Koronapandemien som forstørrelsesglass på likestillingsutfordringer. Det var temaet da Kulturdepartementet og Bufdir arrangerte den nasjonale likestillingskonferansen 3. mars. 

— Vi hadde kommet så langt. Så kom pandemien, slik åpnet H.K.H. kronprins Haakon likestillingskonferansen

Både statsminister, utenriksminister, kultur- og likestillingsminister, forskere og representanter forfrontlinjeyrkene under pandemien diskuterte hvordan det står til med likestillingen mellom kvinner og menn ett år etter at koronapandemien brøt ut.

Forstørrelsesglass

Tittelen på konferansen, «krise som forstørrelsesglass», var et tilbakevennende tema, og flere tok opp at pandemien både forsterker og kaster lys over likestillingsutfordringer og forskjeller som eksisterte før pandemien.

Bufdirs direktør, Mari Trommald trakk fram at pandemihåndteringen krever et bredere fokus enn bare helse og økonomi.

— Det er viktig å ta innover oss de tilleggsutfordringene som rammer sårbare grupper under pandemien. Det handler om barn og unge og det handler om utsatte grupper for diskriminering. Her har vi et forbedringspotensial, og dette må inn i pandemiplanene framover, sa Trommald.

Vold i nære relasjoner ble også tatt opp. Både i Norge og internasjonalt har det vært bekymring for at volden har økt, og at utsatte ikke fanges opp, får hjelp og ivaretas når samfunnet stenger ned. Også her har pandemien forsterket forskjellene.

— Hypotesen er at pandemien fører til en ‘Matheus-effekt’, oppkalt etter bibelverset «for den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har», sa forsker ved NKVTS, Hannah Helseth. Hun viste til at skal vi forstå voldsutsattes situasjon under pandemien er kjønnsperspektiver fortsatt viktig. Det samme er minoritetsperspektiver, språkkunnskaper, alder og sosial klasse.

Kjønnsdelt arbeidsmarked

— Kvinner har bokstavelig talt reddet livet vårt under pandemien, med sine jobber i helse- og omsorgssektorene, slo Åsa Règner, viseadministrerende direktør i UN Women, fast.

Likevel ser det ikke ut til at den verdensomspennende applausen for helse og omsorgsarbeidere har ført til et løft for de såkalte kvinneyrkene.

— Faktisk viser de nyeste tallene fra SSB at det har vært en liten økning i lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Norge i 2020, sammenlignet med 2019, fortalte statsminister Erna Solberg.

Behovet for mer arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren ble tatt opp som et viktig likestillingsspørsmål som har blitt aktualisert under pandemien.

— Ord er makt, sa helsefagarbeider Jørgen Aanerud, og kritiserte bruken av ordet «kvinneyrker». I samtalen Aanerud var en del av kom det også frem at det er behov for flere menn dersom vi skal dekke arbeidskraftsbehovet i helse- og omsorgssektoren, og få bukt med det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.  

Muligheter og handling

Selv om det var tydelig at pandemien har hatt negativ effekt for likestillingen, finnes det også noen muligheter.

— Kan krisen bidra til endringer i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet? For eksempel gjennom høyere lønn, flere hele, faste stillinger og flere menn i kvinnedominerte yrker, spurte Fafo-forsker Ragnhild Steen Jensen.

— Kanskje vil den økte arbeidsmengden i de kvinnedominerte helse- og omsorgsyrkene føre til at mennene tar mer ansvar på hjemmebane, supplerte konferansier og skuespiller Iselin Shumba.