Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert som mottakere av hjelpetiltak i hjemmet sammenlignet med barn uten innvandrerbakgrunn. Dette gjelder i mindre grad for omsorgsovertakelser. Innvandrere fremstår som hyppigere representert i statistikken for omsorgsovertakelser enn det som er tilfellet, fordi bosatte enslige mindreårige inngår i tallene.

13 % av barna med tiltak fra barnevernet har en forelder født i utlandet

Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert når det gjelder hjelpetiltak i hjemmet

Andelen barn under barnevernets omsorg er lavest blant norskfødte barn med innvandrerforeldre

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt bidra til trygge oppvekstvilkår. Barnevernloven gjelder alle barn som oppholder seg i Norge uavhengig av bakgrunn, oppholdsstatus eller statsborgerskap.

I denne artikkelen vises forekomsten av ulike typer barnevernstiltak blant barn med ulik innvandrerbakgrunn og landbakgrunn.

Barnevernstiltak blant barn med innvandrerbakgrunn

Ved utgangen av 2015 hadde 23 % av barna med barnevernstiltak innvandrerbakgrunn . I tillegg hadde 13 % en norskfødt forelder og en utenlandskfødt forelder. Disse barna har ikke tidligere vært utskilt som en egen kategori i barnevernsstatistikken, og har inngått i kategorien «barn uten innvandrerbakgrunn». I denne artikkelen presenteres for første gang statistikk over denne gruppa.

Barnevernstiltak blant barn med innvandrerbakgrunn

Barn med barnevernstiltak per 31.12.2015, etter type barnevernstiltak og innvandrerkategori. Per 1000 i alderen 0-17 år.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Barn 0-17 år med bosted utenfor hjemmet per 31.12.2015, etter tiltakstype og innvandrerkategori. Per 1000 0-17 år

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Barn med barnevernstiltak per 31.12.2015, etter type barnevernstiltak og innvandrerkategori. Per 1000 i alderen 0-17 år.

Antall barn 0-17 år med barnevernstiltak per 31.12.2015, etter type barnevernstiltak og innvandrerkategori.

Barn 0-17 år med bosted utenfor hjemmet per 31.12.2015, etter tiltakstype og innvandrerkategori. Per 1000 0-17 år.

Antall barn 0-17 år med bosted utenfor hjemmet per 31.12.2015, etter tiltakstype og innvandrerkategori.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

På oppdrag fra Bufdir har Statistisk sentralbyrå (SSB) levert noe mer detaljerte data enn det som er tilgjengelig i statistikkbanken om barn med innvandrerbakgrunn i barnevernet. Mye av dette materialet er dermed kun presentert på bufdir.no, og inngår ikke i SSBs publiseringer.

Tallene i artikkelen omfatter barn under 18 år med barnevernstiltak ved utgangen av 2015, fordelt etter type barnevernstiltak, innvandrerkategori og landbakgrunn.

Innvandrerkategorier

  • Barn uten innvandrerbakgrunn: To foreldre født i Norge
  • Innvandrere: Barn som er født i utlandet med to foreldre født i utlandet
  • Norskfødte med innvandrerforeldre: Barn som har to foreldre som er født i utlandet
  • Norskfødte med én innvandrerforelder: Barn som har én forelder født i Norge, og én født i utlandet

Kategorien «Norskfødte med en innvandrerforelder» er ikke inkludert i SSB sin offisielle statistikk over barn med innvandrerbakgrunn, men inngår i kategorien «Barn uten innvandrerbakgrunn». Tallene i denne artikkelen avviker derfor fra tallene som er publisert i SSB sin barnevernsstatistikk.

Enslige mindreårige flyktninger inngår i innvandrerkategorien

Enslige mindreårige flyktninger inngår i barnevernsstatistikken til SSB, og dermed også i tallene for innvandrere som er presentert i denne artikkelen. De fleste kommuner fatter vedtak om barnevernstiltak når enslige mindreårige flyktninger bosettes i kommunene.

Selv om de inngår i statistikken, er grunnlaget for tiltak knyttet til deres situasjon som enslige mindreårige, og ikke omsorgssvikt eller utfordrende atferd hos barna.

