For å fremme retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet, skal kommunene jobbe for at tjenester og tilbud for befolkningen generelt er tilgjengelig på lik linje for mennesker med nedsatt funksjonsevne, se CRPD artikkel 19 bokstav c.

Plikten i CRPD artikkel 19 til å sikre tilgjengelige tjenester og tilbud er gjennomført i norsk lov blant annet gjennom bestemmelser i likestillings- og diskrimineringsloven. Manglende generell og individuell tilrettelegging kan være diskriminering i strid med loven.

Tilgjengelighet er ett av de grunnleggende prinsippene i CRPD (artikkel 3 bokstav f). I norsk sammenheng understreker likestillings- og diskrimineringsloven at manglende tilgjengelighet kan være diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse. Loven pålegger blant annet kommunene å sikre universell utforming og individuell tilrettelegging for å sikre likestilling.  I CRPDs artikkel 9 vektlegges også rimelig tilrettelegging og personlig service på alle områder, så fremst det ikke innebærer en utilbørlig eller uforholdsmessig byrde.

Tilgjengelighet kan bety både universell utforming (generell tilgjengelighet) eller tilrettelegging for den enkelte (individuell tilgjengelighet). CRPD definerer "universell utforming" som utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester slik at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpasning og en spesiell utforming (artikkel 2 siste ledd).

Tilgjengelig informasjon og IKT
Tilgjengelig transport
Universell utforming og tilgjengelighet ved bygg og uteområder