Opphold på mottak er frivillig. Barnet kan også bo privat hos familie eller bekjente. Dersom barnet ønsker å bo privat, sender UDI en melding om dette til barnevernstjenesten i kommunen der barnet skal bo.

Når barnevernstjenesten mottar melding om privat plassering for et barn, skal de undersøke omsorgssituasjonen for barnet. Barneverntjenesten bør være særlig oppmerksomme på barnets relasjon til familien/ den bekjente det ønsker å bo hos, og undersøke om det foreligger avtale om ekteskap med noen av familiemedlemmene. Noen enslige mindreårige opplever å bli grovt utnyttet av familie eller andre bekjente som de bosetter seg hos.

Dersom UDI innvilger oppholdstillatelse, vil barnet ha grunnlag for å bli bosatt med offentlig hjelp. Barn under 15 år blir kartlagt og bosatt av Bufetat. Barn og unge over 15 år og barn med følgepersoner blir bosatt av IMDi. Dersom barna oppholder seg ved asylmottaket, vil mottaket kartlegge dem for bosetting. Hvis barna er privatboende, må de sende en søknad om bosetting til IMDi hvor de fyller ut informasjon om seg selv. Det oppfordres om at kontaktperson/verge bistår barnet med søknaden. IMDi vil tildele en bosettingskommune etter de har mottatt kartleggingsinformasjonen. Enslige mindreårige som bor på omsorgssenter eller på et asylmottak vil automatisk få tildelt en bosettingskommune. Barn med følgepersoner og barn som er privatboende som har søkt om bosetting vil få tildelt en kommune av IMDi. Det er ingen klageadgang av bosettingsvedtaket jf. Integreringsloven 41. Etter barnet er bosatt, har kommunen ansvaret for bosettingen og integreringen.

Barneverntjenesten bør har tett dialog med IMDi i bosettingsprosessen av barnet når det er bekymring for barnets sikkerhet og ivaretagelse. Dersom barneverntjenesten er bekymret for tvangsekteskap, vold, negativ sosial kontroll eller utnyttelse der de befinner seg, kan det være hensiktsmessig at barnet flytter til en annen kommune. Barneverntjenesten bør dermed informere IMDi om bekymringene slik at barnet kan tildeles en bosettingskommune, som kan ivareta sikkerheten og oppfølgingsbehovet til barnet.

Dersom barnet får avslag på asylsøknaden, kan barnets advokat bistå med å klage på vedtaket. Utlendingsnemnda har ansvar for å behandle klagen, og kan omgjøre eller opprettholde Utlendingsdirektoratets vedtak.

Dersom Utlendingsnemnda avslår søknaden, er dette et endelig avslag. Det vil da ikke være mulig å klage igjen, men saken kan bringes inn for domstolene. Les mer om hvordan saken kan tas videre etter avslag fra Utlendingsnemda.