De aller fleste av disse har botiltak hjemlet i barnevernsloven § 4-4, og dette påvirker særlig antallet med bosted utenfor hjemmet, som ikke barneverntjenesten har overtatt omsorgsansvaret for.  

Skillet mellom tiltak i og utenfor hjemmet

Barnevernet i Norge skal først og fremst gi hjelp og støtte slik at foreldrene selv kan ivareta sitt omsorgsansvar. For flertallet av barna og familiene som kommer i kontakt med barneverntjenesten er hjelpetiltak i hjemmet tilstrekkelig. I 2015 var råd og veiledning til familien det mest benyttede hjelpetiltaket, fulgt av økonomisk hjelp, tilbud om besøkshjem og avlastningstiltak og deltakelse i ansvarsgruppe og samarbeidsteam.

Dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig til å ivareta barnets behov, kan barneverntjenesten flytte barnet ut av hjemmet både med og uten foreldrenes samtykke. Det vanligste er at barneverntjenesten overtar omsorgsansvaret for barnet gjennom et vedtak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker . Les mer om omsorgsovertakelser.

Barn kan også ha bosted utenfor hjemmet, selv om foreldrene fortsatt har omsorgsansvaret. Dette kan være flyttinger som et frivillig hjelpetiltak eller det kan skyldes enten alvorlige atferdsproblemer hos barnet eller hasteflyttinger fordi barneverntjenesten mener at barnet kan bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet. Les mer om hasteflyttinger.

Ved flytting utenfor hjemmet skal barneverntjenesten så langt det er mulig legge til rette for at et barns religion og kulturelle bakgrunn ivaretas. Les mer om barnevernet.

Store forskjeller mellom innvandrerkategoriene

Ved utgangen av 2015 var forekomsten av barnevernstiltak per 1000 i alderen 0-17 år i de ulike innvandrergruppene som følger:

  • 25 per 1000 blant barn uten innvandrerbakgrunn
  • 53 per 1000 blant innvandrere
  • 35 per 1000 blant norskfødte med innvandrerforeldre
  • 36 per 1000 blant norskfødte med én innvandrerforelder

Tallene viser at barn med innvandrerbakgrunn, og særlig barn som har innvandret til Norge, er overrepresentert som mottakere av barnevernstiltak, sammenlignet med barn uten innvandrerbakgrunn.

Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert som mottakere av hjelpetiltak

Det er særlig for hjelpetiltak i hjemmet at innvandrere og norskfødte med en eller to utenlandskfødte foreldre er overrepresentert. Vi vet at det er vanligere at barn med innvandrerbakgrunn mottar tiltak som direkte eller indirekte er økonomiske ytelser, eksempelvis økonomisk hjelp og barnehage, enn i den øvrige befolkningen (SSB-rapport 2015/16).

Flere har pekt på at denne tiltaksbruken gjenspeiler at familier med innvandrerbakgrunn er dårligere stilt når det gjelder sosioøkonomiske forhold som inntekt, foreldres utdanning og mottak av sosiale ytelser (se blant annet Christiansen et al 2015, Paulsen, Thorshaug og Berg 2014, og Berg, Paulsen, Midjo, Haugen, Garvik og Tøssebro 2017).

Svak overrepresentasjon av innvandrerbarn under omsorg

Det er langt mindre forskjeller mellom gruppene når man ser på andel barn under barnevernstjenestens omsorg. Ved utgangen av 2015 var andelen barn under barnevernstjenestens omsorg høyest blant innvandrere, med 9,5 per 1000 barn i alderen 0-17 år, og lavest blant norskfødte barn med to innvandrerforeldre, med 6,9 per 1000 barn.

Det er verdt å merke seg at dette funnet avviker fra det Berg et al (2017) finner i sin forskning om innvandreres møter med barnevernet. De finner at norskfødte barn med en innvandrerforelder er den gruppen som har høyest rate i omsorgsovertakelser. Årsaken til at de har et lavere tall for barn som har innvandret, kan sannsynligvis knyttes til at de har tatt ut enslige mindreårige fra statistikken.

