Barnevernstjenesten bør samarbeide med barnet når det gjelder å lage rutiner for barnets egen sikkerhet. Barnet bør, om mulig, gjøres klar over hva trusselen går ut på og hvilken nytte de enkelte sikkerhetstiltakene har. Barnevernstjenesten bør diskutere ulike måter å ivareta sikkerheten på sammen med barnet. Dette kan handle om hvor barnet bør ferdes og ikke, bruk av sosiale medier, telefon, e-post og så videre.
Vurdering av sikkerhetstiltak bør skje i samråd med politiet. Mens politiets rolle kan være å informere barnet om hva det av hensyn til sikkerheten kan og ikke kan gjøre, kan barnevernstjenestens rolle være å forklare hvorfor det settes slike regler. Fosterforeldre eller institusjonen bør daglig hjelpe barnet til å håndtere de begrensningene som settes. Sikkerhetstiltakene må være en del av den daglige oppfølgingen av barnet, og inngå i det psykososiale arbeidet.
Viktige spørsmål i samtaler med barnet om sikkerhet:
- Hvilke trusler foreligger?
- Hvilke personer utgjør en trussel?
- Hvilke sikkerhetstiltak er det behov for? Hvordan kan barnet føle seg tryggere?
- Hvordan kan barnet bruke telefon og internett?
- Hvilke personer er det trygt å ha kontakt med?
- Hvem kan barnet fortelle sin historie til og hvem er det lurt ikke å fortelle noe til?
- Ønsker barnet fremtidig kontakt med sin familie? Eventuelt med hvem?