Når den utsatte trenger tolk

Hvis personer som henvender seg til krisesenteret ikke behersker norsk språk tilstrekkelig til å forklare sin situasjon og forstå nødvendig informasjon, er det nødvendig med tolk.

Krisesenterloven § 3 pålegger kommunen å sørge for at brukerne får tilgang til kvalifisert tolk, når det er nødvendig for at de skal få et fullgodt krisesentertilbud. Kommunen skal sørge for at de har rutiner for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketjenester.

En forutsetning for et likeverdig tilbud er at den som henvender seg til krisesenteret kan formidle og fortelle om sin situasjon og forstår den informasjonen du gir. Språklige misforståelser kan få uheldige konsekvenser for brukeren.

Som ansatt må du vurdere om personen du skal snakke med har behov for en tolk. Mange behersker norsk eller engelsk tilstrekkelig for å gjennomføre samtaler. Personer som snakker dagligdags norsk, kan likevel ha behov for tolk i samtaler med sensitive og følelsesmessig vanskelige temaer. Det kan være vanskelig for brukeren å uttrykke seg på andre språk enn morsmålet sitt når brukeren er i krise.

Kravet om bruk av tolk i samtaler gjelder også urfolk og nasjonale minoriteter. Bestemmelsen gjelder også barn.

Når barn ikke forstår eller snakker norsk tilstrekkelig til å få utbytte av en samtale om sensitive temaer, er det nødvendig med tolk. Barnet skal kunne forstå informasjonen som gis, kunne formidle seg og bli forstått.

Krisesenterloven § 3 pålegger kommunen å sikre brukerne tilgang til kvalifisert tolk dersom dette er nødvendig for at de skal få et fullgodt tilbud. Kommunen skal også sørge for rutiner for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketjenester. Denne bestemmelsen gjelder også for barn.

Før tolkesamtalen

Ta en kort samtale med tolken på forhånd, for å avklare tolkens rolle, at barnet befinner seg på krisesenter og i en vanskelig livssituasjon, i tillegg til hva du ønsker med samtalen (formål). Understrek tolkeregler som:

Tolken skal kun gjengi det barnet og den voksne sier ord for ord.
Tolken skal ikke stille egne spørsmål til barnet.
Hvis barnet på eget initiativ snakker med tolken, skal det videreformidles til deg som ansatt.

Under samtalen

Plasser stolene slik at du har god øyekontakt med barnet.

Plasser gjerne tolken mellom deg og barnet i en trekant, for å nøytralisere asymmetrien i at det er overvekt voksne sammenlignet med barnet.

De fleste barn har ikke erfaring med samtaler med tolk. Det kan være en fordel i starten av samtalen at du går gjennom:

tolkens rolle
hvordan en samtale med tolk fungerer

Øv med barnet for å hjelpe det til å forstå tolkens rolle. Snakk om et enkelt tema, som for eksempel noe du vet barnet liker, et TV-program eller lignende

Ha øyekontakt med barnet både når du snakker og når tolken formidler.
Ha pauser i samtalen hvis det varer over tid.

Etter samtalen

Etter samtalen kan du vurdere:

Hadde tolken tilstrekkelig personlig egnethet og kvalifikasjoner til samtaler med barn?
Fungerte samtalen bra?
Vil det være en fordel med samme tolk i neste samtale?
Ser det ut til å være best for barnet med tolk tilstede eller med telefontolk?

Du bør alltid benytte profesjonell tolk i samtaler der brukeren har behov for tolk. Hvis informasjonen du trenger å formidle ikke er sensitiv, og tolk ikke er tilgjengelig, kan andre brukere hjelpe til med å oversette. Du skal ikke under noen omstendigheter bruke barn til å oversette informasjon til foreldre eller andre voksne på krisesenteret.

Krisesenteret bør ha en oversikt over tolketjenester, både når det gjelder tolk som møter opp (lokale tolketjenester) og telefon- /skjermtolk. På Tolkeportalen finner du et nasjonalt tolkeregister med oversikt over tolker og deres kvalifikasjoner.

Når du skal bestille tolk, er det flere hensyn å vurdere. Tolkens rolle er krevende, og som ansatt har du et ansvar for å legge til rette for god kvalitet i samtalene. Brukeren kan oppleve at det både er ubehagelig og utrygt å inkludere en tredje person i rommet eller på skjerm, i en sårbar situasjon. Derfor er det viktig at du prøver å få oversikt over brukerens preferanser og det kan være nyttig å involvere brukeren i vurderingen før tolk bestilles.