Enslige mindreårige flyktninger trekker opp tallene på bosted utenfor hjemmet

Blant barn som har bosted utenfor hjemmet, uten at barneverntjenesten har overtatt omsorgsansvaret, skiller barn som har innvandret seg ut ved at 15,5 per 1000 bor i fosterhjem, institusjon eller bolig med oppfølging. For barn som er født i Norge av foreldre hvor den ene eller begge har innvandret ligger andelen på mellom 2 og 3 per 1000.

Noe av årsaken til den høye andelen barn som har innvandret med bosted utenfor hjemmet er at enslige mindreårige flyktninger er inkludert i denne statistikken. De fleste kommuner fatter barnevernstiltak (som regel bolig med oppfølging) når enslige mindreårige bosettes.

32 % av innvandrere med bosted utenfor hjemmet var plassert i bolig med oppfølging, mens for barn som er født i Norge av foreldre hvor den ene eller begge har innvandret gjaldt dette 1 %. I tillegg gir dette særlig utslag for tallene som viser barn med bakgrunn fra Afghanistan, Eritrea og Somalia, som har vært de vanligste opprinnelseslandene for enslige mindreårige de senere årene. Les mer om enslige mindreårige.

Flertallet bor i fosterhjem

Barn som ikke kan bo hjemme har som regel bosted i fosterhjem, barnevernsinstitusjon eller i bolig med oppfølging. Barn med hastevedtak blir flyttet i beredskapshjem. Ved utgangen av 2015 var fosterhjem det mest benyttede tiltaket i alle innvandrerkategoriene. Blant innvandrere er det også svært mange som bor i bolig med oppfølging, og mange av disse er enslige mindreårige flyktninger.

Barn og ungdom som trenger et nytt sted å bo, foretrekker ofte å flytte til noen de kjenner fra før. Overgangen til et fosterhjem kan bli lettere når barnet allerede kjenner fosterforeldrene. Av alle barn som bor i fosterhjem er andelen som bor i fosterhjem hos familie og nettverk fordelt slik:

  • barn uten innvandrerbakgrunn - 25 %
  • norskfødte med en utenlandskfødt forelder - 20 %
  • norskfødte med to innvandrerforeldre - 9 %
  • barn som har innvandret - 9 %

Barn med landbakgrunn fra Øst-Europa

For barn med landbakgrunn fra Øst-Europa har vi tall for Bosnia-Hercegovina, Estland, Kosovo, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Russland og Tsjekkia. Blant disse landene er det stor variasjon i årsaker til at de har kommet til Norge og hvor lang botid de har i landet. Polen og Litauen utgjør de største gruppene og kjennetegnes ved at de er kommet for arbeid og at de har kort botid i Norge.

For flere av disse landene er antallet barn med barnevernstiltak så lave at de av anonymitetshensyn ikke kan presenteres for samtlige innvandrerkategorier.

Barnevernstiltak blant barn med landbakgrunn fra Øst-Europa

Antall barn med barnevernstiltak per 1000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Øst-Europa. Per 31.12.2015

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Antall innvandrere med barnevernstiltak per 1000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Øst-Europa. Per 31.12.2015

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Antall norskfødte med innvandrerforeldre med barnevernstiltak per 1000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Øst-Europa. Per 31.12.2015

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Antall norskfødte med en innvandrerforelder med barnevernstiltak per 1000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Øst-Europa. Per 31.12.2015

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Antall barn med barnevernstiltak per 1000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Øst-Europa. Per 31.12.2015

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall barn 0-17 år med barnevernstiltak per 31.12.2015, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Øst-Europa.

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall innvandrere med barnevernstiltak per 1000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Øst-Europa. Per 31.12.2015

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall innvandrere 0-17 år med barnevernstiltak per 31.12.2015, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Øst-Europa.

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall norskfødte med innvandrerforeldre med barnevernstiltak per 1000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Øst-Europa. Per 31.12.2015

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall norskfødte med innvandrerforeldre 0-17 år med barnevernstiltak per 31.12.2015, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Øst-Europa.

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall norskfødte med en innvandrerforelder med barnevernstiltak per 1000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Øst-Europa. Per 31.12.2015

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall norskfødte med en innvandrerforelder 0-17 år med barnevernstiltak per 31.12.2015, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Øst-Europa.

