Fosterhjem - samhandlingsforløp for barn som flytter i fosterhjem

Skriv ut veileder

Hva er samhandlingsforløpet for fosterhjem?

Dette samhandlingsforløpet starter når det er bestemt hvilket fosterhjem et barn skal flytte til, og avsluttes når alle tjenester som barnet skal ha, er etablert/reetablert. Samhandlingsforløpet gjelder flytting til ordinære kommunale fosterhjem.

Målet med samhandlingsforløpet er bedre og mer forutsigbar hjelp og støtte til saksbehandlerne i kommunens barnevernstjeneste og at barnet får en god opplevelse av flytteprosessen.

Samhandlingsforløpet skal også være en hjelp for barn som skal flytte i fosterhjem og sikre at barnet kan ha en god oversikt over alt som skjer når det skal flytte i fosterhjem. Samhandlingsforløpet gir også barnets foreldre, øvrige familie og slekt og fosterforeldrene en god oversikt over aktiviteter i forbindelse med en flytting.

Fase 1: Forberedelser

Forventningssamtale

Forventningssamtalen er en samtale mellom barnevernstjenesten i omsorgskommunen (kommunen som er ansvarlig for fosterhjemstiltaket enten som en frivillig plassering eller etter omsorgsovertakelse) og fosterforeldrene. Samtalen bør, så langt som mulig, gjennomføres før barnet flytter inn i fosterhjemmet.

Under forventningssamtalen snakker barnevernstjenesten i omsorgskommunen og fosterforeldrene om forventningene de har til hverandre. Barnevernstjenesten gjennomgår også fosterhjemsavtalen og gir fosterhjemmet den informasjonen hjemmet behøver, før barnet flytter inn.

I samtalen bør barneverntjenesten

gå gjennom et utkast til fosterhjemsavtalen sammen med fosterforeldrene og forklare hva hvert enkelt punkt i avtalen innebærer
informere fosterforeldrene om Bufetats rolle og ansvar i fosterhjemsarbeidet
informere om fosterhjemstjenesten i kommunen, hvis avtalen inngås med barneverntjenesten i Oslo kommune

For å sikre at fosterforeldrene får nødvendig informasjon om barnet og oppdraget som fosterhjem, bør du bruke Bufdirs sjekkliste over hvilken informasjon fosterhjemmet bør få før barnet flytter inn.

I samtalen bør barnevernstjenesten blant annet snakke om følgende tema:

forventningene fosterhjemmet og barnevernstjenesten har til hverandre
forholdet mellom barnevernstjenesten og fosterforeldrene
forholdet mellom barnets foreldre og fosterforeldrene
fosterhjemsavtalen
godtgjøring, utgiftsdekning, barnetrygd, etableringstilskudd, feriepenger og pensjon
avlastning og besøkshjem
veiledning og videreopplæring
informere fosterforeldrene om Bufetats rolle og ansvar i fosterhjemsarbeidet
informere om fosterhjemstjenesten i kommunen, hvis avtalen inngås med barnevernstjenesten i Oslo kommune
samarbeid med barnets barnehage, skole, advokat, og tilsynsperson og verge
plan for flytting til fosterhjemmet
innholdet i fosterbarnets rett til medvirkning og innflytelse
betydningen av at barnet tilhører en etnisk minoritet og ivaretakelse av barnets religion, livssyn, kultur, språk og etnisitet
regelverk og oppslagsverk som kan være til hjep for fosterforeldrene, for eksempel Fosterhjemshåndboken

Ytterligere punkter som bør berøres under samtalen fremgår av Bufdirs sjekkliste over hvilken informasjon fosterhjemmet bør få før barnet flytter inn. For å sikre at fosterforeldrene får nødvendig informasjon om barnet og oppdraget som fosterhjem bør sjekklisten benyttes.

Barnevernstjenesten gå gjennom et utkast til fosterhjemsavtalen sammen med fosterforeldrene og forklare hva hvert enkelt punkt i avtalen innebærer

Fosterhjemmet bør i forkant få tilsendt sjekklisten for barnevernstjenesten og utkast til fosterhjemsavtale, slik at de får tid til å sette seg inn i materialet før samtalen.

Barneverntjenesten og fosterforeldrene kan når som helst ta opp punktene i oppfølgingssamtaler etter at barnet er flyttet inn i fosterhjemmet.

Fosterforeldrene
Barnets saksbehandler eller kontaktperson i omsorgskommunen

Du bør gjennomføre forventningssamtalen før fosterforeldrene signerer fosterhjemsavtalen og før barnet flytter inn i fosterhjemmet.

Det er flere store temaer som gjennomgås under forventningssamtalen. Det kan derfor være nødvendig å sette av flere samtaletidspunkt.

Fosterhjemsavtalen

Barneverntjenesten i omsorgskommunen og fosterforeldrene skal inngå skriftlig avtale om barneverntjenestens og fosterforeldrenes forpliktelser. Når fosterforeldre inngår en fosterhjemsavtale, påtar de seg et fosterhjemsoppdrag for barnevernstjenesten. Det betyr at fosterforeldrene skal gi fosterbarnet et trygt og godt hjem, og ivareta barnets behov for daglig omsorg.

Et fosterhjem er et privat hjem som tar imot barn til oppfostring. Noen ganger samtykker foreldrene til at barnet bor i fosterhjem; da flytter barnet til et fosterhjem på grunnlag av et vedtak om hjelpetiltak. Plasseringen er også frivilling når foreldrene har bestemt at barnet skal bo hos noen andre, og barnevernstjenesten har krevd å godkjenne plasseringen. I disse tilfellene utøver fosterforeldrene den daglige omsorgen for barnet på vegne av barnets foreldre.

En plassering i fosterhjem er ufrivillig når barnevernstjenesten har overtatt omsorgen fra foreldrene. I disse tilfellene utøver fosterforeldrene den daglige omsorgen for barnet på vegne av barnevernstjenesten.

Barneverntjenesten i omsorgskommunen og fosterforeldrene skal inngå skriftlig avtale om barneverntjenestens og fosterforeldrenes forpliktelser. Dette er fosterhjemsavtalen.

Det er omsorgskommunen som inngår fosterhjemsavtalen med fosterforeldrene. Avtalen skal signeres etter at det er fattet vedtak om at barnet skal flytte i fosterhjem.

Når barnevernstjenesten har overtatt omsorgen for barnet, skal barnevernstjenesten benytte standardkontrakten ”fosterhjemsavtalen” som er utarbeidet av Barne- og likestillingsdepartementet (fosterhjemsforskriften § 6). Ved inngåelse av fosterhjemsavtalen kan barnevernstjenesten se hen til punkt 5.8.3 i rutinehåndboken for arbeid med fosterhjem i kommunene.

Barneverntjenesten må før avtalen signeres:

ta seg god tid å gjennomgå hvert enkelt punkt i fosterhjemsavtalen med fosterforeldrene.
opplyse om hvordan den tolker både sine egne og fosterforeldrenes forpliktelser etter avtalen.
forsikre seg om at fosterforeldrene og barneverntjenesten er enige om hvordan punktene i avtaleutkastet skal forstås før avtalen undertegnes.

Når barnevernstjenesten ikke har overtatt omsorgen, men plasseringen er kommet i stand ved frivillig hjelpetiltak eller ved at en privat plassering blir godkjent som fosterhjem for barnet, innebærer dette at fosterforeldrene utøver den daglige omsorgen på vegne av barnets foreldre. I disse tilfellene skal standardkontrakten «fosterhjemsavtalen» benyttes så langt det passer (fosterhjemsforskriften § 6). Det er derfor i disse tilfellene viktig at også barnets foreldre, ev. hjelpeverge, trekkes med av hensyn til avtalens innhold. Selv om fosterhjemsoppdraget utøves på oppdrag fra barnevernstjenesten, er foreldrene part i fosterhjemsavtalen og skal signere denne (se rutinehåndboken 5.4.3 c).

Når fosterhjemsplasseringer forutsetter frivillighet fra foreldrenes side, kan ikke barnevernstjenesten foreldrenes bestemmelsesrett over barnet. Barneverntjenesten kan for eksempel ikke regulere omfanget av samvær mellom barnet og foreldrene. Foreldrene kan i utgangspunktet når som helst kreve at barnet skal flytte hjem igjen. Det kan heller ikke inngås avtaler som begrenser foreldrenes rettigheter etter loven.

