Når politiet og barneverntjenesten samhandler i en akutt situasjon må etatene være bevisste på hva oppdraget innebærer for å kunne avklare rollefordeling. Oppdragenes art og formål vil påvirke rollefordelingen.
For eksempel kan politiets oppdrag være et ordensmessig oppdrag, etterforskning eller bistand til barnevernstjenesten. (Barnevernloven § 6-8). Barnevernstjenestens oppdrag kan for eksempel være å undersøke forholdene i hjemmet, samtaler med barn i barnehage/skole eller å yte bistand til politiet i deres oppdrag.
Etatene må ha fokus på at arbeidet som utføres kan påvirke og være relevant for den andre etaten. Både politiet og barnevernstjenesten må ha en bevisst tilnærming som ikke får negative virkninger for den andre etatens arbeid. Her må etatene involvere hverandre gjennom god kommunikasjon slik at etatene blir satt i stand til å forstå hva som er viktig for den andres mandat.
Når politiet er først på stedet bør de blant annet ta ta hensyn til følgende i forhold til barnevernstjenestens mandat:
- Trygge situasjonen for barnet.
- Skjerme barnet, for eksempel ved å ta barnet til side i eget rom.
- Tilkalle barnevernstjenesten, eventuelt barnevernstjenestens akuttberedskap (barnevernvakt eller lignende), umiddelbart.
Når barnevernstjenesten er først på stedet bør de ta blant annet ta hensyn til følgende for å ivareta politiets mandat:
- Trygge situasjonen mest mulig uten å starte samtale om det som har skjedd.
- Om mulig ta barnet til side i eget rom slik at de voksne ikke snakker med barnet om saken (for å forhindre påvirkning av hva barnet forteller).
- Om mulig forhindre at de voksne snakker om saken.
- Bevege seg minst mulig på adressen og berøre minst mulig for ikke å ødelegge spor.
Ved konkret mistanke om vold og seksuelle overgrep bør barnevernstjenesten umiddelbart snakke nærmere med politiet om hvilke særlige hensyn som bør tas.