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

På oppdrag fra Bufdir har Statistisk sentralbyrå (SSB) levert noe mer detaljerte data enn det som er tilgjengelig i statistikkbanken om barn med innvandrerbakgrunn i barnevernet. Mye av dette materialet er dermed kun presentert på bufdir.no, og inngår ikke i SSBs publiseringer.

Tallene i artikkelen omfatter barn under 18 år med barnevernstiltak ved utgangen av 2015, fordelt etter type barnevernstiltak, innvandrerkategori og landbakgrunn.

Innvandrerkategorier

  • Barn uten innvandrerbakgrunn: To foreldre født i Norge
  • Innvandrere: Barn som er født i utlandet med to foreldre født i utlandet
  • Norskfødte med innvandrerforeldre: Barn som har to foreldre som er født i utlandet
  • Norskfødte med én innvandrerforelder: Barn som har én forelder født i Norge, og én født i utlandet

Kategorien «Norskfødte med en innvandrerforelder» er ikke inkludert i SSB sin offisielle statistikk over barn med innvandrerbakgrunn, men inngår i kategorien «Barn uten innvandrerbakgrunn». Tallene i denne artikkelen avviker derfor fra tallene som er publisert i SSB sin barnevernsstatistikk.

Enslige mindreårige flyktninger inngår i innvandrerkategorien

Enslige mindreårige flyktninger inngår i barnevernsstatistikken til SSB, og dermed også i tallene for innvandrere som er presentert i denne artikkelen. De fleste kommuner fatter vedtak om barnevernstiltak når enslige mindreårige flyktninger bosettes i kommunene.

Selv om de inngår i statistikken, er grunnlaget for tiltak knyttet til deres situasjon som enslige mindreårige, og ikke omsorgssvikt eller utfordrende atferd hos barna.

De aller fleste av disse har botiltak hjemlet i barnevernsloven § 4-4, og dette påvirker særlig antallet med bosted utenfor hjemmet, som ikke barneverntjenesten har overtatt omsorgsansvaret for.

Små tall og personvernhensyn

Det er flere av landene vi av anonymitetshensyn ikke kan publisere tall for. Dette skyldes at det kan bli få barn med barnevernstiltak når tallene brytes ned på innvandrerkategori, landbakgrunn og type tiltak.

I praksis betyr dette at dersom det er 3 eller færre med tiltak i en kategori er tallet av personvernhensyn skjermet. For hvert slikt tilfelle skjermes ytterligere minst en gruppe, såkalt sekundærprikking, slik at det ikke skal være mulig å regne seg fram til det skjermede tallet.

I artikkelen er antall barn med barnevernstiltak presentert etter landbakgrunn uavhengig av om barna selv har innvandret eller om barna er født i Norge med en eller begge foreldre som har innvandret. Det vil si at antall i de ulike innvandrerkategoriene er summert. Dersom det i en av innvandrerkategoriene er 3 eller færre med tiltak, vil det ikke være mulig å presentere ett korrekt tall på dette nivået.

Dette betyr imidlertid ikke at det totale antallet er svært lavt, kun at det er få i en av kategoriene. For mest mulig detaljerte tall for de enkelte landbakgrunner bør du derfor også se på grafer og tabeller som viser tall etter innvandrerkategori.

Mange barn med bakgrunn fra Polen, men få med tiltak

Blant barn med en annen landbakgrunn enn Norge, er Polen en av de største gruppene med rett under 22 200 barn som bor i Norge. Halvparten av disse har innvandret, mens de øvrige er født i Norge med en eller to foreldre født i Polen.

Sett i forhold til befolkningen i alderen 0-17 år mottok 14 per 1000 av barna med bakgrunn fra Polen hjelpetiltak i hjemmet og 3 per 1000 var under barneverntjenestens omsorg. Blant barn uten innvandrerbakgrunn er de tilsvarende tallene henholdsvis 16 og 8 per 1000.

Blant barn med bakgrunn fra Russland og Kosovo var andelen med barnevernstiltak noe høyere enn blant barn med bakgrunn fra Polen og Romania. I begge gruppene var rett over 9 per 1000 barn i alderen 0-17 år under barneverntjenestens omsorg.