Barneverntjenesten må før avtalen signeres:

bidra til at det inngås avtale mellom fosterforeldrene og barnets foreldre om forhold av betydning ved den enkelte plassering, for eksempel om foreldrenes samvær med barnet
sikre at partene snakker om hvor lenge plasseringen er ment å vare. ta seg god tid å gjennomgå hvert enkelt punkt i fosterhjemsavtalen med foreldrene og fosterforeldrene
opplyse om hvordan den tolker både sine egne og fosterforeldrenes forpliktelser etter avtalen.
forsikre seg om at foreldrene, fosterforeldrene og barneverntjenesten er enige om hvordan punktene i avtaleutkastet skal forstås før avtalen undertegnes.
Ved inngåelse av fosterhjemsavtalen bør barnevernstjenesten se hen til punkt 5.4.3 og 5.8.3 i rutinehåndboken for arbeid med fosterhjem i kommunene.

Barnevernstjenesten bør ha en forventningssamtale med fosterforeldrene før fosterhjemsavtalen signeres. Barnevernstjenesten bør sende et utkast til fosterhjemsavtale til fosterhjemmet før forventningssamtalen, og de skal ha minst ett møte hvor avtalen gås gjennom i sin helhet før signering.

Før signering må barnevernstjenesten og fosterforeldrene avklare forholdt knyttet til godtgjøring, utgiftsdekning, barnetrygd, etableringstilskudd, feriepenger og pensjon. Barnevernstjenestens vurdering av behov for avlastning og besøkshjem må også være gjennomgått.

Fosterhjemsavtalen skal signeres etter at det er fattet et vedtak om at barnet skal flytte i fosterhjem, og før barnet flytter inn i fosterhjemmet. Det er kun i tilfeller der dette ikke er mulig, at avtalen kan inngås etter at barnet er plassert. Dette kan for eksempel være der plassering skjer etter et akuttvedtak.

barnevernstjenesten i omsorgskommunen
fosterhjemmet
eventuelt foreldrene

Lag planer for barnets omsorgssituasjon

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal alltid involvere barnet og barnets foreldre når de lager planer for barnets omsorgssituasjon.

Barnevernstjenesten har plikt til å gi barnet rett til medvirkning og innflytelse. Legg derfor alltid til rette for samtaler med barnet.

Barn som barnevernstjenesten har overtatt omsorgen for kan, hvis barnet selv ønsker det, ha med seg en tillitsperson som hun eller han har tillit til.

Barnevernstjenesten skal lage følgende planer for barnet:

individuell plan
tiltaksplan
omsorgsplan
plan for innflytting i fosterhjemmet

Barnevernstjenestens planer skal bidra til forutsigbarhet, en klar retning og kontinuitet i arbeidet med plasseringen av barnet. Planene skal også bidra til å skape dialog og tydelighet mellom alle som er involvert i prosessen.

Barnevernstjenesten skal alltid involvere barnet når de utarbeider de ulike planene.
Involver også foreldrene i arbeidet, slik at deres innspill og synspunkter også blir tatt hensyn til.
Barn og foreldre må involveres på et tidlig tidspunkt, slik at de har reell innflytelse på utformingen av planene.

Individuell plan, tiltaksplan og omsorgsplan er viktige virkemidler og verktøy for at barnet skal oppnå et helhetlig tilbud.

Ingen av planene anses som enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Planene og deres innhold gir derfor ingen direkte rett i seg selv, men de er viktige for barnets situasjon. Planene er ikke bindende eller bestemmende utover det som fremkommer av vedtakene som er fattet. Planene kan derfor ikke påklages eller overprøves.

Barnevernstjenesten skal alltid involvere barnet når de utarbeider de ulike planene.
Involver også foreldrene i arbeidet, slik at deres innspill og synspunkter også blir tatt hensyn til.
Barn og foreldre må involveres på et tidlig tidspunkt, slik at de har reell innflytelse på utformingen av planene.

barnet
barnets foreldre
eventuelt barnets tillitsperson, dersom barnevernstjenesten har overtatt omsorgen for barnet
barnevernstjenesten

Godkjenning av fosterhjemmet

Fosterhjemmet skal være godkjent av barnevernstjenesten i fosterkommunen før barnet flytter inn. Lar det seg ikke gjennomføre, kan godkjenningen skje senere.

fosterhjemmet
barnevernstjenesten i fosterhjemskommunen
barnevernstjenesten i omsorgskommunen, hvis det er avtalt at de skal ha ansvaret for å godkjenne hjemmet

Fosterhjemmet skal være godkjent før barnet flytter inn, med mindre det ikke lar seg gjøre.

Er det en akuttplassering eller skjer det noe uventet i barnets liv, kan fosterhjemmet godkjennes etter at barnet har flyttet inn.

Barnevernstjenesten i fosterhjemskommunen har ansvaret for å godkjenne fosterhjemmet. Barnevernstjenestene i fosterhjemskommunen og omsorgskommunen kan inngå en avtale om at det er barnevernstjenesten i omsorgskommunen som skal godkjenne fosterhjemmet. Avtalen skal være skriftlig.

Fosterhjemmet kan bare godkjennes hvis barnevernstjenesten har undersøkt hjemmet og funnet at

fosterforeldrene oppfyller de generelle kravene i forskrift om fosterhjem
plassering i fosterhjemmet er til det aktuelle barnets beste

Barnevernstjenesten skal på forhånd ha innhentet opplysninger om fosterfamiliens helsetilstand. Barnevernet har også ansvaret for at fosterforeldrene legger frem politiattest, og for å vurdere om andre som bor i fosterhjemmet også skal legge fram politiattest.

Bevar barnets relasjoner

Et barn som bor i fosterhjem har rett til samvær med foreldre og søsken hvis ikke annet er bestemt. Det er barnevernstjenestens ansvar å bevare barnets relasjoner.

Barnevernstjenesten skal legge sterk vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt, og kontinuitet i omsorgen når barnet ikke lenger kan bo hos sine foreldre.

Barnevernstjenesten skal følge utviklingen til barn og foreldre og legge til rette for at barnet kan ha samvær med foreldre og søsken, så lenge forholdene taler for det.

Sørg også for at samvær som er bestemt av fylkesnemnda blir gjennomført på en god måte, og at foreldrene får den grad av medbestemmelse som er beskrevet i vedtaket.

Barnets slektninger eller andre barnet har nær tilknytting til, kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og samværsrettens omfang.

barnet
barnets foreldre
barnets søsken
barnets slektninger og personer fra barnets nettverk
fosterhjemmet
barnevernstjenesten

Barnets rett til samvær med familien trer i kraft samtidig som vedtaket om flytting til fosterhjem blir fattet og tiltakene blir iverksatt. Det er barnevernstjenestens ansvar å sørge for at barnet får samvær med familien sin.

Vedtak om flytting

Fylkesnemda for barnevern og sosiale saker og barnevernstjenesten i omsorgskommunen kan begge vedta at et barn skal flytte i fosterhjem.

Når fylkesnemnda har fattet et vedtak om omsorgsovertakelse, skal barnevernstjenesten iverksette vedtaket innen seks uker fra vedtakstidspunktet. Ellers faller det bort. Det betyr at barnet skal flytte inn i fosterhjem i løpet av seks uker. Vedtaket iverksettes når barnet plasseres slik fylkesnemnda har bestemt.

Fylkesnemnda kan utsette fristen for å iverksette vedtaket hvis det foreligger særlige grunner, som for eksempel at barnet holdes skjult.

Hvis det er vedtatt at et barn skal flytte i fosterhjem før barnet har fylt 18 år, retter vedtaket seg mot foreldrene, og bortfaller derfor automatisk når barnet fyller 18. Det er mulig å videreføre et fosterhjemstiltak etter at barnet fyller 18 hvis det er til ungdommens beste og ungdommen har gitt sitt samtykke.

Barnevernstjenesten kan også fatte vedtak om at et barn skal flytte i fosterhjem. Et vedtak som er fattet av barnevernstjenesten er enten et hjelpetiltak (med foreldrenes samtykke) eller et hastevedtak.

Les mer om hjelpetiltak og hastevedtak i saksbehandlingsrundskrivet

fylkesnemda for barnevern og sosiale saker
barnevernstjenesten i omsorgskommunen

Barnevernloven
Saksbehandlingsrundskrivet
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Tiltaksplan og omsorgsplan

Når et barn flytter i fosterhjem, skal barnevernstjenesten i omsorgskommunen utarbeide en tiltaksplan og en omsorgsplan for barnet. Planene bør lages før barnet flytter inn.

Når et barn blir tatt under omsorg av barnevernet, krever barnevernloven at barnevernstjenesten utarbeider følgende planer for barnet:

tiltaksplan
foreløpig omsorgsplan
endelig omsorgsplan

Alle planene skal lages og evalueres i tett samarbeid med barnet og barnets omsorgspersoner. (Barnevernloven § 4-5)

Les mer om tiltaksplaner og omsorgsplaner i barneverntjenesten – en veileder

Hvis det er behov for hjelpetiltak i hjemmet, skal barnevernstjenesten i omsorgskommunen lage en tiltaksplan for barnet. Tiltaksplanen er en tidsavgrenset plan for de hjelpetiltakene barnet og fosterfamilien trenger.

