Nedgang i antall beboere, men svært mange enesamtaler på telefon fører samlet sett til økning i antall henvendelser til krisesentrene i 2020. Det viser ny statistikk utarbeidet på oppdrag fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet. 

– Det er viktig å opprettholde et beskyttet botilbud til voldsutsatte som trenger det, særlig i en krisesituasjon. Det er veldig positivt at så mange også har fått et godt samtaletilbud på telefon i denne vanskelige tiden, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Krisesentrene har vært åpne og tilgjengelige i hele 2020 til tross for koronapandemien. I 2020 ble det registrert 1 668 voksne beboere med 2 198 opphold på krisesentrene, en nedgang fra 1 800 beboere og 2 471 opphold året før. Det ble imidlertid gjennomført 7 838 enesamtaler på telefon med 2 076 brukere i 2020. Tilsvarende tall for 2019 ble ikke registrert.

Alle kommuner er forpliktet til å ha et krisesentertilbud, enten i egen kommune eller i samarbeid med andre kommuner. Krisesentrene har vært definert som en kritisk samfunnsfunksjon under pandemien.

– Ledere og ansatte på krisesentrene har maktet å opprettholde botilbudet til voldsutsatte kvinner, menn og barn samtidig med at smittevernhensyn er godt ivaretatt. Jeg er imponert over innsatsen som er gjort for å opprettholde tilbudet, sier Trommald.

Færre dagsbesøk

Den største endringen i fjor er en tydelig nedgang i antall dagbrukere og dagsbesøk ved krisesentrene. Mens antall dagbrukere og dagsbesøk i 2020 var på henholdsvis 2 212 og 8 118, var tilsvarende tall i 2019 på 2 637 dagbrukere og 12 454 dagsbesøk.

– Samtaler for voldsutsatte utgjør en selvstendig del av det lovpålagte krisesentertilbudet i kommunene. At antallet dagbrukere og dagsbesøk gikk ned i år har nok sammenheng med at koronapandemien har medført at samtaletilbudet i stor grad har vært gjennomført på telefon, sier Trommald.

Særlig i perioden mars til juni 2020 var det en kraftig økning i antall enesamtaler på telefon, sammenlignet med årets første måneder. Det er også i denne perioden det ble registrert færre beboere på krisesentrene enn vanlig.

Frykter negative konsekvenser

Bufdir har gjort jevnlige kartlegginger av forskning, statistikk og erfaringer fra hjelpetjenester, organisasjoner og fra andre sektormyndigheter om omfang og avdekking av vold under pandemien.

– Kunnskapen vi har tyder på at når befolkningen blir bedt om å holde seg hjemme, og arbeid, fritid og andre tjenester stenger ned eller flyttes til digitale flater, blir det enda vanskeligere å avdekke vold og andre alvorlige utfordringer. Terskelen for å oppsøke hjelp kan også bli høyere. Her frykter vi at pandemien og tiltakene har fått store negative konsekvenser, sier Trommald.

Se Bufdirs kartlegginger av likestillingskonsekvenser av pandemien her

Færre barn på krisesenter

Statistikken viser at færre barn bodde på krisesenter i 2020 enn året før. Mens 1 258 barn bodde på et krisesenter med til sammen 1 580 opphold i 2020, var tilsvarende tall 1 450 barn og 1 876 opphold i 2019. Før 2020 har antall barn, og antall opphold av barn, vært relativt stabilt over tid.

– Vi er usikre på om denne utviklingen har sammenheng med pandemisituasjonen, men er bekymret for om dette kan bety at noen barn har måttet leve lenger i en familie med vold. Vi vil fortsette å følge utviklingen på dette området nøye, sier Trommald.

Lite smitte

Få av de 44 krisesentrene har hatt utbrudd av koronasmitte under pandemien, og kun seks sentre oppgir at en eller flere ansatte og/eller beboere har fått påvist korona. Dette har blitt løst blant annet ved bruk av karantenehotell, separate arbeidslag, lavere bemanning og at ansatte og brukere har blitt satt i isolasjon eller karantene. Et flertall av sentrene rapporterer at de inngår i kommunenes beredskapsplaner som kritisk samfunnsfunksjon (29 av 44 sentre), og de fleste har hatt et godt samarbeid med smittevernlege i kommunen under pandemien. For mange sentre har det imidlertid vært behov for mer plass, flere rom og bedre adskilte boenheter, noe som har gjort det vanskelig å holde nok avstand. Få ansatte ved de mindre sentrene har også gjort tilbudet veldig sårbart hvis det skulle komme smitteutbrudd.

Fakta

I 2020 var det til sammen 44 krisesentre i Norge

Tall for 2020:

  • 1 668 voksne beboere med 2 198 opphold
  • 7 838 enesamtaler på telefon med 2 076 brukere
  • 2 212 dagbrukere, 8 118 dagsbesøk
  • 1 258 barn som beboere, med til sammen 1 580 opphold
  • 137 menn overnattet på et krisesenter med til sammen 166 opphold
  • De fleste brukerne hadde vært utsatt for vold fra en mannlig voldsutøver, henholdsvis 93 % av beboerne og 91 % av dagbrukerne. 17 % av beboerne og 15 % av dagbrukerne var utsatt for vold fra en kvinnelig voldsutøver.
  • De fleste beboerne og dagbrukerne var utsatt for vold fra enten nåværende ektefelle eller samboer, eller tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste. For mer enn 8 av 10 barn på krisesenter var voldsutøver far.  

Se alle tallene på Bufdirs statistikksider