Land fra Øst-Europa vi ikke har fullstendige tall for

Det er flere av landene i Øst-Europa vi av anonymitetshensyn ikke har fullstendige tall for. Dette er fordi det blir svært få barn med barnevernstiltak når tallene brytes ned på innvandrerkategori, landbakgrunn og type tiltak.

I praksis betyr dette at dersom det er 3 eller færre med tiltak i hver kategori er tallet av anonymitetshensyn ikke tilgjengelig. Ser man på hver enkelt innvandrerkategori kan vi likevel gjengi noen tall (se grafer og tabeller) for barn med barnevernstiltak ved utgangen av 2015:

  • Blant barn som har innvandret fra Litauen hadde 45 barn hjelpetiltak i hjemmet og 7 var under barneverntjenestens omsorg. Per 1000 utgjør dette henholdsvis 10 og 1,5 barn i alderen 0-17 år.
  • Blant barn som har innvandret fra Estland hadde totalt 21 barnevernstiltak, hvorav 3 var under barneverntjenestens omsorg. Per 1000 utgjør dette henholdsvis 38 og 5 barn i alderen 0-17 år.
  • Blant barn som har innvandret fra Tsjekkia hadde 4 barnevernstiltak, tilsvarende 28 per 1000
  • Blant barn som har innvandret fra Latvia hadde totalt 31 barnevernstiltak, hvorav 16 under barneverntjenestens omsorg. Per 1000 utgjør dette henholdsvis 24 og 12 barn i alderen 0-17 år.

Barn med landbakgrunn fra Asia

For barn med landbakgrunn fra Asia har vi tall for Afghanistan, Irak, Iran, Pakistan, Sri Lanka, Syria, Thailand, Tyrkia og Vietnam. På samme måte som for Øst-Europa er det ikke alle landene vi kan gjengi fullstendige tall for, på grunn av små tall og anonymitetshensyn.

Barnevernstiltak blant barn med landbakgrunn fra Asia

Antall barn med barnevernstiltak per 1000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia. Per 31.12.2015

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Antall innvandrere med barnevernstiltak pr. 1000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia. Pr. 31.12.2015

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Antall norskfødte med innvandrerforeldre med barnevernstiltak pr. 1000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia. Pr. 31.12.2015

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Antall norskfødte med en innvandrerforelder med barnevernstiltak pr. 1000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia. Pr. 31.12.2015

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Antall barn med barnevernstiltak per 1000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia. Per 31.12.2015

Antall barn 0-17 år med barnevernstiltak per 31.12.2015, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia.

Antall innvandrere med barnevernstiltak pr. 1000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia. Pr. 31.12.2015

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall innvandrere 0-17 år med barnevernstiltak per 31.12.2015, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall norskfødte med innvandrerforeldre med barnevernstiltak pr. 1000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia. Pr. 31.12.2015

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall norskfødte med innvandrerforeldre 0-17 år med barnevernstiltak pr. 31.12.2015, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall norskfødte med en innvandrerforelder med barnevernstiltak pr. 1000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia. Pr. 31.12.2015

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall norskfødte med en innvandrerforelder 0-17 år med barnevernstiltak pr. 31.12.2015, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

På oppdrag fra Bufdir har Statistisk sentralbyrå (SSB) levert noe mer detaljerte data enn det som er tilgjengelig i statistikkbanken om barn med innvandrerbakgrunn i barnevernet. Mye av dette materialet er dermed kun presentert på bufdir.no, og inngår ikke i SSBs publiseringer.

Tallene i artikkelen omfatter barn under 18 år med barnevernstiltak ved utgangen av 2015, fordelt etter type barnevernstiltak, innvandrerkategori og landbakgrunn.

Innvandrerkategorier

  • Barn uten innvandrerbakgrunn: To foreldre født i Norge
  • Innvandrere: Barn som er født i utlandet med to foreldre født i utlandet
  • Norskfødte med innvandrerforeldre: Barn som har to foreldre som er født i utlandet
  • Norskfødte med én innvandrerforelder: Barn som har én forelder født i Norge, og én født i utlandet

Kategorien «Norskfødte med en innvandrerforelder» er ikke inkludert i SSB sin offisielle statistikk over barn med innvandrerbakgrunn, men inngår i kategorien «Barn uten innvandrerbakgrunn». Tallene i denne artikkelen avviker derfor fra tallene som er publisert i SSB sin barnevernsstatistikk.