Tiltaksplanen skal inneholde en oversikt over:

barnets spesielle behov
hvordan behovene skal ivaretas og imøtekommes
hvilke hjelpetiltak og virkemidler som er aktuelle
en plan for oppfølgingen av barnet og foreldrene

Tiltaksplanen bør også inkludere tiltak og virkemidler som er iverksatt av andre instanser enn barnevernstjenesten, som for eksempel skole, skolehelsetjeneste og PPT.

Barnevernstjenesten skal holde seg oppdatert om hvordan det går med barnet og foreldrene, og vurdere om hjelpen i tiltaksplanen fungerer eller om det er nødvendig med nye tiltak.

Barnevernstjenesten skal evaluere tiltaksplanen regelmessig, og planen skal endres hvis barnets behov endrer seg. Det er viktig at barnet og foreldrene får være med på å utarbeide, evaluere og endre tiltaksplanen.

En foreløpig omsorgsplan er en midlertidig plan for barnets fremtidige omsorgssituasjon. Den bør inneholde en plan for

hvor barnet skal bo og vokse opp
barnets relasjon til og kontakt med familien
hvor hvordan barnets foreldre skal følges opp
nåværende skoletilbud
fremtidig skole og opplæring

I tillegg skal omsorgsplanen tydeliggjøre om barnet har spesielle behov som må følges opp, og inneholde en plan for hvordan det skal gjøres. Et eksempel kan være behov for tilrettelegging av opplæringstilbudet.

Den endelige omsorgsplanen for barnets fremtidige omsorgssituasjon skal ha et langsiktig perspektiv. Omsorgsplanen skal formidle barnevernstjenestens plan for barnets fremtid, og bør inneholde opplysninger om

hvor barnet skal bo og vokse opp
barnets spesielle behov som må følges opp og tilrettelegges for
barnets relasjon til og kontakt med sin familie
oppfølging av foreldrene
nåværende skoletilbud
fremtidig skole og opplæring
eventuelt spesielle behov for tilrettelegging av opplæringstilbudet

Planen skal ikke endres med mindre forutsetningene for planen har falt bort. Det betyr at så lenge barnets situasjon ikke endrer seg, skal heller ikke omsorgsplanen gjøre det. Endrer barnets situasjon seg, må omsorgsplanen evalueres og oppdateres.

barnet
barnevernstjenesten i omsorgskommunen
barnets foreldre
fosterhjemmet

Tiltaksplanen og foreløpig omsorgsplan bør lages før omsorgsovertakelsen blir igangsatt og barnet flytter inn i fosterhjemmet.

Endelig omsorgsplan skal lages og vedtas senest to år etter at vedtaket om omsorgsovertakelse er fattet.

Begge planene bør evalueres jevnlig og oppdateres ved behov.

Oppfølging av barnets foreldre

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal følge opp barnets foreldre når barnet bor i fosterhjemmet.

Når et barn flytter i fosterhjem, skal foreldrene få tilbud om veiledning og oppfølging, enten direkte fra barnevernstjenesten, eller ved at barnevernstjenesten formidler kontakt med andre hjelpeinstanser. Fosterforeldrene bør ha fått tilbud innen fire uker etter omsorgsovertakelsen.

For eksempel vil familievernet kunne støtte og følge opp foreldre etter en omsorgsovertakelse. De kan også tilby veiledning i forbindelse med samvær. Barnevernstjenesten skal sørge for at foreldrene får informasjon om dette tilbudet.

Veileder om oppfølging av barnets foreldre

Barnevernstjenestens ansvar er nærmere beskrevet i veilederen «Oppfølging av foreldre med barn/ungdom plassert i fosterhjem eller institusjon» fra Barne- og likestillingsdepartementet.

Når et barn flyttes til et fosterhjem, kan det få økonomiske konsekvenser for foreldrene. De kan miste ytelser eller stønader som følger barnet, for eksempel

Bidragsforskudd
Barnetrygd
Kontantstøtte
Overgangsstønad

Det er viktig at du informerer foreldrene om dette.

barnevernstjenesten i omsorgskommunen
barnets foreldre

Plan for innflytting

Før barnet flytter inn i fosterhjemmet, bør barnevernstjenesten lage en plan for innflyttingen. Planen bør lages sammen med barnet, barnets foreldre og fosterhjemmet.

Det å flytte til fosterhjem er en kritisk overgang for både fosterbarn og fosterforeldre. Barnevernstjenesten må derfor følge innflyttingen tett og ha hyppig kontakt med både fosterbarn og fosterforeldre. Barnevernstjenesten bør være lett tilgjengelig for fosterhjemmet hele det første året, enten per e-post eller på telefon. En tilgjengelig barnevernstjenesten sikrer at fosterforeldrene får den tryggheten det har behov for.

Både barnet, barnets foreldre og fosterhjemmet bør ha mulighet til å være med når barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal utarbeide innholdet i flytteplanen. Planen bør ha fokus på barnet, og på de aktiviteter barnet skal være med på før, under og etter innflytting. Dette kan for eksempel være kjøp av møbler og utstyr, besøke fosterhjemmet og besøke barnehage/skole. Det er vanskelig å si konkret hvor lenge planen skal strekke seg over, da innflyttingen skjer ulikt avhengig av barnet alder og modenhet.

For barnets foreldre kan barnets flytting utløse en krisereaksjon. Barnevernstjenesten bør derfor følge opp foreldrene tett i flyttefasen. Foreldrene bør også lett kunne ta kontakt med barnevernstjenesten i denne perioden.

Barnevernstjenesten skal følge nøye med på utviklingen til barn det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse for. I tillegg skal de følge med på foreldrenes utvikling. Det kan være hensiktsmessig å gi foreldrene tilbud om sorgbearbeidelse eller annen form for støtte.

Les mer i kapittelet om oppfølging av barnets foreldre

Åpenhet og god informasjon mellom barnevernstjenesten, fosterhjemmet, foreldrene og barnet er av stor betydning. Foreldrene har behov for å vite at barnet får god omsorg, og barnet trenger å få vite hvordan foreldrene har det.

Plan for innflytting anses ikke som enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Planen gir ingen direkte rett i seg selv, men er et viktig virkemiddel for at barnet skal få et helhetlig tilbud. Planen er ikke bindende eller bestemmende utover det som fremkommer av vedtakene som er fattet. Planen kan derfor ikke påklages eller overprøves.

barnet
barnets foreldre
fosterhjemmet
barnevernstjenesten i omsorgskommunen

Plan for innflytting bør være klar to uker før første aktivitet.

Ivaretakelse av barn med etnisk minoritetsbakgrunn

Når barn med etnisk minoritetsbakgrunn skal plasseres i fosterhjem, bør det være kontinuitet i barnets oppdragelse. Barnevernstjenesten og fosterhjemmet skal ta hensyn til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn.

Disse barna regnes som barn med etnisk minoritetsbakgrunn:

barn med urfolksbakgrunn
barn med bakgrunn som nasjonale minoriteter
barn med innvandrer- eller flyktningebakgrunn

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen må undersøke om det er et behov for tolk i samtaler med barn og foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn. Hvis det er behov, må de benytte en kvalifisert tolk i disse samtalene.

Noen kommuner har tilgang på linkarbeidere eller kulturtolker. En linkarbeider er en person som har samme etniske bakgrunn som familien, og som kjenner det norske barnevernssystemet. Det finnes ingen oversikt over linkarbeidere, så du bør undersøke om din kommune har tilgang på slike.

For å ivareta rettsikkerheten for barnet og foreldrene bør barnevernstjenesten forklare dokumenter som er av stor betydning for saken, og vurdere om noen av dokumentene skal oversettes.

I forventningssamtalen bør barnevernstjenesten i omsorgskommunen ta opp hvordan barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse identitet skal ivaretas. Fosterforeldrene må få opplæring, råd og veiledning i hvordan de kan oppfylle barnets rettigheter på disse områdene, både før barnet flytter inn og mens barnet bor i fosterhjemmet.

Les mer i kapittelet om forventningssamtalen

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen må, sammen med barna og foreldrene, passe på at barnets tiltaksplan og omsorgsplan beskriver på hvilken måte barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn skal ivaretas.

Omsorgskommunen bør samarbeide med fosterhjemskommunen, som kjenner de lokale forholdene best, om å finne frem til lokale ressurser som kan være til hjelp for fosterforeldrene på dette området. Det kan for eksempel være aktuelle organisasjoner, miljøer, menigheter, ressurspersoner eller liknende.

Les mer i kapittelet om barnets tiltaksplan og omsorgsplan

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal følge opp og føre kontroll med barnets situasjon i fosterhjemmet. Dette innebærer også at omsorgskommunen skal følge opp hvordan hensynet til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn blir ivaretatt.

