Et akuttvedtak innebærer at barnet må plasseres umiddelbart, jf. barnevernloven § 4-6 annet ledd. Barnet kan plassers hos slekt og nettverk, i beredskapshjem eller i institusjon. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har gitt en faglig veileder for akuttarbeid i det statlige barnevernet, som skal medvirke til en likeverdig og god praksis i akuttiltak.
Det er barnevernleder eller påtalemyndigheten som har kompetanse til å fatte vedtak i disse situasjonene og vedtaket kan fattes uten foreldrenes samtykke. Påtalemyndighetene skal kun fatte slikt vedtak utenom barneverntjenestens kontortid. Videre oppfølgning av vedtaket ligger til barneverntjenesten, herunder å vurdere om vedtaket skal omgjøres. I vurderingen skal det legges vekt på om barnet står i fare for å bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet. Vedtaket skal sendes fylkesnemnda umiddelbart etter at det er iverksatt, jf. barnevernloven § 7-22. Vedtaket skal godkjennes av fylkesnemnda innen 48 timer.
Foreldrene kan påklage vedtaket. Klagen skal sendes direkte til fylkesnemnda, jf. barnevernloven § 7-23. Dersom barneverntjenesten mottar en slik klage, tilsier veiledningsplikten i forvaltningsloven § 11 at barneverntjenesten umiddelbart skal informere foreldrene eller deres prosessfullmektige om at fylkesnemnda er riktig adressat for klagen. God forvaltningsskikk og sakens alvor tilsier også at barneverntjenesten selv umiddelbart bør videreformidle klagen til fylkesnemnda. Fylkesnemnda skal ta stilling til klagen innen en uke etter at den ble mottatt, jf. barnevernloven § 7-23.
Barneverntjenesten er forpliktet til å undersøke og vurdere muligheten for at barnet kan flytte til slekt eller nære nettverk. Dersom den akutte situasjonen bortfaller, skal barnet snarest tilbakeføres til hjemmet. Barneverntjenesten har et løpende oppfølgingsansvar i disse sakene og må til enhver tid vurdere om hjelpetiltak kan avhjelpe den akutte situasjonen.
Reglene gjelder tilsvarende for midlertidig omsorgsovertakelse av et nyfødt barn med hjemmel i barnevernloven § 4-9, jf. § 4-8 annet ledd annen setning.
Videre kan det treffes midlertidig akuttvedtak om å plassere barn i institusjon hvis det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende som følge av egen atferd, jf. barnevernloven § 4-25 annet ledd annet punktum, jf. § 4-24.
Er det truffet vedtak etter barnevernloven § 4-6 annet ledd, skal begjæring om tiltak som nevnt i barnevernloven § 7-11 sendes fylkesnemnda snarest, og senest innen seks uker, men innen to uker hvis det gjelder tiltak etter § 4-24, jf. barnevernloven § 4-6 fjerde ledd. Dersom dette ikke gjøres, vil vedtaket bortfalle. Vedtak som gjelder et barn som oppholder seg i Norge, men som har vanlig bosted i et annet land, jf. barnevernloven § 1-2, faller likevel ikke bort dersom barnevernstjenesten innen samme frist har fremmet anmodning til bostedsstaten om å treffe nødvendige beskyttelsestiltak, eller har fattet vedtak om å få overført jurisdiksjon til Norge etter lov om Haagkonvensjonen av 1996 § 5, jf. barnevernloven § 4-6 femte ledd.
Barn som står i fare for å bli utsatt for menneskehandel kan plasseres midlertidig i institusjon jf. barnevernloven § 4-29 første ledd. Barneverntjenestens frist for å sende begjæring som nevnt i barnevernloven § 7-11 til fylkesnemnda i denne type saker er to uker, jf. barnevernloven § 4-29 tredje ledd.
Dersom et barn er plassert utenfor hjemmet med foreldrenes samtykke, kan det treffes midlertidig vedtak om flytteforbud etter barnevernloven §§ 4-9, jf. 4-8 første ledd. Det er et vilkår at barnet kan bli vesentlig skadelidende om vedtaket ikke treffes og gjennomføres straks. Dersom det fattes et slikt vedtak, skal barneverntjenesten snarest og senest innen seks uker sende begjæring om tiltak som nevnt i barnevernloven § 7-11 til fylkesnemnda.
Av barnevernloven § 4-6 sjette ledd første punktum fremgår det at etter at det er truffet midlertidig vedtak i en akuttsituasjon, skal barneverntjenesten løpende følge med på barnets omsorgssituasjon og utvikling. Oppfølgingsplikten gjelder både frivillige hjelpetiltak etter første ledd og midlertidige vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet etter annet ledd. Oppfølgingsplikten innebærer at barneverntjenesten må innhente informasjon fra fosterforeldrene eller institusjonen der barnet er plassert og fra andre aktører som er involvert i barnets liv. Barneverntjenesten må snakke med og besøke barnet. I annet punktum fremgår det at barneverntjenesten skal vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak for barnet. Vurderinger av endringer eller ytterligere tiltak kan gjelde blant annet boforhold, samvær, oppfølgingen av barnet i det daglige, kontakt med andre tjenester, men også vurderinger av nye barneverntiltak.
Det følger av tredje punktum at barneverntjenesten også skal følge med på foreldrenes situasjon. Barneverntjenesten skal samarbeide med foreldrene og vurdere om situasjonen har endret seg etter vedtaket. Kort tid etter at vedtak er truffet skal barneverntjenesten kontakte foreldrene og tilby veiledning og oppfølging. Det er viktig at barneverntjenesten raskt gir informasjon om vedtaket og hvilke rettigheter foreldrene har. Videre må barneverntjenesten gi foreldrene informasjon om hvordan barnet har det, og samarbeide med foreldrene om gjennomføring av samvær. Barneverntjenesten bør ta initiativ til dialog med foreldrene hva slags veiledning og oppfølging som kan være aktuell og oppleves som nyttig. Dersom foreldrene ønsker det skal barneverntjenesten formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser. Aktuelle hjelpeinstanser kan for eksempel være familievernet, kommunale helse- og omsorgstjenester eller NAV.