Enslige mindreårige flyktninger inngår i innvandrerkategorien

Enslige mindreårige flyktninger inngår i barnevernsstatistikken til SSB, og dermed også i tallene for innvandrere som er presentert i denne artikkelen. De fleste kommuner fatter vedtak om barnevernstiltak når enslige mindreårige flyktninger bosettes i kommunene.

Selv om de inngår i statistikken, er grunnlaget for tiltak knyttet til deres situasjon som enslige mindreårige, og ikke omsorgssvikt eller utfordrende atferd hos barna.

De aller fleste av disse har botiltak hjemlet i barnevernsloven § 4-4, og dette påvirker særlig antallet med bosted utenfor hjemmet, som ikke barneverntjenesten har overtatt omsorgsansvaret for.

Små tall og personvernhensyn

Det er flere av landene vi av anonymitetshensyn ikke kan publisere tall for. Dette skyldes at det kan bli få barn med barnevernstiltak når tallene brytes ned på innvandrerkategori, landbakgrunn og type tiltak.

I praksis betyr dette at dersom det er 3 eller færre med tiltak i en kategori er tallet av personvernhensyn skjermet. For hvert slikt tilfelle skjermes ytterligere minst en gruppe, såkalt sekundærprikking, slik at det ikke skal være mulig å regne seg fram til det skjermede tallet.

I artikkelen er antall barn med barnevernstiltak presentert etter landbakgrunn uavhengig av om barna selv har innvandret eller om barna er født i Norge med en eller begge foreldre som har innvandret. Det vil si at antall i de ulike innvandrerkategoriene er summert. Dersom det i en av innvandrerkategoriene er 3 eller færre med tiltak, vil det ikke være mulig å presentere ett korrekt tall på dette nivået.

Dette betyr imidlertid ikke at det totale antallet er svært lavt, kun at det er få i en av kategoriene. For mest mulig detaljerte tall for de enkelte landbakgrunner bør du derfor også se på grafer og tabeller som viser tall etter innvandrerkategori.

Andelen under barnevernets omsorg er høyest blant barn med landbakgrunn fra Thailand

Ved utgangen av 2015 hadde 700 barn med landbakgrunn fra Thailand barnevernstiltak, det tilsvarer 77 per 1000 barn. Av disse var 17 per 1000 barn under barnevernets omsorg. Dette er vesentlig høyere enn de øvrige asiatiske landene som fremstilles i grafen. De fleste asiatiske landene, med unntak av Tyrkia, ligger likevel noe høyere enn andelen under barnevernets omsorg blant barn uten innvandrerbakgrunn (8 per 1000).

Mange enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan med barnevernstiltak

Blant barn som har innvandret til Norge fra Afghanistan mottok 186 per 1000 tiltak fra barnevernet. Hele 71 % av disse bodde i et barnevernstiltak, uten at barneverntjenesten hadde overtatt omsorgsansvaret. Dette skyldes at enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan blir bosatt i en bolig med oppfølging som et barnevernstiltak.

Hyppigere hjelpetiltak blant barn med bakgrunn fra Pakistan

Barn og unge som er født i Norge, med en eller to foreldre født i Pakistan, er en stor gruppe i barnebefolkningen, med over 12 200 barn under 18 år. Blant norskfødte med to foreldre fra Pakistan var det 34 per 1000 barn som mottok barnevernstiltak ved utgangen av 2015, og blant norskfødte med en forelder født i Pakistan var det 47 per 1000 barn som mottok barnevernstiltak.

Det er hjelpetiltak i hjemmet som dominerer i begge gruppene, og som gjør at de er overrepresentert som mottakere av barnevernstiltak sammenlignet med barn uten innvandrerbakgrunn.

Barn med landbakgrunn fra Afrika

For barn med bakgrunn fra Afrika har vi tall for Eritrea, Etiopia, Marokko, Nigeria og Somalia. Av anonymitetshensyn er det ikke tilgjengelige tall for alle tiltakstypene innad i de enkelte innvandrerkategoriene. Hovedgrafen viser derfor kun det totale antallet med barnevernstiltak og hvor mange av disse som barneverntjenesten har overtatt omsorgsansvaret for. Flere detaljer er tilgjengelig i de øvrige grafene som viser hver enkelt innvandrerkategori.