Fosterhjemskommunen skal sørge for at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet, og for at barnets bakgrunn blir ivaretatt på en hensiktsmessig måte. Fosterhjemskommunen bør sikre at tilsynspersonen har god forståelse for barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn og hvordan den skal ivaretas. Dette er tema

barnet
fosterhjemmet
barnevernstjenesten i omsorgskommunen
barnevernstjenesten i fosterhjemskommunen
bufetats fosterhjemstjeneste
aktuelle organisasjoner, miljøer, menigheter, ressurspersoner og andre i fosterhjemmets lokalmiljø

Lov om barneverntjenester, særlig §§ 4-15, 7, 8
Forskrift om fosterhjem, særlig § 8
Barnekonvensjonen

Forberedelse av barnet

Barnet har behov for å forberede seg når det skal flytte inn i et nytt hjem. Barn har imidlertid ulike behov, og det er det viktig at barnevernstjenesten og fosterhjemmet tar hensyn til.

Å flytte inn i et nytt fosterhjem er en stor overgang for barnet. Det er derfor viktig med gode forberedelser og god informasjon for å sikre en god overgang til barnets nye hjem. Det vil også sikre at barnets relasjon til fosterforeldrene kan utvikles på en god måte.

Barnet bør få mulighet til å dra på besøk til fosterhjemmet før innflytting for å gjøre seg kjent. Det er også viktig at innflyttingen skjer i et tempo som er tilpasset barnet.

Antall besøk i fosterhjemmet før innflytting bør tilpasses barnets alder. Det er viktig å ha god kontakt med barnet mens det blir kjent med fosterhjemmet og under innflyttingen, slik at innflyttingen ikke skjer for hurtig for barnet.

Informasjonen til barnet kan med fordel gjentas. Dette bør tilpasses barnets alder og modenhetsnivå.

Barnet skal føle seg trygt og velkomment i det nye fosterhjemmet, og bør være med på å ta avgjørelser som handler om den nye hverdagen. For eksempel bør barnet få være med på å kjøpe inn seng, ordne det nye rommet sitt, besøke den nye barnehagen/skolen, ha mulighet til å sjekke ut hvilke fritidsaktiviteter som finnes osv.

Saksbehandler eller kontaktperson i barnevernstjenesten bør være lett tilgjengelig for barnet i denne perioden. Barnet bør ikke måtte vente lenge på å få svar på sine spørsmål.

barnet
foreldrene eller andre barnet flytter fra
fosterhjemmet
barnevernstjenesten i omsorgskommunen

Refusjon / Avtale om refusjon

Har barnet spesielle behov, kan barneverntjenesten sette inn forsterkningstiltak for at fosterhjemmet skal klare oppgaven. Refusjon av utgifter skal avtales med Bufetat på forhånd.

Hvis forsterkningen av fosterhjemmet gjør at kommunens månedlige kostnader overstiger kommunens egenandel, vil staten kunne påføres utgifter. Da må barnevernstjenesten i omsorgskommunen avtale eventuelle refusjoner med Bufetat. Avtalen skal gjøres før forsterkningstiltakene settes i gang.

Kommunen skal først søke Bufetat om refusjon av utgiftene, og søknaden skal så besvares av Bufetat med et økonomisk forhåndstilsagn (løfte) om tilskudd. Fylkesnemnda kan også beslutte at det skal iverksettes forsterkningstiltak. Dersom forsterkningstiltaket gjør at kommunens utgifter overstiger kommunens egenandel, kan kommunen søke Bufetat om refusjon av utgiftene som overstiger egenandelen.

Se mer i punkt 7.2 i ansvars- og betalingsrundskrivet.

Ovenstående gjelder ikke for Oslo kommune

I Oslo kommune betaler bydelen alle utgifter når et barn bor i fosterhjem. Ovenstående gjelder dermed ikke.

Bufetat kan gi tilsagn om tilskudd til forsterkningstiltak til fosterhjem hvis det er avtalt at barnet har behov for det. Tilskuddene kan gjelde forsterkning i maksimalt 12 måneder av gangen.

fosterforeldre
barneverntjenesten
bufetat ved fosterhjemtjenesten

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen må sikre at avtalen med Bufetat er på plass før forsterkningstiltaket eller tiltakene settes i gang.

Betalingsordninger i barnevernet og annen oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommuner og statlige barnevernmyndigheter.

Ivaretakelse av barn uavhengig av seksuell orientering, identitet og kjønn

Alle barn skal få god omsorg og bo trygt i sitt fosterhjem, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.

Alle ansatte i barnevernstjenesten bør ha kunnskap om

seksuell orientering
kjønnsidentitet
kjønnsuttrykk
kjønnskarakteristika
komme ut-prosesser
minoritetsstress
internalisert homo- og transnegativitet

Hvis du møter alle med åpenhet og god kompetanse, vil du lettere få opplysninger som kan øke sjansen for at barn og unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet får hjelp og omsorg til rett tid.

Les mer i Regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk 2017–2020.

Hvis fosterhjemmet ber om det eller barnevernstjenesten synes det er nødvendig, skal barnevernstjenesten i omsorgskommunen sikre at fosterhjemmet får nødvendig opplæring og veiledning om seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.

Barnevernstjenesten bør også sørge for at fosterhjemmet får tilgang til de ressursene som er nødvendige for å gi barnet en trygg og god oppvekst.

Barnet
Barnets saksbehandler/kontaktperson i barnevernstjenesten i omsorgskommunen
Fosterforeldrene

FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold arbeider for likestilling og mot diskriminering av personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet i Norge og resten av verden. FRI har vært en tydelig stemme og premissleverandør for lhbt-rettigheter siden 1950. Organisasjonen har en rekke møteplasser og nettverk over hele landet.På oppdrag fra Bufdir har FRI utviklet Rosa kompetanse barnevern, et kurstilbud om likeverdige offentlige tjenester og kjønns- og seksualitetsmangfold for barnevernsfeltet, og om Bufetats tiltak på området.

Skeiv ungdom er FRIs ungdomsorganisasjon for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, skeive og andre som faller utenfor heteronormen eller de tradisjonelle kjønnsbåsene. Skeiv ungdom arbeider for å sikre likeverdige juridiske rettigheter for målgruppen. De jobber også med å skape sosiale tilbud for skeive ungdommer i hele landet.

Skeiv verden er en organisasjon som jobber for å fremme rettighetene og levekårene til lesbiske, homofile, bifile og trans-, interkjønn- og queerpersoner med innvandrerbakgrunn. Det gjør de gjennom å skape trygge møteplasser og støttearenaer for mennesker som med sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk utfordrer normer. Skeiv verden driver også utadrettet informasjonsvirksomhet, holdningsutfordrende arbeid og kompetanseheving.

Forbundet for transpersoner Norge – FTPN arbeider for å samle transpersoner i en slagkraftig organisasjon som kan samarbeide med politiske partier, offentlige myndigheter og private foretak for å bedre samfunnets ivaretakelse av transpersoner som gruppe. FTPN bidrar også med støtte til personlig utvikling, slik at den enkelte transperson skal komme i bedre harmoni med seg selv og sine omgivelser.

Stensveen ressurssenter jobber for at mennesker med kjønnsidentitetstematikk skal få et liv i frihet og uten frykt. De driver et fysisk senter der man blant annet kan få støtte og styrke til egenutvikling. De tilbyr også kurs om transtematikk og kjønnsidentitet.

Harry Benjamin ressurssenter – HBRS er en pasient- og brukerorganisasjon som arbeider for å informere og øke kunnskap om diagnosen transseksualisme. Organisasjonen er en pådriver for et godt og trygt behandlingstilbud i Norge. Senteret arrangerer også kurs.

Fase 2 : Flytting

Informer PP-tjenesten

Når et barn som får spesialundervisning, flytter i fosterhjem utenfor omsorgskommunen skal barnevernstjenesten i omsorgskommunen informere PP-tjenesten i fosterhjemskommunen om at barnet flytter.

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen har ansvar for å:

sende skriftlig melding (brev) til PP-tjenesten i fosterhjemskommunen om at barnet flytter
sikre at eventuelle sakspapirer fra PP-tjenesten i omsorgskommunen overføres til PP-tjenesten i fosterhjemskommunen, som er sakkyndig instans

Barnevernstjenesten skal orientere fosterforeldrene om hvilke opplysninger PP-tjenesten har fått.

Elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring, har rett til spesialundervisning. Det er pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) som utreder barnet. Barnevernstjenesten i omsorgskommunen, pedagogisk-psykologisk tjeneste i fosterhjemskommunen og skolene må samarbeide tett i disse sakene.

Det er omsorgskommunen som har det økonomiske ansvaret for grunnskoleopplæring og spesialundervisning. Det betyr at omsorgskommunen skal dekke utgiftene til undervisning og tilleggsressurser for barn som bor i fosterhjem i en annen kommune.

