En straffesak starter med etterforskning basert på en anmeldelse eller annen måte som politiet har fått kunnskap om det mulige straffbare forholdet. Politiet starter deretter etterforskning av straffesaken og avhører fornærmede, mistenkte samt eventuelle vitner. Dessuten undersøkes og sikres bevis, slik som dokumenter, elektroniske spor eller lignende. Politiet kan kreve at vitner og mistenkte i saken kommer for avhør.

Etterforskningen kan føre til at noen blir pågrepet og siktet i saken. Etterforskningen skal skape grunnlag for eventuell tiltale, eller henleggelse. Saken oversendes til politijurist for vurdering. Saken oversendes enten domstolene eller henlegges. Hvis påtalemyndigheten velger å reise tiltale, vil det bli en rettssak i tingretten. Hvis gjerningspersonen er under den kriminelle lavalderen, blir saken henlagt og oversendt til barnevernstjenesten. Barnevernets rolle og ansvar vil variere ut fra hvilken fase av straffesaken barnet befinner seg i. Ansvaret i de ulike fasene skisseres videre i retningslinjene.

Behandlingen av en straffesak kan ta tid. Lang ventetid kan oppleves som en belastning både for barn og verger. Lang ventetid har også resultert i at problematikken som barnet sliter med, har blitt forverret, og at ytterligere lovbrudd har blitt begått. I denne ventetiden er det viktig at barnevernstjenesten følger opp barnet.

I denne perioden må barnevernstjenesten vurdere forebyggende tiltak for å unngå at barnet begår flere lovbrudd. Les mer om forebyggende tiltak i retningslinjens kapittel 4. Ventetiden kan imidlertid være en så stor belastning i seg selv, at tiltakene ikke nødvendigvis får den ønskede effekt.

Det er nødvendig å fortløpende evalueringer og vurdering hvilket tiltak som er best egnet er nødvendig for å hjelpe barnet.

Jeg trenger å kjenne på mestringsfølelse, og at jeg er noe mer enn utageringen min og de kriminelle handlingene jeg gjør.

Barnet trenger hjelp til å forstå hva som har skjedd, og hva som skal skje videre i prosessen. Barnevernstjenesten har en viktig rolle når det gjelder å sikre at den unge forstår informasjonen som blir gitt, og kan hjelpe barnet til å tåle egne og andres reaksjoner i forbindelse med saken. Barnevernstjenesten må kunne gi støtte, samtidig poengtere overfor barnet alvoret i situasjonen.

Å være tilstede under avhør

I enkelte saker har politiet en plikt til å varsle barnevernstjenesten om etterforskning av unge personer. Når etterforskning setter i gang mot barn under 18 år, og saken ikke er av bagatellmessig art, skal politiet straks underrette barnevernstjenesten. Er barnet i institusjon skal også institusjonen underrettes ​.

Formålet med varslingen er at barnevernstjenesten skal kunne være til stede under avhør av barnet og kunne uttale seg før påtaleavgjørelsen. Dersom politiet henlegger saken, kan barnevernstjenesten likevel finne grunn til å gjennomføre en undersøkelse, og iverksette ulike hjelpetiltak eller begjære barnet plassert i institusjon med hjemmel i barnevernloven § 4-24.

Om pågripelse og fengsling

Barn under 18 år skal ikke pågripes med mindre det er særlig nødvendig ​. For personer under 16 år bør det i stedet for fengsling forsøkes andre tiltak, f.eks. midlertidig plassering i egnet institusjon under barnevernet, når det er adgang til det ​. Du kan lese mer om adgangen til å anvende barnevernsinstitusjon som varetekstsurrogat eller soningssurrogat kan du lese mer om i henholdsvis 8.1.1. og 7.2.1.

Blir det aktuelt å kreve fengsling av en person under 18 år, skal kommunens barnevernstjeneste om mulig underrettes om dette.

Behov for tett samarbeid i forkant av ilagt straffereaksjon

I forkant av at en eventuell straffereaksjon er ilagt, vil det være behov for tett samarbeid mellom barnevernstjenesten, konfliktråd og andre instanser. Barnevernstjenesten har en svært viktig rolle inn i gjennomføringen av straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Kriminalomsorgen er ansvarlig for å utarbeide en personundersøkelse for mindreårige. Kriminalomsorgen kan fungere som et bindeledd mellom barnevernstjenesten og Konfliktrådene i denne prosessen, dersom det skulle bli aktuelt med for eksempel ungdomsstraff som en straffereaksjon.

Når et barn under 18 år fengsels, skal påtalemyndigheten varsle barnevernstjenesten. Barnevernstjenesten har i utgangspunktet plikt til å møte i fengslingsmøtene.

Bernevernstjenestens møteplikt

Det er ikke avgjørende for møteplikten hvorvidt barnevernstjenesten kjenner det enkelte barnet på forhånd. Når påtalemyndigheten varsler om fengslingsmøte, etablerer det en plikt for barnevernstjenesten til å møte i ethvert fengslingsmøte.

I utgangspunktet gjelder møteplikten alle fengslingsmøter. Barnevernstjenesten kan ha tilegnet seg ytterligere kunnskap om barnet og dets behov i løpet av to uker, situasjonen for barnet kan være forverret, eller det kan ha kommet nye opplysninger om aktuelle tiltak.

Bakgrunnen for barnevernstjenestens plikt til å møte i fengslingsmøtene er å sikre at barnevernstjenesten raskt bringes i kontakt med barn som skal fengsles. I forarbeidende til barnevernloven er det presisert at bestemmelsen er ment å sikre at nødvendige undersøkelser gjøres, mulige varetektssurrogater vurderes, relevante tiltak iverksettes og at barnet får nødvendig oppfølging under varetekten. Hensikten er å sikre at barnevernets ansvar etter barnevernloven utøves selv om barnet er i politiets eller kriminalomsorgens varetekt.

