Barnevernstjenesten bør vurdere et forløp der de snakker med barnet før foreldrene blir gjort kjent med meldingen. Det er for å unngå at barnet skal bli utsatt for trusler og press fra foreldrene. Erfaring tilsier at den unge kan bli truet til å endre sin historie og forklaring dersom barnevernstjenesten først snakker med foreldrene.

Når barnevernstjenesten mottar en bekymringsmelding om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold eller tvangsekteskap, er det nødvendig at de gjør en umiddelbar vurdering av barnets situasjon. De må også vurdere om saken har en slik karakter at politiet bør involveres. I en slik innledende risikovurdering bør barnevernstjenesten særlig kartlegge:

• hva bakgrunnen for konflikten er, om den har den pågått over lang tid, om den
• har den eskalert og eventuelt hvorfor.
• om barnet utsettes for vold og hvilke typer vold.
• om barnet utsettes for et strengt kontrollregime som bryter med barnets rettigheter.
• barnets beskrivelse av patriarkalske og æreskulturelle verdier i familien.
• om noe barnet har gjort har ført til ærestap eller rykter om ærestap i familien og i miljøet (for eksempel at det er oppdaget at barnet har en kjæreste eller annen seksuell legning).
• om barnet frykter represalier eller straff.
• om barnet frykter å bli tatt med til utlandet.

I familier med en streng æreskultur kan det at barnevernstjenesten involverer seg i familiens indre og private anliggender påføre familien skam og ærestap.

Saker som i utgangspunktet ikke er akutte, kan endre karakter og bli akutte dersom det blir kjent for familie og bekjente at barnevernstjenesten undersøker familien. Barnet kan få skylden for at barnevernstjenesten har blitt kontaktet og kan bli utsatt for represalier.

Represalier kan bestå i at barnet blir truet til taushet, at foreldrene strammer inn kontrollen og/eller at barnet blir utsatt for vold. Barn med utenlandsk bakgrunn kan bli tatt med til utlandet i håp om at det skal lære barnet å oppføre seg bedre, eller barnet kan giftes bort eller etterlates der.

Det er viktig å forhindre at barnets situasjon forverres av at barnevernstjenesten griper inn. Derfor bør barnevernstjenesten etterstrebe en skånsom og effektiv behandling av bekymringsmeldinger hvor negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap er en dominerende problematikk.

Erfaring tilsier at den unge kan bli truet til å endre sin historie og forklaring dersom barnevernstjenesten først snakker med foreldrene. For å unngå at barnet skal bli utsatt for trusler og press fra foreldrene, bør barnevernstjenesten vurdere et forløp der de snakker med barnet før foreldrene blir gjort kjent med meldingen.

Les mer i kapittelet om adgang til å unnlate varsling av foreldre og gjøre unntak for partsinnsyn her.

Alle, også barnevernstjenesten, har plikt til å prøve å avverge visse former for alvorlige straffbare handlinger (straffeloven § 196). Dette kalles avvergeplikt. Det er straffbart med inntil ett år i fengsel hvis man unnlater å gripe inn.