Det er skoleeier i omsorgskommunen er ansvarlig for å fatte vedtak om spesialundervisning. Vedtaket skal baseres på den sakkyndige vurderingen fra PP-tjenesten fra fosterhjemskommunen.

Det er PP-tjenesten i fosterhjemskommunen som utreder barnet og foretar den sakkyndige vurderingen av elevens behov for spesialundervisning som ligger til grunn for vedtaket.

Rektor på barnets skole (i fosterhjemskommunen) avgjør hvordan spesialundervisningen skal organiseres, basert på omsorgskommunen vedtak.

barnevernstjenesten i omsorgskommunen
pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten)i omsorgskommunen
pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten)i fosterhjemskommunen
fosterforeldrene

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal informere PP-tjenesten i fosterhjemskommunen før barnet skal flytte.

Forbered lokalmiljø og nettverk

Fosterhjemmet bør informere lokalmiljøet og nettverket sitt om at fosterbarnet skal flytte inn. De skal kun dele nødvendig informasjon. Barnevernstjenesten, barnet og fosterhjemmet bør i forkant av innflytting diskutere hva som skal sies. Barnets mening bør tillegges vekt.

Fosterhjemmet bør spørre barnet om hva de kan dele, og skal så langt som mulig følge barnets ønsker. Informasjonen kan for eksempel handle om barnets interesser og særlige behov for tilrettelegging. Fosterhjemmet skal bare dele den informasjonen som er nødvendig, og må passe på ikke å dele taushetsbelagt informasjon. Dersom fosterhjemstiltaket er et frivillig hjelpetiltak må fosterhjemmet forhøre seg med foreldrene om hvilken informasjon de kan dele.

barnet
fosterhjemmet
nøkkelpersoner fra fosterhjemmets lokalmiljø og nettverk
barneverntjenesten i omsorgskommunen
foreldrene

Fosterhjemmet bør gi personer i lokalmiljøet som barnet skal bli en del av, tilstrekkelig informasjon om barnet og barnets situasjon. Også nettverket rundt fosterfamilien bør ha informasjon om barnets interesser og behov for tilrettelegging. Hvis ikke er det vanskelig å oppfylle hensikten med plasseringen.

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen bør beskrive hvem fosterhjemmet bør dele informasjon med i tiltaksplanen og planen for innflytting.

Fosterhjemmet bør forberede sitt lokalmiljø og nettverk før barnet flytter inn i fosterhjemmet.

Informasjon til barnehage og skole

Når et barn flytter i fosterhjem, skal barnevernstjenesten i omsorgskommunen informere barnets nye barnehage eller skole om forhold som er nødvendig for å ivareta barnevernstjenestens oppgaver.

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen bør gi barnehagen eller skolen nok informasjon om omstendighetene rundt barnet til å gi barnet best mulige betingelser for utvikling, læring og trivsel.

Barnehagen/skolen bør få vite:

at barnet bor i en fosterfamilie
hvor lenge det er tenkt at barnet skal bo i fosterhjemmet
hvor barnet har bodd før
litt om hvorfor barnet er plassert i fosterhjem
hvem i familien og nettverket barnet fortsatt skal ha kontakt med
om barnet har vært utsatt for fysiske og/eller seksuelle overgrep, hvis det er tilfellet

Les mer i kapittelet om oppstart i barnehage og skole (fase 3)

Barnevernstjenesten bør fortelle fosterforeldrene hvilke opplysninger barnehagen/skolen har fått om barnet. Fosterforeldrene kan, hvis de ønsker det, også selv gi barnehagen/skolen slik informasjon, men da må de først avklare hvilken informasjon de kan gi med barnevernstjenesten.

Selv om det er et mål at et skolebytte skal planlegges i god tid, er ikke dette alltid mulig. Hvis en elev flytter brått og uventet, bør skolen og barnevernstjenesten i omsorgskommunen samarbeide om hvilken informasjon de skal gi medelever og skolepersonalet. Da skal de følge gjeldende regler for taushetsplikt.

Alle involverte bør ta hensyn til barnets mening om hvilken informasjon medelever og skolen skal få.

Rundskriv om barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten

Hvis et barn i skolepliktig alder må bytte skole, skal barnets gamle skole (avgivende skole) og barnevernstjenesten, dele informasjon om barnets behov med den nye skolen (mottakende skole). Da kan den nye skolen begynne å planlegge tilrettelagt opplæring av barnet.

Når barnevernstjenesten har omsorgen for et barn, kan barnevernstjenesten gi opplysninger til skolen som er nødvendige for at skolen skal kunne følge opp barnet på en best mulig måte. Relevante opplysninger kan være informasjon om fosterforeldrene, om barnets bosted, og andre opplysninger som skolen trenger for å ivareta barnet på best mulig måte i skolesituasjonen.

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen bør innhente informasjon om barnets skolesituasjon fra barnets gamle skole. Dette er viktige opplysninger både for barnevernstjenestens videre oppfølging av barnet, og for barnets nye skole. Det er spesielt viktig for den nye skolen å vite hvordan barnet fungerer faglig og psykososialt, og om barnet har behov for spesialundervisning.

Før barnet bytter skole bør alle involverte avholde et overføringsmøte, der de kan utveksle og utdype informasjonen. Disse bør være tilstede på overføringsmøtet:

den gamle skolen
den nye skolen
barnet, sammen med en eventuell tillittsperson
barnevernstjenesten

Hvis barnet er gammel nok og situasjonen tillater det, bør barnet få være med og bestemme hvem som skal delta på møtet. Barnet kan også ha med seg en tillitsperson.

barnet
barnevernstjenesten i omsorgskommunen
gammel barnehage/skole
ny barnehage/skole
fosterforeldrene

Barnevernloven
Personopplysningsloven
Forvaltningsloven
Fosterhjemsavtalen
Samarbeid mellom barnevern og skole – en veileder: Når et barn bytter skole
Retningslinjer for fosterhjem kapittel 12 – Daglig omsorg, foreldreansvar og samvær

Taushetsplikt om barn, Asbjørn Kjønstad, Kommuneforlaget 4. utg.

Veilederen "Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn – ungdom – familier" kan være til god hjelp (KS 2009/2011). Veilederen gir innsikt i hvilket praktisk handlingsrom offentlige tjenester (primært på kommunalt nivå) har innenfor taushetsplikten, hvilke regler som gjelder for de ulike tjenestene, hvordan man kan dele informasjon og hvilke muligheter og begrensninger taushetsplikten setter for et samarbeid.

Q-24/2005: Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten.

Rundskriv Q-24/2005 har blant annet til formål å gi kunnskap og veiledning om hvilken adgang bestemmelsene gir til utveksling av opplysninger og etablering av samarbeidet mellom barnevernet og andre til beste for barnet.

NOVA Rapport 3/13: Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt.

Denne rapporten undersøker praktiseringen av taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten mellom samarbeidende tjenester/etater, herunder også skolen og barnevernet.

Til barnets beste – samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veilederen "Til barnets beste" omhandler samarbeid og kommunikasjon mellom barnevernstjeneste, barnehage, og foreldre. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Henvisning til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP)

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen og barnets fastlege kan begge henvise barnet til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).

Noen barn opplever vedvarende følelsesmessige problemer, som skaper vantrivsel og vanskeligheter i hverdagen. Hvis det virker som barnet over tid hemmes av psykiske utfordringer, skal du vurdere å henvise barnet til kommunale helsetjenester eller BUP.

Det kan for eksempel handle om:

tristhet
angst
uro
konsentrasjonsvansker
sinne
tankeproblemer
ettervirkninger etter ubehagelige hendelser
vansker med kropp og mat
forstyrret søvn
rusproblemer

Andre ganger kan barn oppleve at det er vanskelig å forholde seg til andre mennesker, som foreldre, søsken, venner eller lærere.

En forskningsrapport om psykiske lidelser hos fosterbarn fra 2015 viste at rundt 50 prosent av barn i fosterhjem hadde en eller flere psykiske diagnoser. Det er naturlig at barn som plasseres utenfor hjemmet opplever det som en periode med stor omstilling.

Tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern er bare aktuelt for personer som er 16 år eller eldre. Psykisk helsevernlov krever dessuten at en lege personlig skal undersøke barnet først.

Les mer i psykisk helsevernloven §3-1
Se rundskriv til psykisk helsevernloven og lovens forskrifter, spesielt kommentaren til § 3-1 (s. 29) og forskriften § 8 (s. 121).

