Traumebevisst omsorg
Den miljøterapeutiske tilnærmingen bygger på traumebevisst omsorg gjennom hele oppholdet. Traumebevisst omsorg tar utgangspunkt i hvordan krenkelser og psykologiske traumer påvirker barns utvikling og fungering. I den første akutte fasen etter ankomst vektlegges arbeidet med følelsesregulering og stabilisering. Hovedprinsippene i traumebevisst omsorg dreier seg om
- opplevd trygghet
- relasjon
- hjelp til egen følelsesregulering.
Egen representant
Oppholdet på omsorgssenteret skal forberede barna på bosetting eller retur. Etter at Politiets utlendingsenhet (PU) har registrert asylsøknaden, oppnevner statsforvalteren en representant for den mindreårige.
Representanten skal ivareta barnets interesser i asylsaken, påse at barnets omsorgsbehov blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte og sikre at barnets rettigheter blir ivaretatt. Representanten er en viktig og nødvendig person for den enslige mindreårige asylsøkeren. Derfor er det viktig at omsorgssenteret og representanten samarbeider godt.
God informasjon
På omsorgssenteret skal barna få god informasjon gjennom hele oppholdet. De skal blant annet få informasjon om omsorgssenteret, asylprosessen med påfølgende bosetting eller retur, representantens rolle, samfunnet i Norge, helse, skole og fritidstilbud. Det brukes tolk for å sikre at barna får informasjon på et språk de forstår.
Som et hjem
Hverdagen på omsorgssenteret skal legges opp slik at barna opplever at det er hjemmet deres i perioden de bor der. De skal få nødvendig helsehjelp, gå på skole og få tilbud om å delta på fritidsaktiviteter. Gjennom ulike aktiviteter blir de introdusert for og inkludert i lokalsamfunnet.
Primærkontakt
Hvert barn har en egen primærkontakt som har jevnlige samtaler med barnet med tolk. De ansatte følger opp barnas hverdag tett, for eksempel ved at de er med på foreldremøter på skolen, tilbyr leksehjelp, følger opp barnas helse og stiller i rollen som foresatt på arenaene barna er. Under oppholdet blir barna kjent med den nye hverdagen i Norge og det norske språket. Samtidig har omsorgssentrene en kultursensitiv tilnærming til barna, der hjemlandsfokus tillegges vekt.
Kartlegging av barnets behov
Kartlegging er et viktig element i oppholdet på omsorgssenteret. Kartleggingen skal danne grunnlag for oppfølging av barnet mens det oppholder seg på omsorgssenteret, og for etterfølgende bosetting i en kommune. Omsorgssenteret skal kartlegge barnet gjennom hele oppholdet. Gjennom kartleggingen skal man sikre at barnets stemme blir vektlagt, og at det jobbes systematisk med å hjelpe barnet med å skape en sammenheng av sin fortid, nåtid og fremtid.
Barnas psykiske helse kartlegges av en psykolog tilknyttet omsorgssenteret. Dersom det er behov for videre kartlegging eller oppfølging av barnets psykiske helse, skal barnet få nødvendig oppfølging og behandling gjennom spesialisthelsetjenesten.
Skole
Omsorgssenteret har ansvar for å følge opp skole- og opplæringstilbudet til barnet, gi barnet en opplevelse av mestring og av å bli sett og hørt (rettighetsforskriften § 1).
Les mer om barnets rett og plikt til grunnskole, rett til videregående opplæring, omsorgssenterets ansvar og oppgaver i Veileder om samarbeid mellom skole og barnevern
Helse
Ansvaret for å yte helsehjelp ligger til helse- og omsorgstjenesten. Omsorgssenteret skal bidra til at barn i omsorgssenter får nødvendig helsehjelp. For å sikre at barn og unge i omsorgssentre får nødvendig helsehjelp skal alle omsorgssentre ha en helseansvarlig. Den helseansvarlige har overordnet ansvar for å sikre at barnets rett til helsehjelp blir ivaretatt, og at barnet får den hjelpen det trenger fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Kontakt med familie og nettverk
Omsorgssenteret skal ivareta barn etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn. Videre skal omsorgssenteret sikre at barnet kan opprettholde eller etablere kontakt med sin familie og sitt nettverk.
Alle omsorgssentre skal ha en familieansvarlig. Den som er familieansvarlig skal kvalitetssikre at barnets slekt og nettverk blir kartlagt, både i Norge og i andre land. Den familieansvarlige skal tilrettelegge for at barnet kan ha kontakt med familie og nettverk.
Der barnet har slekt og nettverk i Norge skal vektlegge og tilrettelegge for barnets og familiens ønsker om samvær der det er mulig. Samværet må vurderes å være til barnets beste.
Bruk av tolk
Omsorgssenteret skal ha egne rutiner for bruk, kvalitetssikring og bestilling av tolk. Det er den enkelte ansattes ansvar å sikre god kommunikasjon med barn. Omsorgssenteret må til enhver tid vurdere om tolking er nødvending i tråd med gjeldende lovverk.
For enslige mindreårige asylsøkere som nettopp har kommet til Norge er det en selvfølge at det benyttes tolk blant annet
- når det skal gis nødvendig informasjon til barna
- når det gjennomføres kartlegging av barnet
- dersom barnet ønsker det.
Det skal brukes tolk selv om et barn snakket litt engelsk eller et annet felles språk. Ofte kan barn gi inntrykk av at de forstår med enn de faktisk gjør, og viktig informasjon kan gå tapt. Omsorgssenteret bør stille krav til tolkens kvalitet. tolkeportalen.no er et godt verktøy for kvalitetssikring av bruk av tolk.
Asylprosessen
Det er viktig at barna som bor i omsorgssentrene får god informasjon om asylprosessen gjennom hele oppholdet. De ansatte i omsorgssentrene skal være kjent med asylprosessen, og tilrettelegge for et tett samarbeid med barnets representant.