Fremmøtetolk

Hvis du skal bruke fremmøtetolk, er det viktig at du tar denne beslutningen i samråd med brukeren. Før samtalen kan du gi brukeren navnet på tolken. Dette kan bidra til at brukeren føler seg trygg og ivaretatt, og forhindre at det er noen brukeren kjenner. Fordelen med å benytte en oppmøtetolk er at tolken deltar i situasjonen og får del i nonverbal kommunikasjon.

Telefontolk

Det kan være en fordel å benytte en telefontolk med tanke på tilgjengelighet og økonomi. Å bruke telefontolk har også klare fordeler når det gjelder trygghet og sikkerhet. Tolken behøver ikke å kjenne brukerens identitet eller hvor brukeren befinner seg.

Skjermtolk

Skjermtolking innebærer at brukere og tolken kan se hverandre. Det gir tolken bedre mulighet til å få med seg nonverbal kommunikasjon og hva som skjer i rommet. Skype og andre teknologiske løsninger gjør det relativt enkelt å få til en samtale med skjermtolk.

Tolkens kjønn

Når temaet for samtalen er vold og krenkelser, kan brukeren ønske tolk med samme kjønn som seg selv. Dette kan være særlig viktig når du skal benytte oppmøtetolk.

Gruppetilhørighet

Brukeren kan tilhøre et lite miljø der mange kjenner hverandre. Tolken kan ha relasjoner til den voldsutsatte og/eller familien. Den voldsutsatte kan oppleve å bli stigmatisert fordi vedkommende søker hjelp på krisesenteret.

I enkelte flyktninggrupper kan det være politiske skillelinjer som kan ha betydning for brukerens tillit til tolken. Det kan være en fordel å bruke en tolk som snakker samme språk som brukeren, men som ikke har bakgrunn fra samme land.

Dialekter

Flere språk har dialekter som kan være ganske ulike. Derfor må du forsikre deg om at tolken behersker dialekten brukeren har. Dette gjelder for eksempel arabisk og kurdisk.

På imdi.no finner du flere nyttige tips når du skal bestille tolk

Det kan være utfordrende både for deg som ansatt og for brukeren å ha en samtale med en tolk. Da er det viktig at du er best mulig forberedt. Du bør informere tolken om retningslinjer for god tolkeskikk, som klargjør tolkens forpliktelser.

Før samtalen:

Forbered samtalen med tanke på tema og ordvalg
Samtaler med tolk tar vanligvis mer tid enn samtale uten. Sett av mer tid enn vanlig
Tydeliggjør tolkereglene og tolkens rolle i starten av samtalen. Understrek taushetsplikten.
Tolken er der kun for å tolke. Som ansatt er det din oppgave å avgrense tolkens arbeidsoppgave til nettopp dette

Under samtalen:

Snakk direkte til brukeren og ikke til tolken.
Bruk et enkelt og klart språk med korte setninger.
Unngå metaforer og språklige bilder, de kan være vanskelig å oversette
Aldri spør om tolkens mening om saken det snakkes om. Tolken skal være en nøytral part.
Husk at samtalen ofte handler om krevende temaer. Både brukeren, tolken og du kan ha behov for pause om samtalen varer lenger enn en time.
Pass på tiden og overhold avtalt tid. Tolken kan ha nye avtaler, men unngå hastverk under samtalen.

Etter samtalen

Ikke la tolken være alene med brukeren, hverken før eller etter samtalen.
Samtaler med voldutsatte kan inneholde emosjonelt belastende temaer. Det kan være nødvendig med en kort debrifing om tolkens belastninger og reaksjoner.
Hvis tolken ikke oppfører seg profesjonelt, bør du rapportere tilbake der tolken er bestilt.

Tolkene registrert i Tolkeportalen er forpliktet til å følge retningslinjer for god tolkeskikk. Taushetsplikt inngår i disse retningslinjene. Krisesenteret kan be tolken om å signere en egen taushetserklæring.

Døve, hørselshemmede og døvblinde kan også ha behov for tolk. Tolketjenesten er organisert i NAV-hjelpemiddelsentral i alle fylker. Oversikt og kontaktinformasjon finner du på nav.no.

Det er en viktig kompetanse i seg selv å kunne gjennomføre samtaler med tolk. Det er fordelaktig at den utsatte får mulighet til å uttrykke seg selv på eget morsmål når tematikken er vanskelig.

Sist faglig oppdatert 17. november 2023