Hvis barnevernstjenesten sender en henvisning til BUP, bør barnets fastlege få kopi av henvisningen. Når barnet har fylt 16 år må barnet samtykke til at barnevernstjenesten sender kopi. Samtykke fra foreldre eller andre (f.eks. verge) er ikke lenger mulig.

barnet
barnets foreldre
fosterhjemmet
barnevernstjenesten i omsorgskommunen
barnets fastlege

Rettigheter

Veiledere

Gjennomgang av tiltaksplan og omsorgsplan

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen må gjennomgå tiltaksplan og omsorgsplan med fosterhjemmet før barnet flytter inn, slik at fosterforeldrene vet hvilken rolle de har i planene.

Barnevernstjenesten bør allerede i forventingssamtalen informere fosterhjemmet om omsorgsplanen og tiltaksplanen for barnet. Se under overskriften Informasjon om barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet i sjekklisten som brukes under forventningssamtalen.

Fosterhjemmet bør få god informasjon om hvordan de kan medvirke til innholdet i planene og hvilken rolle de skal ha. Hvis for eksempel fosterhjemmet har ansvar for tiltak i planene, må det komme klart frem hvordan fosterhjemmet skal utføre tiltakene, eller om det er andre forhold ved tiltakene som de bør vite om. Det kan være oppfølging av barnet som vil kreve at fosterhjemmet gjør ting på en annen måte enn de er vant til, som f.eks. ved ivaretagelse av barnets kultur- eller religionsutøvelse.

Fosterforeldrene skal få en kopi av tiltaksplan og omsorgsplan så snart de er utarbeidet.

Barnevernstjenesten bør sende fosterhjemmet omsorgsplanen og tiltaksplanen for barnet før gjennomgangen, lik at fosterhjemmet kan forberede eventuelle spørsmål. I samtalen skal barnevernstjenesten og fosterhjemmet sammen gjennomgå planene. Barnevernstjenesten bør vurdere om også barnet skal være med på samtalen. Dersom barnets modenhet og alder tilsier det, bør barnet være med på møtet.

I gjennomgangen bør dere ta opp tiltak i planene som er knyttet til

samvær
ivaretagelse av språk, kultur, religion og/eller etnisitet
ivaretagelse av barnets fysiske og/eller psykiske helse
barnets nedsatte funksjonsevne
barnets lhbti-bakgrunn
barnehage og skole

Fosterhjemmet skal også alltid kunne si fra til barnevernstjenesten hvis de tror de vil trenge ekstra veiledning eller opplæring for å kunne ivareta barnets behov.

fosterhjemmet
barnevernstjenesten i omsorgskommunen

Før barnet flytter inn.

Fosterhjemmet må forberede seg

Fosterhjemmet må forberede seg på at barnet skal flytte inn ved å gjøre seg kjent med barnets omsorgsbehov, historie og daglige aktiviteter. Fosterhjemmet bør også på forhånd avtale en form for beredskap med barnevernstjenesten.

barnet
fosterhjemmet
barnevernstjenesten i omsorgskommunen

Hvis fosterhjemmet har spørsmål om innflyttingen, bør de ta kontakt med barnevernstjenesten i omsorgskommunen. Barnevernstjenesten bør være lett tilgjengelig i denne fasen.

Før barnet skal flytte inn i fosterhjemmet, skal fosterforeldrene gjøre seg kjent med barnets omsorgsbehov, barnets historie og hvilke daglige aktiviteter barnet har og som skal følges opp etter innflyttingen.

For at barnet skal føle seg velkomment, bør fosterhjemmet på forhånd ordne barnets rom, gjerne sammen med barnet. Fosterhjemmet bør også informere familien og nærmiljøet om at barnet skal flytte inn. Informasjonen skal ikke gå utover det som er nødvendig, og taushetsbelagt informasjon må ikke deles.

Hvis barnet har et annet morsmål eller kommer fra en annen kultur enn fosterhjemmet, bør fosterhjemmet tilegne seg kunnskap som gjør at barnet føler seg velkomment og ivaretatt.

Les mer i kapittelet om ivaretakelse av barn med etnisk minoritetsbakgrunn.

Hvis barnet har lhbti-bakgrunn, bør fosterhjemmet tilegne seg kunnskap som gjør at barnet føler seg velkomment og ivaretatt.

Les mer i kapittelet om ivaretakelse av barn med lhbti-bakgrunn

Barn reagerer ulikt på å flytte inn til en ny familie. Fosterforeldrene må være forberedt på uventede reaksjoner som vil kreve mye tålmodighet og fleksibilitet. Fosterforeldrene bør avtale en form for beredskap med barnevernstjenesten i omsorgskommunen, slik at de lett kan ta kontakt hvis de trenger hjelp og støtte i flyttefasen.

Der det er mulig, kan det kan også være nyttig for fosterhjemmet å lage en avtale med arbeidsgiver om at man i en periode må være fleksibel.

Under forventningssamtalen] bør barnevernstjenesten avklare praktiske forhold som har med innflyttingen å gjøre. Eksempler på slike avklaringer kan være hva barnet bør ha med seg av personlige eiendeler, hvem som skal delta i innflyttingen og så videre.

Les mer i kapittelet om forventningssamtalen

Oppnevne tilsynsperson til barnet

Før barnet flytter i fosterhjem, skal det få oppnevnt en tilsynsperson. Det er fosterhjemskommunen som oppnevner tilsynspersonen.

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal sende informasjon til den enheten i fosterhjemskommunen som har ansvar for tilsyn med barn i fosterhjem med informasjon om når barnet flytter inn i fosterhjemmet. Når fosterhjemskommunen mottar informasjonen, skal de oppnevne en tilsynsperson for barnet.

Kommunen, som fosterhjemmet bor i, har ansvar for å lære opp personer som skal føre tilsyn i fosterhjem.

Tilsynspersonen må være personlig egnet og

ha evne å snakke med barn og ta det barnet sier på alvor
kunne kontrollere at barnet får god omsorg i fosterhjemmet
bidra til at barnets rettsikkerhet blir ivaretatt gjennom å varsle kommunen hvis det er behov for det

Bufdir har både utarbeidet en veileder for tilsyn med barn i fosterhjem og opplæringsmateriell. Både veilederen og opplæringsmateriellet ligger fritt tilgjengelig for nedlasting.

For at fosterhjemskommunen skal kunne føre et godt tilsyn, må barnevernstjenesten i omsorgskommunen gi fosterhjemskommunen all nødvendig informasjon om barnet. Det betyr ikke at fosterhjemskommunen skal få oversendt alle tilgjengelige dokumenter om barnet. Barnevernstjenesten i omsorgskommunen bør utarbeide et notat med oppsummering av mål og plan for plassering, samt andre forhold fosterhjemskommunen kan ha bruk for.

barnet
barnevernstjenesten i omsorgskommunen
tilsynsenheten i fosterhjemskommunen

Tilsynspersonen bør være oppnevnt før barnet flytter inn i fosterhjemmet.

Fase 3: Familieetablering og ny hverdag

Fosterhjemstjenestens vakttelefon

Alle fosterhjemstjenester skal ha et vakttelefonnummer som fosterforeldre kan ringe hvis det oppstår problemer eller krevende situasjoner i fosterhjemmet.

Alle fosterhjemtjenester har en vakttelefon fosterforeldre kan ringe hvis de trenger råd og veiledning fra fagpersonell. Telefonen er også betjent på kvelden og i helgene.

Fosterforeldre kan også ringe vakttelefonen hvis det oppstår en akuttsituasjon rundt fosterbarnet.

Finn telefonnummer til vakttelefoner for fosterhjem

fosterhjemmet
Bufetat
Barne- og familieetaten i Oslo kommune

Stabilitet i fosterhjemmet

Når et barn flytter i fosterhjem, er den viktigste målsetningen at barnets tid i hjemmet skal være stabilt. Barnevernstjenesten i omsorgskommunen må gjøre det de kan for å forhindre et brudd.

En stabil fosterhjemsplassering er målet uansett om barnet er plassert i fosterhjemmet for en kort periode før det skal tilbake til foreldrene, eller om det skal bo i fosterhjemmet i hele eller store deler av oppveksten.

Et fosterhjem skal

kompensere for effektene av tidligere omsorgssvikt
bidra til at barnets eventuelle problemer reduseres
hjelpe en ungdom det siste stykket på veien frem til en selvstendig tilværelse

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen må gjennom systematisk arbeid og oppfølging sikre at fosterhjemmet får god støtte og veiledning i sitt oppdrag som fosterhjem, slik at det plasseringen blir stabil for barnet.

fosterhjemmet
barnevernstjenesten i omsorgskommunen
veileder (enten ansatt i barnevernstjenesten eller ekstern veileder, som barnevernstjenesten engasjerer)
fosterhjemstjenesten i Bufetat eller Barne- og familieetaten (Oslo kommune)

For å sikre stabilitet i fosterfamilien bør barnevernstjenesten:

følge opp fosterhjemmet jevnlig
tilby profesjonell veiledning ved behov
være tilgjengelig når fosterhjemmet har spørsmål eller behov for veiledning
tilby kurs eller særskilt opplæring hvis fosterhjemmet trenger det
sørge for at fosterhjemmet deltar på veiledning i regi av Bufetat eller Barne- og familieetaten (Oslo kommune) det første året etter at barnet er flyttet inn

Noen ganger ender fosterhjemsplasseringen med at barnet må flytte fra fosterhjemmet uten at det var planlagt. Grunnene kan for eksempel være

at fosterhjemmet opplever stress
manglende følelsesmessig forpliktelser
risiko for egne barn

I tillegg kan samarbeidet mellom fosterhjemmet og barnets foreldre, eller samarbeidet mellom fosterforeldrene og barnevernstjenesten, fungere dårlig.

