Det følger av barnevernloven § 7-24 at fylkesnemndas vedtak kan bringes inn for tingretten av partene i fylkesnemndsaken.
Søksmål fra privat part skal rettes mot kommunen, jf. tvisteloven § 36-3 (3). Søksmål reises ved at det fremmes krav om rettslig prøving overfor fylkesnemnda som har truffet vedtaket, jf. tvisteloven § 36-2 (1). Fylkesnemnda skal straks sende kravet om rettslig overprøving og sakens dokumenter til domstolen. Dersom det er kommunen som reiser søksmål, må dette rettes mot de private parter i vedtaket. Det er kommunestyret som har søksmåls- og ankekompetanse på vegne av kommunen, og ordføreren er kommunens rettslige representant. Søksmål og ankekompetanse kan delegeres til barnevernsadministrasjonens leder. (Norsk Rettstiende 2008: 849).
Et barn som har partsrettigheter kan reise søksmål, jf. barnevernloven § 7-24 første ledd. Barn over 15 år har partsrettigheter og søksmålskompetanse, mens barn under 15 år kan bare reise sak hvis det følger av særskilt lovbestemmelse, jf. tvisteloven § 36-3 (2). Barn som er plassert grunnet alvorlige atferdsvansker og barn som kan være utsatt for menneskehandel skal alltid regnes som part, og kan selv kreve rettslig overprøving. Det er fylkesnemndsvedtaket som kan overprøves. Dette gjelder også fylkesnemndas vedtak i klagesaker over ulike akuttvedtak.
Fosterforeldre har ikke partsrettigheter, og kan ikke reise søksmål. I adopsjonssaker ivaretas fosterforeldrenes interesser av barnevernstjenesten, som kan bringe saken inn for domstolen for prøving. Forutsetningen er at barnevernstjenesten fortsatt mener at adopsjon vil være til barnets beste og at fosterforeldrene opprettholder søknaden. Det vil være opp til domstolen å vurdere om fylkesnemndas vedtak retter seg mot fosterforeldrene i den grad at disse også må anses å ha rettslig interesse i saken.
Fylkesnemndleders beslutning etter barnevernloven § 4-13 om å forlenge kommunens frist for å iverksette et vedtak om omsorgsovertakelse, kan ikke overprøves av tingretten. Avgjørelser som fylkesnemnda treffer som ledd i saksbehandlingen, som for eksempel bevisavskjæring, kan heller ikke overprøves særskilt. Fylkesnemndas beslutning om å avvise en sak kan allikevel bringes inn for tingretten. (Norsk Retstidende 1996: 1597).
Det er en forutsetning for rettslig overprøving at fylkesnemnda har tatt stilling til spørsmålet som partene ønsker at domstolene skal overprøve. Ved en omsorgsovertakelse kan domstolene kun prøve spørsmålet om plassering i et konkret fosterhjem dersom det er fremmet krav om dette fra partene i fylkesnemnda. Det må framgå av slutningen i vedtaket om kravet er tatt til følge eller ikke. En avgjørelse om plassering i nær familie kan domstolene kun overprøve dersom fylkesnemnda har tatt stilling til et slikt krav. (Norsk Retstidende 2011: 377).