helhetsvurdering i hver enkelt sak. Barnets egen mening om samvær skal ha stor vekt, og må vurderes ut fra barnets alder og modenhet. Samværet skal alltid være tilpasset det enkelte barns behov, og det er et vilkår at samværet som fastsettes er til barnets beste. Så lenge målsettingen om gjenforening ikke er forlatt, må det legges opp til så mye samvær som mulig, uten at hensynet til barnets beste settes til side. Samvær skal ikke under noen omstendighet skade barnets helse og utvikling. Hensynet til barnets beste kan også gjøre at samværet må begrenses ut fra situasjonen her og nå, selv om den langsiktige målsettingen er tilbakeføring.

Omfanget må evalueres og justeres i takt med barnets utvikling, kapasitet og ønsker, og foreldrene og andre som skal ha samvær sin livssituasjon og kapasitet.

Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?

Når barnevernstjenesten skal foreslå omfang av samvær, må det tas hensyn til:

forhold ved barnet
forhold ved foreldrene

Barnevernstjenesten må også undersøke og vurdere forhold som:

barnets og foreldrenes mening
plasseringens antatte varighet
om foreldrene ønsker hjelp og veiledning
tilrettelegging av samvær
at barnet kan utvikle sin språklige, kulturelle og religiøse identitet/bakgrunn
om det er behov for tilsyn
hvem andre barnet skal/bør ha samvær med
om samværet er med foreldrene sammen eller hver for seg
om samværet med søsken skal være samlet eller hver for seg
at omfanget av det totale samvær er tilpasset barnets hverdagsliv
at barnet kan få en trygg og god relasjon til fosterhjemmet
om foreldre eller andre som skal/bør ha samvær med barnet oppholder seg i utlandet

Barnevernstjenesten må begrunne og dokumentere hvordan de ulike interessene er veid opp mot hverandre, inkludert hensynet til barnets beste og barnets og foreldrenes rett til familieliv.

Kunnskapsgrunnlag

Beskrivelsen av kravet og hvordan dette kan gjennomføres i praksis er utarbeidet hovedsakelig på bakgrunn av konsensus i ekspertgruppa og relevante juridiske føringer.

Noe forskning og annen litteratur er likevel benyttet for å belyse problemstillinger rundt omfang av samvær. Bufdir har søkt etter relevante retningslinjer og andre normerende produkter fra Norge og andre sammenlignbare land, og fant én relevant retningslinje, noen håndbøker og noe annen litteratur. Se søkestrategi og referanselisten under.

På bakgrunn av bredden i temaet var arbeidsgruppas vurdering at det var mindre relevant å søke etter systematiske oversikter eller enkeltstudier. En relevant systematisk oversikt og noen enkeltstudier som arbeidsgruppa kjente til ble likevel benyttet som informasjon. All litteratur som er benyttet er oppgitt i referanselisten under.

Ulike fora har også vært involvert i arbeidet og har kommet med innspill underveis. Se metodekapittelet for mer informasjon om disse foraene.

Ekspertgruppas vurdering

Ekspertgruppa har drøftet flere fordeler ved beskrivelsen av kravet og hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Barnevernstjenesten får konkrete råd om hvordan de kan kartlegge og vurdere forhold som bør ligge til grunn for samværets omfang, hvilke hensyn som bør ivaretas og hvilke momenter som bør inngå i samværsplanen. Ekspertgruppa fremhever at et samværsomfang som er individuelt tilpasset og basert på en helhetsvurdering blir mer dynamisk og tilpasset barnets og foreldrenes aktuelle situasjon og behov. Dette kan i et langtidsperspektiv begrense negative individuelle konsekvenser og samfunnsmessige omkostninger. 

Ekspertgruppa har også pekt på ulemper. Det kan være utfordrende å anbefale et omfang som er tilpasset det enkelte barn og deres foreldre, og som ivaretar hensynet til barnets beste og gjenforeningsmålsettingen. Ekspertgruppa trekker fram risikoen ved at det kan bli for mye, men også for lite samvær. Beskrivelsen av kravet og hvordan det kan gjennomføres i praksis, gir ikke et standardisert omfang for samvær, siden ekspertgruppa vurderte at det kan gå på bekostning av den individuelle vurderingen.

