Å snakke om situasjonen, sammen med en trygg voksen, gir barnet mulighet til å formidle og bearbeide sin egen opplevelse. Dette kan ha en positiv effekt for barnet. Når du som voksen stiller spørsmål, viser det at du er interessert i hva barnet har opplevd, at du tar barnets erfaringer på alvor, og at du har kunnskap om vold. Dette kan hjelpe barnet til å sette ord på og reflektere over sitt liv og de vanskelige opplevelsene. Systematisk kartlegging er nødvendig for at du skal få oversikt over barnets situasjon, slik at oppfølgingen kan tilpasses det enkelte barn. Det er kun barnet selv som fullt og helt kan formidle sine egne erfaringer og oppfatninger.

Før du starter opp kartleggingen av barnet, kan du gjerne ha en samtale med forelder på krisesenteret. Det kan gi deg et bilde av hva (forelder tror) barnet har opplevd og hvordan mor eller far opplever at barnet reagerer på situasjonen. Samtidig kan barnet ha sin helt egen opplevelse av situasjonen, som kun barnet selv kan formidle deg.

Før du snakker med barnet alene, er det viktig at du informerer forelder godt. Det er foresatte som har omsorgsansvar for barnet, også under opphold på krisesenter. Oppfølging av barnet må foregå i dialog og samråd med foresatte.

Gjennomfør kartleggingen gradvis, hvor temaene er knyttet til

• hva du til enhver tid trenger informasjon om i oppfølgingen av barnet
• hva barnet ønsker å snakke om
• hvor godt du kjenner barnet

Start med åpne spørsmål og fortsett med oppfølgingsspørsmål som tar utgangspunkt i det barnet forteller:

• Jeg kjenner deg ikke, og derfor lurer jeg på ...
• Fortell meg slik at jeg kan forstå hva som skjedde ...
• Jeg vil gjerne høre mer om ...
• Forklar hvordan ...
• Bruk prinsipper for gode samtaler med barn.

Kartlegg på en alderstilpasset måte.

Vær systematisk, slik at du over tid har god oversikt (se temaer i forslag til kartleggingsskjema).

Forklar for barnet hvorfor du spør:

Jeg trenger å vite ..., og derfor skal jeg stille deg noen spørsmål. Hvis du lurer på noe, må du gjerne spørre meg..

Kartlegging, sammen med en trygg voksen, gir barnet mulighet til å formidle og bearbeide sin egen opplevelse av situasjonen. Dette kan ha en positiv effekt for barnet. Når du som voksen stiller spørsmål, viser det at du er interessert i hva barnet har opplevd, at du tar barnets erfaringer på alvor, og at du har kunnskap om vold. Dette kan hjelpe barnet til å sette ord på og reflektere over sitt liv og de vanskelige opplevelsene. Det barnet forteller om seg selv, om livet sitt og hva hun eller han har opplevd, kan være et utgangspunkt for nye samtaler.

Snakk med barnet om

• personlig informasjon (alder, søsken, evt. tidligere opphold)
• barnehage/skole
• hva barnet har opplevd (omfang og alvorlighetsgrad av volden)
• hvilke reaksjoner barnet har på volden/situasjonen
• sikkerhet
• hvilken oppfølging og hjelp barnet ønsker og trenger fra krisesenteret
• trivsel på krisesenteret
• har barnet allerede kontakt med eller behov for hjelp fra andre tjenester (barnevern, BUP, etc.)?
• nettverk og aktiviteter
• barnets ønsker og behov for oppfølging etter oppholdet

For å få et godt bilde av barns situasjon og hvilke reaksjoner de har utviklet knyttet til volden de har levd med, er det nødvendig å observere barnet. Dette kan særlig viktig for små barn som det kan være vanskelig å kartlegge gjennom samtaler. Du kan observere

• barnets egen lek
• samspill med søsken
• samspill med andre barn
• samspill med voldsutsatt forelder
• samspill med andre voksne

Foreldreveiledningsprogrammet International Child Development Program (ICDP) omfatter åtte elementer i samspill mellom barn og foreldre. Du kan benytte beskrivelsen av disse elementene som utgangspunkt for observasjon av barnet og samspillet mellom forelder og barn.

Noen barn kan ha vanskelig for å snakke om vanskelige erfaringer. Du kan be barnet om å tegne hendelser eller viktige ting hun eller han har opplevd. Du kan også bruke lek hvor barnet viser sine tanker og opplevelser.

I møte med små barn, kan det være vanskelig å bruke hovedsakelig samtaler i kartleggingen. Du må utfylle med for eksempel:

• Vær så mye som mulig sammen med barnet og mor/far
• Lek med barnet
• Observer barnets samspill med andre (forelder/søsken/andre barn og voksne)