Støtte og oppfølging av ansatte

Sørg for støtte og oppfølging av ansatte i etterkant av konfliktfylte situasjoner.

Ivareta ansattes helse og velbefinnende i etterkant av vanskelige og potensielt traumatiserende hendelser. Dette kan være uønskede hendelser med aggresjon, krenkelser, trusler, vold, personskader og bruk av fysisk tvang. Det er den ansatte selv som definerer om hendelsen har vært vanskelig/ krevende.

Det er viktig at du som leder ivaretar den ansatte i etterkant av vanskelige og potensielt traumatiserende hendelser. Ved alvorlige hendelser kan den umiddelbare og langsiktige ivaretakelsen av ansatte ha stor betydning for å:

normalisere ansattes krisereaksjoner
fremme god bearbeiding av hendelser
forebygge langvarig arbeidsfravær
fremme god helse

Det sentrale i den umiddelbare oppfølgingen er å skape stabilitet og trygghet for den utsatte og de involverte. Kollegaer som var/ er tilstede bør ivareta dette.

Ansatte som har vært i alvorlige hendelser eller potensielt traumatiserende situasjoner bør ikke reise hjem uten å ha snakket ut om situasjonen med kolleger. Om den utsatte har reist hjem bør en kollega kunne reise hjem til vedkommende.

Råd til umiddelbar oppfølging

Hjelp de involverte bort fra situasjonen og sørg for at de ikke er alene.
Vurder eventuelle fysiske skader og behov for medisinsk hjelp.
Kontakt pårørende eller gi den utsatte mulighet til å kontakte pårørende.
Lytt til de involverte dersom de har behov for å snakke. Hjelp gjerne til med å fylle inn eventuelle hull i hendelsesforløpet, men forsøk å unngå å legge opp til samtale om følelsesmessige sider ved det som har hendt. Dette kan forsterke minnene fra hendelsen.
Vær støttende, omsorgsfull og ta den utsatte og involverte på alvor.
Ledelsen bør vurdere å samle kollegiet for en gjennomgang med de som ikke var direkte involvert i hendelsen. Gi informasjon om hva som har hendt, hvem som har vært involvert, hva som har blitt gjort av hjelpeinstanser, og hva som planlegges av videre oppfølging.

Nærmeste leder og institusjonens beredskapsteam bør planlegge den videre oppfølgingen. Dette kan inkludere både individuelle og gruppebaserte tiltak.

Noen arbeidsplasser har etablert organisert kollegastøtteordning (KSO) som lavterskel støtte til medarbeidere ved kriser. Dere bør involvere KSO i oppfølgingen av potensielt traumatiserende hendelser. Vurder behovet for psykososial oppfølging, rett særlig oppmerksomhet mot tegn til engstelse, frykt og avvikende oppførsel (oppførsel som er uvanlig for personen).

Som leder bør du holde nær kontakt med involverte som ikke er i stand til å komme på jobb. Du bør gjøre følgende:

Oppfordre den ansatte til å ta kontakt med helsepersonell
Tilrettelegg arbeidssituasjonen slik at de involverte kommer raskt tilbake i arbeid. Dette kan redusere traumereaksjoner.
Involver helsepersonell dersom det er noen tvil om at dette er hensiktsmessig for den ansatte.
Vurder å gjennomføre støttesamtaler med ansatte og/eller psykologisk debrifing, basert på hendelsens alvorlighetsgrad og dens påvirkning på de ansatte.

Når det har oppstått alvorlige og uønskede hendelser kan det være hensiktsmessig at de direkte eller indirekte involverte gjennomfører en utvidet form for støttesamtale med en opplært fagperson. Vi oppfordrer til at dere samarbeider med for eksempel kommunalt kriseteam. Dette bør ikke foregå samme dag som hendelsen, men innen en uke.

Dere kan gjennomføre den utvidede støttesamtalen i grupper . Det anbefales et oppfølgingsmøte etter tre til seks uker Støttesamtalen kan inneholde følgende temaer:

gjennomgang av hendelsesforløp
refleksjoner,
Sanseinntrykk
reaksjoner
undervisning
råd

Dersom en ansatt har vanskeligheter for å komme tilbake til jobb etter en hendelse og gradert eller full sykemelding er aktuelt, bør den ansatte og nærmeste leder samarbeide med helsepersonell om tilbakevending til arbeid og tilrettelegging av arbeidssituasjon.

Når en ansatt kommer tilbake på jobb etter en potensielt traumatisk hendelse, bør enhetslederen og/eller KSO være oppmerksomme på om den ansatte preges av hendelsen og utrykker negative følger som engstelse, frykt, nedstemthet, selvbebreidelse, apati, tilbaketrekking, unngåelse eller tegn på søvnvansker. Dersom dette er tilfelle bør du oppfordre den ansatte til å søke hjelp hos helsepersonell.