Ekspertgruppa vurdering er at fordelene totalt sett oppveier ulempene.  

Juridiske føringer 

Barnevernsloven § 7-1 gir ingen anvisning på hvor mye samvær det bør være mellom barn og foreldre etter en omsorgsovertakelse, men slår fast at barn og foreldre har rett til samvær med hverandre, hvis ikke annet er bestemt.

Ifølge barnevernsloven § 7-2 skal omfanget av samvær fastsettes etter en konkret vurdering. Det som det blant annet skal tas hensyn til er barnets behov for beskyttelse, barnets utvikling og barnets og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg. Barnevernslovens § 1-3 understreker også at samvær skal være til barnets beste.

Så lenge målsettingen om gjenforening ikke er oppgitt, må det fastsettes så mye samvær som det er mulig å gi, uten å tilsidesette hensynet til barnets beste.

Barnevernsloven § 7-6 beskriver at det ikke er automatikk i at målet om gjenforening bortfaller, selv om samværene begrenses sterkt eller faller bort. Barnevernstjenesten må med jevne mellomrom undersøke om omstendighetene har endret seg, og vurdere hvilken betydning dette i så fall skal få for samværet.

Referanseliste 

BFD (2020). Informasjonsskriv om behandlingen av barnevernssaker - nye avgjørelser fra Høyesterett. Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/f29d37d4e9e04d8891693415c19e411c/informasjonsskriv-om-barnevernssaker---nye-retningslinjer-fra-hoyesteretts-om-saksbehandling.pdf

Boyle, C. (2015). What is the impact of birth family contact in adoption and long-term foster care? A systematic review. Child and Family Social Work, 22, 22 – 33. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.1111/cfs.12236

Forandringsfabrikken (2021). Det handler om oss. 100 barn i alderen 7-18 år om samvær i barnevernet. https://bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005245

Iyer, P., Boddy, J., Hammelsbeck, R., og Lynch-Huggins, S. (2020). Contact following placement in care, adoption, or special guardianship: implications for children and young people’s well-being. Evidence review. Nuffield Family Justice Observatory. https://www.nuffieldfjo.org.uk/wp-content/uploads/2021/05/nfjo_contact_well-being_report.pdf

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2021). Looked-after children and young people. NICE guideline [NG205]. National Institute of Health and Care Excellence. https://www.nice.org.uk/guidance/ng205

Norges institusjon for menneskerettigheter (2020). Hvorfor dømmes Norge i EMD? https://www.nhri.no/wp-content/uploads/2020/12/Rapport-hvorfor-dommes-norge-i-emd-web.pdf

Norsk Fosterhjemsforening (2020). Samværsguide. Norsk Fosterhjemsforening. https://www.fosterhjemsforening.no/wp-content/uploads/2020/08/Samv%C3%A6rsguiden.pdf

Socialstyrelsen (2012). Håndbog om forældresamarbejde. Forældresamarbejde og - støtte ved anbringelser af børn og unge. Socialstyrelsen. https://socialstyrelsen.dk/udgivelser/handbog-om-foraeldresamarbejde-foraeldresamarbejde-og-stotte-ved-anbringelser-af-born-og-unge/@@download/publication

Socialstyrelsen (2019). Håndbog for det gode anbringelsesforløb i familiepleje. (2.utg.). https://bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005003

Socialstyrelsen (2020). Barn i familjehem – umgänge med föräldrar och andra närstående. Kunskapsstöd för socialtjänstens bedömningar. Socialstyrelsen. https://bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00004861

Socialstyrelsen (2020). Placerade barn och unga – handbok för socialtjänsten. https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/handbocker/2020-3-6640.pdf

Stang, E. Gording og Baugerud, G. (2018). Samvær etter omsorgsovertakelse – en barnefaglig og juridisk utredning. (OsloMet rapport 10/2018). OsloMet. https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/612/133

Sundt, H. (2016). Fosterhjemshåndboka (7. utg.). Kommuneforlaget.