Retten kan imidlertid gjøre unntak fra møteplikten dersom det åpenbart ikke er nødvendig at barnevernstjenesten er til stede utover det første fengslingsmøtet ​. Det kan for eksempel være hvis saken er tilstrekkelig opplyst etter det første fengslingsmøtet og barnet allerede får den hjelpen barnevernet har ansvar for å gi.

Det er viktig at barnevernstjenesten også er til stede under hovedforhandlingene i de mest alvorlige straffesakene. Dette er et viktig ledd i barnevernstjenestens oppfølging av barnet under straffegjennomføring/soning. Barnevernstjenesten vil i denne prosessen få viktig og bred innsikt i det som har skjedd, og hvordan barnet blir vurdert av andre instanser som for eksempel kriminalomsorgen, rettsakkyndige osv. Dette gir viktig informasjon til barnevernstjenesten som bidrar til å sette inn tiltak som er til barnets beste. En tilstedeværelse kan også være en viktig støtte, særlig for de barn som barnevernstjenesten har omsorgen for.

Barnevernets rolle i fengslingsmøter

Barnevernet skal utøve sitt ansvar selv om barnet er i politiets eller kriminalomsorgens varetekt. Når barnevernstjenesten er til stede på fengslingsmøtene, vil de kunne bistå dommeren med faglige vurderinger og råd, og dermed gi retten et bedre beslutningsgrunnlag.

I fengslingsmøtene skal barnevernstjenesten blant annet

• uttale seg om behovet for tiltak etter barnevernloven kapittel 4
• gi informasjon om det pågående arbeidet med å iverksette tiltak

I tillegg kan barnevernstjenesten gi retten en vurdering av om tiltak i barnevernet er aktuelt som alternativ til varetektsfengsling (varetektssurrogat).

Informasjon fra fengslingsmøtet om de straffbare handlingene som førte til varetektsfengslingen, er å anse som en bekymringsmelding som kan lede til nye undersøkelser når det er nødvendig.

Barnevernstjenesten vil kunne bistå dommeren med faglige vurderinger og råd og dermed gi retten et bedre beslutningsgrunnlag. Det er derfor viktig for barnets rettsikkerhet at barnevernstjenesten deltar i fengslingsmøtet. I tillegg vil barnevernstjenesten ha ansvar for å bistå barnet fremover. Dersom retten finner saken tilstrekkelig opplyst etter første fengslingsmøte, og barnet allerede får den hjelp barnevernet har ansvar for å gi, så kan formålet med bestemmelsen være oppfylt uten at barnevernstjenesten er til stede i alle fengslingsmøter ​.

Barnevernstjenesten har i tillegg til plikt til å delta i møtene, også en informasjonsplikt. Barnevernstjenesten har plikt til å uttale seg om behovet for tiltak etter barnevernloven kapittel 4 og gi informasjon om det arbeidet som pågår med å iverksette tiltak ​. Barnevernstjenesten kan også uttale seg om tiltak i barnevernet er aktuelt som varetektssurrogat.

I fengslingsmøtet er aktor i saken til stede. Barnet skal alltid ha forsvarer til stede i fengslingsmøtene. Les mer om barnets rett på forsvarer i punkt 2.4.1

Taushetsplikten i fengslingsmøter

annet ledd er ikke ment å utvide barnevernstjenestens adgang til å videreformidle taushetsbelagte opplysninger, men generelle opplysninger om mulige fremtidige tiltak vil ikke være taushetsbelagt informasjon. Utover dette reguleres forholdet til barnevernstjenestens taushetsplikt i tredje punktum, hvor det henvises til straffeprosesslovens bestemmelse om rettens adgang til å ta imot forklaring fra personer som har lovbestemt taushetsplikt.

Barnevernstjenesten kan som utgangspunkt ikke forklare seg i retten om taushetsbelagte opplysninger, slik som pågående tiltak fra barnevernet overfor barnet ​. Retten kan heller ikke ta imot slik forklaring fra et vitne dersom det krenker lovbestemt taushetsplikt, jf. straffeprosessloven § 118. Dette gjelder også i fengslingsmøter. Det innebærer at det må gis samtykke til fritak fra taushetsplikten. Slikt samtykke til fritak av taushetsplikten gis av fylkesmannen etter søknad. Ved rettslige avhør, slik som fengslingsmøter, er det retten som skal anmode om å løse barnevernstjenesten fra taushetsplikten. Ved forklaring til politiet er det politiet som må søke fritak for taushetsplikt.

Et fritak fra taushetsplikten kan bare nektes når opplysningene vil kunne utsette staten eller allmenne interesser for skade eller virke urimelig overfor den som har krav på hemmelighold. Barnevernstjenestens opplysninger om barnet og redegjørelse for aktuelle individuelle tiltak vil som regel være til barnets fordel, og det vil derfor sjelden være adgang å nekte fritak.

Opplysningene skal som regel meddeles retten og partene i møte for stengte dører og under pålegg om taushetsplikt.

Deltakelse i fengslingsmøte ved lengre reiseavstand

Hvor fengslingsmøtet gjennomføres avhenger av hvor den straffbare handlingen fant sted. Barnevernstjenesten bør prioritere å møte i fengslingsmøte på stedet der barnet oppholder seg, og må derfor i enkelte tilfeller regne med lengre reiseavstand til fengslingsmøtet. I noen fengsler er det mulighet for å gjennomføre fengslingsmøtet via videooverføring fra fengselet.

Dersom det er lang reisevei er det også mulig å delta på fengslingsmøte på telefon.