1. januar trådte den nye barnevernsreformen i kraft. Den gir kommunene et større ansvar for barnevernet og skal bidra til å styrke arbeidet med forebygging og tidlig innsats for utsatte barn og unge.

Kommunene får økt faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Det overordnede målet med reformen er et bedre barnevern, der tjenestetilbudet skal kunne tilpasses lokale behov.

– Disse endringene skal gi kommunene insentiver til å jobbe mer helhetlig og med tidlig innsats for utsatte barn og unge. Målene i reformen blir bare oppnådd gjennom endringer i hele oppvekstsektoren. Derfor blir barnevernsreformen ofte omtalt som en oppvekstreform, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Med barnevernsreformen har kommunene fått et helhetlig økonomisk ansvar for ordinære fosterhjem. Egenandeler for statlige barnevernstiltak som akuttiltak og institusjoner har økt kraftig, mens egenandelen for spesialiserte hjelpetiltak er redusert. Kommunene blir kompensert for økt økonomisk ansvar for barnevernet gjennom en økning i rammetilskuddet.

Kommunene har også fått et økt faglig ansvar, blant annet gjennom et helhetlig ansvar for oppfølging og veiledning av fosterhjem.

Andre lovbestemmelser vil understøtte intensjonene i barnevernsreformen. Stortinget har blant annet vedtatt nye samarbeidsbestemmelser i 14 velferdstjenestelover som trer i kraft fra 1. august 2022, og det er flere sentrale endringer i barnevernloven som styrker kravene til kommuneledelsen på barnevernsområdet.

På bufdir.no har vi nå oppdaterte nettsider med informasjon om reformen.