Sørensen, C. B. (2016). Barnevern og menneskerettighetene. Utredning til barnevernslovutvalget, 23. desember 2015, rev 20. juni 2016, NOU 2016:16 vedlegg 4
https://www.regjeringen.no/contentassets/53164b1e70954231b2a09d3fdec1888b/no/pdfs/nou201620160016000dddpdfs.pdf

Sørensen, C. B. (2020). Langvarige fosterhjemsplasseringer og forholdsmessighetskravet i EMK art. 8. Lov og rett, 59(2), 103-122. https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-3061-2020-02-04

Tøssebro, J., Midjo, T., Paulsen, V. og Berg, B. (2014). Foreldre med kognitive vansker i møte med barnevernet. (Rapport 2014). NTNU Samfunnsforskning. https://samforsk.no/uploads/files/Publikasjoner/Foreldre-med-kognitive-vansker-WEB.pdf

Øverli, I. T. (2020). På utrygg grunn. Barnevernstjenestens arbeid med sikkerhet ved plassering. (OsloMet/NOVA rapport nr 10/2020). Oslo Metropolitan University-OsloMet: NOVA. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/3101/NOVA-Rapport-10-2020.pdf?sequence=1

Rettskilder

Prop. 133 L (2020–2021). Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven. Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/f325e4de00fb472f85a7a2b94124f531/no/pdfs/prp202020210133000dddpdfs.pdf

5: Hjelp og veiledning til foreldre

Barnevernstjenesten skal tilby foreldrene hjelp og veiledning, slik at samvær bidrar til å opprettholde og styrke  relasjonen mellom barn og foreldrene.

Barnevernstjenesten må informere foreldre om at de kan få hjelp og veiledning til å forberede og gjennomføre samvær, og at slik hjelp er frivillig. Hjelpen og veiledningen bør basere seg på hva foreldrene selv mener de har behov for. Formålet kan være:

å legge til rette for en gjenforening
at samvær er tilpasset barnets kapasitet og behov
at relasjonen mellom barnet og foreldrene opprettholdes og utvikles
at foreldrene og barnet kan oppleve at de er betydningsfulle for hverandre

Barnevernstjenestens tilbud om hjelp og veiledning knyttet til samvær, skal være kontinuerlig og basert på fortløpende vurdering og dialog med foreldrene.

Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?

Foreldrene må få informasjon om hvilken hjelp og veiledning de kan få i forbindelse med samvær. Slik hjelp kan være:

praktisk og økonomisk hjelp til å gjennomføre samvær
veiledning til å gjennomføre gode samvær
hjelp til samarbeid med fosterforeldrene/barnevernsinstitusjon
hjelp til å bearbeide reaksjoner og følelser

Barnevernstjenesten, familievernet, BUP og andre kan bidra med hjelp og veiledning.

Når barnevernstjenesten skal undersøke hva slags hjelp og veiledning foreldrene trenger for å gjennomføre samvær, kan følgende forhold ha betydning:

årsak til omsorgsovertakelsen
foreldrenes reaksjoner på omsorgsovertakelsen
om foreldrene ønsker hjelp og veiledning
effekt av tidligere hjelpetiltak
konflikter mellom foreldrene
volds/aggresjons problemer
rusrelaterte vansker
psykiske vansker
kognitive vansker
psykososiale vansker
livssituasjon

Barnevernstjenesten bør snakke med foreldrene om oppfølging og hjelp når samværsordningen vurderes. Temaer i samtalen kan være:

formålet med hjelp og veiledning
avklare forventninger til hjelp og veiledning
foreldrenes mening om hva de har behov for relatert til samvær på kort og lang sikt
barnevernstjenestens mening om hva foreldrene har behov på kort og lang sikt
mulige konsekvenser av ikke å ta imot hjelp og veiledning

Kunnskapsgrunnlag

Beskrivelsen av kravet og hvordan dette kan gjennomføres i praksis er utarbeidet hovedsakelig på bakgrunn av konsensus i ekspertgruppa og juridiske føringer.

Noe forskning og annen litteratur er likevel benyttet for å belyse problemstillinger rundt hjelp og veiledning til foreldre om samvær. Bufdir har søkt systematisk etter relevante retningslinjer og andre normerende produkter fra Norge og andre sammenlignbare land, og fant to retningslinjer, to håndbøker og noe annen litteratur som belyser temaet. Se søkestrategi og referanselisten under.

