Metoden «Familieråd» ble etablert i New Zealand i 1989. Siden har metoden spredt og utviklet seg på tvers av landegrenser og verdensdeler. På slutten av 1990-tallet kom familieråd til Skandinavia og Norge.
Prosjektet «Nasjonal satsing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge» ble gjennomført fra sommeren 2003 til høsten 2006, i regi av Barne- og likestillingsdepartementet.
Hovedkonklusjonen viste at:
Familieråd gir en overvekt av positive effekter også i forhold til tradisjonelle metoder. Familieråd vil ikke alltid kunne gi endelige løsninger på problemene, men det vil medvirke til å skape positive endringsprosesser som kan være fundamentale steg for dem det gjelder. (NOVA 18/06)
Departementet bestemte derfor at det skulle satses videre på familieråd i Norge. Det statlige barnevernet skulle legge til rette for at kommunene kunne ta i bruk arbeidsmetoden.
Siden 2007 har de fleste kommuner i Norge fått opplæring i metoden, og aktiviteten øker fra år til år. Det er gjennomført flere forskningsprosjekter, og Norge regnes som et foregangsland i videreutviklingen av familieråd. Det er politisk vilje for økt bruk av familieråd.
Les kunnskapsstatus om familieråd utgitt av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge på oppdrag fra Bufdir