«Flyttinger i barnevernet – risikofaktorer, erfaringer og forklaringer» av Bjørn Øystein Angel og Morten Blekesaune. Universitetet i Agder. 2014.

«Hvordan motvirke og forebygge utilsiktet flytting fra fosterhjem?» av Elisabeth Backe-Hansen, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA/Høgskolen i Oslo og Akershus). 2009.

«Utilsiktet flytting fra fosterhjem. En litteratursammenstilling» av Elisabeth Backe-Hansen, Øivin Christiansen & Toril Havik, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA/Høgskolen i Oslo og Akershus). Notat 2/2013.

«Utilsiktede flyttinger 2013-15.» En rapport fra Bufetat, region vest. 2016.

Fosterforeldrenes rettigheter og plikter

Fosterhjemmets rettigheter og plikter skal beskrives i fosterhjemsavtalen. Avtalen inngås mellom barnevernstjenesten i omsorgskommunen og fosterhjemmet før barnet flytter inn.

Før barnet flytter inn i fosterfamilien skal barnevernstjenesten i omsorgskommunen og fosterforeldrene inngå en fosterhjemsavtale, som beskriver fosterhjemmets rettigheter og plikter. Omfanget av godtgjøring og andre støtteordninger skal også spesifiseres i avtalen.

Les mer barnevernstjenestens og fosterforeldrenes forpliktelser ved fosterhjemsplassering.

Fosterforeldre er oppdragstakere i henhold til arbeidsretten og blir regnet som frilansere etter folketrygdens bestemmelser. Det betyr at de ikke har vanlige rettigheter til for eksempel pensjon og sykelønn.

Les mer om fosterforeldrenes arbeidsrettslige stilling og deres sosiale rettigheter

Fosterforeldre har rett til omsorgspermisjon i to uker etter at de har overtatt omsorgen for et barn, ifølge arbeidsmiljøloven. De har også rett til foreldrepermisjon fra jobben i inntil to år, eller rett til redusert arbeidstid i en viss periode.

Les mer om fosterforeldrenes arbeidsrettslige stilling og deres sosiale rettigheter.

Fosterforeldre har ikke partsrettigheter i barnevernssaker, men kan i visse tilfeller ha uttalerett til fylkesnemnda i saker om opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse. Fylkesnemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Avgjørelsen skal likevel ikke oppheves dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Før et vedtak om omsorgsovertakelse oppheves, skal barnets fosterforeldre gis rett til å uttale seg

Barnevernstjenesten skal formidle fosterforeldrenes syn i nemndsbehandlingen.

Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse, barnevernloven §4-21.

Hvis barnet har bodd lenge i fosterhjemmet, kan fosterforeldrene gis klagerett i spørsmål om flytting av fosterbarnet. Det er mulig for fosterforeldrene å fremme krav om samvær med barnet etter at barnet er flyttet fra fosterhjemmet. Fosterforeldrene må fremme dette kravet til barnevernstjenesten i omsorgskommunen.

Partsrettigheter

I de tilfellene fosterforeldre har partsrettigheter, har de rett til dokumentinnsyn, rett til å klage på vedtak og rett til å få advokatbistand.

Det å ha partsrettigheter i en sak, innebærer flere prosessuelle rettigheter for parten:

Rett til forhåndsvarsel og underretning om saken, jf. forvaltningsloven § 16 første ledd og § 17 andre og tredje ledd
Rett til dokumentinnsyn jf. forvaltningsloven § 18
Rett til å få underretning om vedtaket, begrunnelse og klagerett, jf. forvaltningsloven § 27 og § 24 andre ledd tredje setning
Rett til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28.

fosterhjemmet
barnevernstjenesten i omsorgskommunen

Når saker forberedes for fylkesnemnda og som del av forberedelsene til en fosterhjemsplassering.

Vurdering av plan for innflytting

Når barnet har flyttet inn i fosterhjemmet, bør barnevernstjenesten i omsorgskommunen vurdere planen som ble laget for innflytting sammen med barnet og fosterforeldrene.

I løpet av de to første ukene etter at barnet har flyttet inn i fosterhjemmet, bør barnevernstjenesten i omsorgskommunen sammen med barnet og fosterhjemmet vurdere planen som ble laget for innflyttingen.

Både barnevernstjenesten og fosterhjemmet bør bruke sjekklisten for hvilken informasjon fosterhjemmet bør få når et barn skal flytte i fosterhjem for å sikre at fosterhjemmet har fått all nødvendig informasjon. Dette er den samme sjekklisten som ble brukt under forventningssamtalen.

Del 2 av sjekklistens viser i tillegg noen særskilte oppgaver som barnevernstjenesten skal ivareta.

barnet
fosterhjemmet
barnevernstjenesten i omsorgskommunen

Vurderingen av barnets flytting til fosterhjemmet bør gjennomføres omtrent to uker etter at barnet har flyttet inn.

Hvilken informasjon bør fosterhjemmet få når et barn skal flytte i fosterhjem? En sjekkliste for barneverntjenesten

Oppstart i barnehage og skole

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen må samarbeide med ny barnehage eller skole for å sikre at barnet får et godt og tilpasset barnehagetilbud/skoletilbud så fort som mulig etter flytting.

Overføring til ny barnehage eller skole må planlegges grundig, og samarbeidet mellom partene må starte tidlig. I planleggingsfasen bør alle involverte parter samarbeide tett for å tilrettelegge overgangen, slik at den blir best mulig for barnet.

Disse må involveres i planleggingen av overflyttingen:

barnet
barnevernstjenesten i omsorgskommunen
foreldrene eller fosterforeldrene
den nye barnehagen/skolen
den gamle barnehagen eller skolen

For at barnet skal få en best mulig oppstart, er det viktig at den nye barnehagen/skolen har fått all nødvendig informasjon om barnet før flyttingen. Barnevernstjenesten i omsorgskommunen må vurdere hvilken informasjon det er nødvendig i dele med den nye barnehagen/skolen.

Før barnet flytter, er det viktig at barnevernstjenesten i omsorgskommunen, barnehagen/skolen og eventuelt også foreldrene eller fosterforeldrene, snakker med barnet om overflyttingen. Samtalen kan for eksempel handle om:

hvordan barnet ønsker at den nye barnehagen/skolen skal informeres om barnets situasjon
hvorvidt barnet ønsker å besøke den nye barnehagen/skolen før oppstart

Dersom barnet vil dra på et slikt besøk, bør barnevernstjenesten i omsorgskommunen avtale besøk.

En god avslutning på den gamle barnehagen/skolen er like viktig som en god oppstart på den nye. Mange barnehager og skoler har etablerte rutiner både for hvordan de tar imot nye barn og hvordan holde avslutning for barn som slutter.

Ta alltid utgangspunkt i barnets behov og ønsker når dere planlegger hvordan både avslutning og oppstart skal gjennomføres. Kort tid etter oppstart i ny barnehage/på ny skole, bør barnevernstjenesten i omsorgskommunen og barnehagen/skolen sammen ta initiativ til å snakke med barnet om oppstarten:

Har barnet særskilte ønsker eller behov som skolen skal/bør ta hensyn til?
Bør barnet besøke skolen og klassen flere ganger før endelig oppstart?

Skolen bør, på bakgrunn av informasjon oversendt fra barnets tidligere skole, vurdere om det er behov for mer informasjon, kartlegging eller nye tiltak.

barnet
fosterhjemmet
barnevernstjenesten i omsorgskommunen
avgivende barnehage/skole
mottakende barnehage/skole

Før barnet flytter inn i fosterhjemmet.
Oppstart i ny barnehage/på skole bør planlegges og avklares før barnet flytter inn i fosterhjemmet.

Barnehageloven
Rutinehåndbok for kommunenes arbeid med fosterhjem
Veileder for samarbeid mellom skole og barnevern
Hege Sundt (red.). 2011. Fosterhjemshåndboka. Kommuneforlaget.

Ivareta barnets fysiske og psykiske helsebehov

Både barnevernstjenesten i omsorgskommunen og fosterhjemmet har ansvaret for å sikre at barnets fysiske og psykiske helse blir ivaretatt.