På bakgrunn av bredden i temaet var arbeidsgruppas vurdering at det var mindre relevant å søke etter systematiske oversikter eller enkeltstudier. Det ble likevel benyttet en kunnskapsoppsummeringer og noen enkeltstudier som arbeidsgruppa i Bufdir kjente til og vurderte som relevante. All litteratur som er benyttet er oppgitt i referanselisten under.

Ulike fora har også vært involvert i arbeidet og har kommet med innspill underveis. Se metodekapittelet for mer informasjon om disse foraene.

Ekspertgruppas vurdering

Ekspertgruppa har drøftet flere fordeler ved beskrivelsen av kravet og hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Barnevernstjenesten får konkrete råd, slik at de kan vurdere hvordan foreldrene skal få tilbud om hjelp og veiledning i forbindelse med samvær, og om hjelp og veiledning til foreldrene har betydning for vurderingen av samværsordningen. Foreldrene kan dermed få bedre oppfylt sine rettigheter.  Dette kan bidra til at barn under barnevernets omsorg og deres foreldre opplever gode samvær og at formålet med samvær oppfylles. I et langtidsperspektiv kan dette begrense negative individuelle konsekvenser og samfunnsmessige omkostninger. 

Det ble også pekt på ulemper. Å følge det som står beskrevet krever kanskje større arbeidsinnsats fra barnevernstjenesten i den enkelte sak.

Ekspertgruppas vurdering er at fordelene totalt sett oppveier ulempene. 

Juridiske rammer  

Etter barnevernsloven § 8-3 andre ledd skal barnevernstjenesten følge opp foreldrene etter at vedtak om omsorgsovertakelse er iverksatt. Barnevernstjenesten skal videre følge med på foreldrenes situasjon og utvikling, og kort tid etter omsorgsovertakelsen kontakte foreldrene og gi dem tilbud om veiledning og oppfølging. Dersom foreldrene ønsker det, skal barnevernstjenesten som en del av oppfølgingen formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser

Ifølge barnevernsloven § 8-3 fjerde ledd skal barnevernstjenesten så snart som mulig etter at barneverns- og helsenemnda har truffet vedtak om omsorgsovertakelse utarbeide en plan for barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene. Planen skal blant annet beskrive barnets behov og eventuell oppfølging som kan bidra til at foreldrene kan få tilbake omsorgen for barnet.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har fastslått at myndighetene har en positiv plikt til å sette inn tiltak slik at gjenforening kan skje så snart som mulig, blant annet i Strand Lobben-saken (EMDN-2013-37283-2). Denne plikten inkluderer å tilrettelegge for at samvær har god kvalitet. Fungerer ikke samværene, må justeringer eller alternativer prøves, jf. Høyesteretts dom med referanse HR-2020-662-S. I samme dom understreker Høyesterett plikten til aktivt å følge opp den enkelte sak for å vurdere om det er grunnlag for å endre syn på tiltakene som er besluttet, inkludert samværstiltak og samværsordninger.

Forutsatt at det ikke er i strid med barnets beste, må barnevernstjenesten legge til rette for samvær selv om foreldre kan streve med å ta til seg hjelp og veiledning, jf. Høyesteretts dom med referanse HR-2021-474-A. Barnevernstjenesten har plikt til å utarbeide en plan for gjennomføring av samvær og kontakt (barnevernsloven § 7-6).

Referanseliste 

Boyle, C. (2015). What is the impact of birth family contact in adoption and long-term foster care? A systematic review. Child and Family Social Work, 22, 22 – 33. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.1111/cfs.12236

Forandringsfabrikken (2021). Det handler om oss. 100 barn i alderen 7-18 år om samvær i barnevernet. https://bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005245

Helsedirektoratet (2011). Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder. Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/gravide-i-lar/nasjonal-faglig-retningslinje-for-gravide-i-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder-2011

Iyer, P., Boddy, J., Hammelsbeck, R., og Lynch-Huggins, S. (2020). Contact following placement in care, adoption, or special guardianship: implications for children and young people’s well-being. Evidence review. Nuffield Family Justice Observatory. https://www.nuffieldfjo.org.uk/wp-content/uploads/2021/05/nfjo_contact_well-being_report.pdf

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2015). Children’s attachment: attachment in children and young people who are adopted from care, in care or at high risk of going into care. NICE guideline. National Institute for Health and Care Excellence. https://www.nice.org.uk/guidance/ng26