Det er stor sannsynlighet for at barn som er utsatt for menneskehandel vil motsette seg hjelp fra barneverntjenesten eller andre myndigheter. Barnevernloven § 4-29 åpner for midlertidig plassering av barn i institusjon uten samtykke fra barnet, etter vedtak fra fylkesnemnda eller ved akuttvedtak fra barneverntjenestens leder eller påtalemyndigheten. Formålet med plasseringen er å ivareta barnets umiddelbare behov for beskyttelse og omsorg.

Plassering etter barnevernloven § 4-29 kan kun benyttes dersom det ikke er mulig å gi barnet tilstrekkelig beskyttelse med mindre inngripende tiltak. Dette innebærer at mindre inngripende tiltak må ha vært vurdert, men ikke funnet formålstjenlig før vedtak om plassering etter barnevernloven § 4-29 kan fattes.

Alder vil ofte være uavklart i menneskehandelsaker. Inntil alder er avklart er det tilstrekkelig at det foreligger grunn til å tro at personen er under 18 år, for å kunne fatte vedtak om plassering etter barnevernloven § 4-29.