Dersom barnet flytter til et fosterhjem i en annen kommune, skal barnevernstjenesten i omsorgskommunen velge fastlege til barnet hvis barnet er under 12 år.
Barn mellom 12 og 16 år kan selv kreve en bestemt fastlege, og barnevernstjenesten skal samtykke til valget.
Barn over 16 år kan selv velge fastlege. Når et barn fyller 16 år, får det brev fra HELFO med informasjon om fastlegeordningen. Da kan barnet selv velge å bytte fastlege hvis det ønsker det.

Hvis det er forhold ved barnets helse som barnets foreldre bør vite om, bør barnevernstjenesten i omsorgskommunen melde det til barnets foreldre.

Dersom barnet flytter til et fosterhjem i et annet helsestasjonsdistrikt, skal barnevernstjenesten i omsorgskommunen melde fra til helsestasjonen om at barnets helseopplysninger skal overføres til ny helsestasjon.

Fosterhjemmet skal følge helsestasjonens retningslinjer for helsekontroll og eventuelle pålegg fra barnevernstjenesten om helseundersøkelser av barnet. De skal også sørge for at barnet får nødvendig tannbehandling.

Hvis barnet blir alvorlig sykt eller skader seg, skal fosterforeldrene rådføre seg med lege og følge dennes anvisning. De skal også så snart som mulig melde fra til barneverntjenesten.

Hvis det er noe ved barnets helse som barnevernstjenesten bør kjenne til, skal fosterforeldrene melde det til barnevernstjenesten i omsorgskommunen.

barnet
fosterforeldrene
barnevernstjenesten i omsorgskommunen
fastlege
helsestasjonen

Barn med nedsatt funksjonsevne har de samme rettighetene som andre unge pasienter, men barn og unge med funksjonshemminger har ofte i tillegg et langvarig behov for helsetjenester.

Mange personer med nedsatt funksjonsevne har behov for assistanse fra helse- og omsorgstjenesten for å ta utdanning, eller for å kunne delta i arbeids- og samfunnslivet.

Barnets fritidsaktiviteter

Barnevernstjenesten bør sikre at barnet får delta på organiserte fritidsaktiviteter. Aktivitetene bør være en del av barnets tiltaksplan.

Fosterhjemmet betaler ofte for barnets aktiviteter med utgiftsdekningen de mottar. Enkelte kostbare aktiviteter, vil barnevernstjenesten kunne betale for. Før fosterhjemmet melder barnet på en aktivitet, bør det alltid avklares om det er barnevernstjenesten eller fosterhjemmet som skal betale for aktiviteten.

Innkjøp av større utstyr til sports- eller fritidsaktiviteter, som sykkel, ski, datautstyr og lignende, vil barnevernstjenesten normalt betale for. Les mer i kapittel 7 i ansvars- og betalingsrundskrivet.

Barnet
Fosterhjemmet
Barnevernstjenesten i omsorgskommunen

Oppfølging av fosterforeldre

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen har ansvar for å følge opp, støtte og hjelpe fosterforeldrene når barnet flytter inn, slik at de klarer omsorgsoppdraget.

Innflyttingsfasen og tiden etterpå er særlig sårbar for både fosterforeldre og barn. Fosterforeldrene kan støte på utfordringer de ikke har vært eller blitt forberedt på. Dette krever at omsorgskommunen har en beredskap som kan settes inn raskt og effektivt.

informasjon om plan for innflytting og hvordan flyttingen skal foregå
tilgjengelig saksbehandler under og etter innflytting
minst mulig skifte av saksbehandler, spesielt den første tiden etter innflytting
konkrete planer for hvordan oppfølgingen den første tiden skal foregå

Barnevernstjenesten bør også gi fosterforeldrene informasjon om hvem de kan kontakte utenom kontortid, når barnevernstjenesten ikke er på jobb.

fosterforeldrene
omsorgskommunen

Omsorgstjenester

Barn som bor i fosterhjem kan ha behov for bistand fra NAV. Barnevernstjenesten i omsorgskommunen har i så fall ansvar for å koordinere samarbeidet mellom NAV og barnevernstjenesten. Det er NAV i fosterhjemskommunen som har ansvar for å tilby eventuelle tjenester og bistand.

Noen barn mottar hjelpemidler fra NAV. Et hjelpemiddel skal bidra til å løse praktiske problemer og må ses i sammenheng med andre tiltak. Den beste løsningen er ofte en kombinasjon av flere tiltak. Enkle endringer i omgivelsene eller omlegging av arbeidsmetoder er ofte bedre enn mange hjelpemidler.

Les mer om hjelpemidler fra NAV

barnet
omsorgskommunen barnevernstjenesten
fosterhjemskommunen ved NAV

Fase 4: Oppfølging

Oppfølging av fosterhjemmet

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal følge opp fosterhjemmet. De har ansvaret for at fosterhjemmet får råd og veiledning når barnet flytter inn og så lenge barnet bor der.

Barnevernstjenesten har en plikt til å besøke fosterhjemmet så ofte som det er nødvendig, og minimum fire ganger i året. Har barnet vært plassert i fosterhjem i mer enn to år og forholdene i fosterhjemmet er gode, kan barnevernstjenesten reduseres besøkene til minimum to ganger i året.

Fosterhjemmet
Barneverntjenesten i omsorgskommunen

Behovet for opplæring og veiledning vil variere fra fosterhjem til fosterhjem. Derfor er det viktig at barnevernstjenesten og fosterforeldrene sammen snakker om hvilke opplæringsbehov fosterhjemmet har og hvordan disse behovene best ivaretas.

Individuell veiledning av fosterhjemmet

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen har ansvaret for at fosterhjemmet får råd og veiledning så lenge barnet bor i fosterhjemmet. I Oslo har barnevernet i bydelene dette ansvaret.

Behovet for videreopplæring utover PRIDE grunnkurs og individuell veiledning vil variere fra fosterhjem til fosterhjem. Det er derfor viktig at barnevernstjenesten og fosterforeldrene sammen kartlegger hvilke behov fosterhjemmet har og hvordan behovene best kan ivaretas.

Opplæring og veiledning er viktige forutsetninger for at fosterhjemmet skal lykkes med sin oppgave. Derfor tilbyr Bufetats fosterhjemstjeneste alle fosterhjem veiledning det første året barnet bor der. Oslo kommune tilbyr både individuell veiledning og gruppeveiledning.

Fosterforeldre som har omsorg for barn med spesielle behov, eller barn og ungdom med flerkulturell bakgrunn, kan få et eget tilbud om gruppeveiledning.

Veiledning og oppfølgning av fosterforeldre

Opprett ansvarsgruppe for barnet

Hvis barnet får hjelp og bistand fra ulike kommunale tjenester, bør barnevernstjenesten i omsorgskommunene opprette en ansvarsgruppe rundt barnet.

En ansvarsgruppe er en gruppe som består av personer fra alle de ulike kommunale tjenestene barnet får hjelp eller bistand fra. Målet med ansvarsgruppen er at de ulike tjenestene skal samarbeide godt og løse oppgavene til barnets beste. Det er normalt barnevernstjenesten som koordinerer ansvarsgruppens arbeid.

Hvis barnet har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester for å få et helhetlig tilbud, og det foreligger samtykke fra barnet og den/de som har foreldreansvar, skal barnevernstjenesten i omsorgskommunen utarbeide en individuell plan for barnet.

Les mer om å lage en individuell plan i Saksbehandlingsrundskrivet

Har barnet fylt 15 år, er det part i egen sak og må samtykke til de delene av den individuelle planen som gjelder seg selv. Barn over 15 år skal også være med på møtene i ansvarsgruppen.

barnet
barnets foreldre
fosterhjemmet
barnevernstjenesten i omsorgskommunen
barnehage/skole
helsetjenester

Det bør opprettes en ansvarsgruppe dersom barnet får tiltak fra ulike kommunale tjenester.

Særskilt opplæring av fosterhjemmet

Fosterforeldre kan ha behov for videreopplæring og kurs etter at barnet har flyttet inn. Fosterhjemstjenesten tilbyr jevnlig gratis videreopplæring.

På Bufdir.no finner du informasjon og oversikt over fosterhjemstjenestens kurs. Kursene heter PRIDE videreopplæringsmoduler

Fosterhjemmet kan også ha behov for å delta på kurs og opplæring i regi av andre enn fosterhjemstjenesten. Dette kan være kurs som ikke tilbys gjennom Bufetat, og vil normalt være spesialiserte kurs for kunne ivareta omsorgen for fosterbarnet. Vanligvis dekker barnevernstjenesten utgiftene til slike kurs, men fosterhjemmet bør få instruks om å ta det opp med sin saksbehandler i barnevernstjenesten på forhånd.

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen
Fosterforeldrene

Fant du det du lette etter?