Etisk refleksjon

Arbeid aktivt og kontinuerlig med etisk refleksjon.

I de ulike typer relasjoner vi inngår i handler det om hvem vi er og hvem vi bør være som profesjonsutøvere. Etikk handler om holdninger og verdier i praksis og hvorvidt vi uttrykker de verdiene i praksis. Etikk er ikke regler for hvordan ting skal gjøres, men måter å tenke om moralske spørsmål. Etisk refleksjon er en metode for å forsøke å besvare etiske spørsmål/ utfordringer/ dilemmaer.

Det er et lederansvar å legge til rette for at etiske refleksjoner gjennomføres jevnlig og systematisk i institusjonen. Ansatte bør bidra aktivt med å foreslå møteplasser og ta initiativ til aktuelle dilemmaer, utfordringer og spørsmål som kan gi grunnlag for etisk refleksjon.

Du blir bedre rustet til å møte etiske dilemma. Når du bruker refleksjon på en bevisst måte, er dette en læringsprosess som gjør deg bedre rustet til å møte etiske dilemma og situasjoner i hverdagen på en institusjon.

Du kan få økt bevissthet og håndtere utfordrende situasjoner på en bedre måte. Etisk refleksjon kan bidra til

økt bevissthet og bedre håndtering av utfordrende problemstillinger og situasjoner
å danne grunnlag for gode og reflekterte væremåter, handlinger og avgjørelser
å utvikle evnen til å ivareta barn og ansattes verdighet og
å realisere grunnleggende verdier som omsorg, trygghet og sikkerhet

Dere bør gjennomføre etiske drøftinger jevnlig og systematisk i institusjonen. Det kan være viktig å bruke etisk refleksjon når dere skal diskutere følgende:

om en avgjørelse var riktig eller ikke
når dere blir konfrontert med vanskelige verdivalg eller uforståelig personalatferd
situasjoner der det oppstår motstridende interesser

Foreslå møteplasser på institusjonen hvor dere drøfter utfordringer som dere opplever i hverdagen, for eksempel på personalmøter, fagdager ol. Dere kan også drøfte etiske dilemma sammen med ungdommen på for eksempel husmøter. Vurder om det er behov for at noen ansatte får opplæring i gjennomføring av etisk refleksjon.

I barnevernet som i mange andre yrker, er spørsmålene ofte hvordan vi bør handle, og hvordan vi bør være. For å kunne svare på slike spørsmål, er det noen andre spørsmål vi må finne svar på først.

Sjekklisten nedenfor tar utgangspunkt i at etisk refleksjon består i å forsøke å besvare en del etisk relevante spørsmål. I sjekklisten nedenfor er disse systematisert i 10 hovedspørsmål, dels med utgangspunkt i etisk teori.

Hva er (valg-)situasjonen/problemet (inkludert faglige aspekter)?
Hvem er de berørte partene (og på hvilke måter blir de berørt)?
Hva sier verdier og prinsipper jeg/vi er forpliktet av?
- Institusjonens verdier, retningslinjer, veiledere og faglige anbefalinger osv.
- Relevante konvensjoner, lover og forskrifter (barnekonvensjonen, barnevernloven, arbeidsmiljøloven, rettighetsforskriften etc.)
- Allmennetikken (rettferdighet, den gylne regel, ikke-skade-prinsippet, det kategoriske imperativ osv.)
Hva består det etiske dilemmaet/problemet i (verdikonflikten)?
Hvilke handlingsalternativer kan tenkes?
Hvilke konsekvenser kan vi forvente (av et handlingsvalg og generalisert som rutine)?
Hva er mine primære plikter, og overfor hva eller hvem (inkludert ny runde med spørsmål 3)?
Hva slags organisasjon blir vi, og hva slags person blir jeg hvis vi velger dette (hvilke egenskaper og verdier prioriterer vi)?
Alt tatt i betraktning: Hva bør vi gjøre og hvorfor (begrunnelse)?
Hvordan bør vi følge opp problemstillingen (inkludert reduksjon av eventuelle skadevirkninger)

_{Kilde: omarbeidet fra: Etikkhåndboka for kommunenes helse og omsorgstjenester, 2008, Tom Eide og Einar Odland}