Barnevernstiltak blant barn med landbakgrunn fra Afrika

Antall barn med barnevernstiltak pr. 1000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia. Pr. 31.12.2015

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Antall innvandrere med barnevernstiltak pr. 1000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia. Pr. 31.12.2015

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Antall norskfødte med innvandrerforeldre med barnevernstiltak pr. 1000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia. Pr. 31.12.2015

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Antall norskfødte med en innvandrerforelder med barnevernstiltak pr. 1000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia. Pr. 31.12.2015

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Antall barn med barnevernstiltak pr. 1000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia. Pr. 31.12.2015

Antall barn 0-17 år med barnevernstiltak pr. 31.12.2015, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia.

Antall innvandrere med barnevernstiltak pr. 1000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia. Pr. 31.12.2015

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall innvandrere 0-17 år med barnevernstiltak pr. 31.12.2015, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall norskfødte med innvandrerforeldre med barnevernstiltak pr. 1000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia. Pr. 31.12.2015

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall norskfødte med innvandrerforeldre 0-17 år med barnevernstiltak pr. 31.12.2015, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall norskfødte med en innvandrerforelder med barnevernstiltak pr. 1000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia. Pr. 31.12.2015

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall norskfødte med en innvandrerforelder 0-17 år med barnevernstiltak per 31.12.2015, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

På oppdrag fra Bufdir har Statistisk sentralbyrå (SSB) levert noe mer detaljerte data enn det som er tilgjengelig i statistikkbanken om barn med innvandrerbakgrunn i barnevernet. Mye av dette materialet er dermed kun presentert på bufdir.no, og inngår ikke i SSBs publiseringer.

Tallene i artikkelen omfatter barn under 18 år med barnevernstiltak ved utgangen av 2015, fordelt etter type barnevernstiltak, innvandrerkategori og landbakgrunn.

Innvandrerkategorier

  • Barn uten innvandrerbakgrunn: To foreldre født i Norge
  • Innvandrere: Barn som er født i utlandet med to foreldre født i utlandet
  • Norskfødte med innvandrerforeldre: Barn som har to foreldre som er født i utlandet
  • Norskfødte med én innvandrerforelder: Barn som har én forelder født i Norge, og én født i utlandet

Kategorien «Norskfødte med en innvandrerforelder» er ikke inkludert i SSB sin offisielle statistikk over barn med innvandrerbakgrunn, men inngår i kategorien «Barn uten innvandrerbakgrunn». Tallene i denne artikkelen avviker derfor fra tallene som er publisert i SSB sin barnevernsstatistikk.

Enslige mindreårige flyktninger inngår i innvandrerkategorien

Enslige mindreårige flyktninger inngår i barnevernsstatistikken til SSB, og dermed også i tallene for innvandrere som er presentert i denne artikkelen. De fleste kommuner fatter vedtak om barnevernstiltak når enslige mindreårige flyktninger bosettes i kommunene.

Selv om de inngår i statistikken, er grunnlaget for tiltak knyttet til deres situasjon som enslige mindreårige, og ikke omsorgssvikt eller utfordrende atferd hos barna.

De aller fleste av disse har botiltak hjemlet i barnevernsloven § 4-4, og dette påvirker særlig antallet med bosted utenfor hjemmet, som ikke barneverntjenesten har overtatt omsorgsansvaret for.

Små tall og personvernhensyn

Det er flere av landene vi av anonymitetshensyn ikke kan publisere tall for. Dette skyldes at det kan bli få barn med barnevernstiltak når tallene brytes ned på innvandrerkategori, landbakgrunn og type tiltak.

I praksis betyr dette at dersom det er 3 eller færre med tiltak i en kategori er tallet av personvernhensyn skjermet. For hvert slikt tilfelle skjermes ytterligere minst en gruppe, såkalt sekundærprikking, slik at det ikke skal være mulig å regne seg fram til det skjermede tallet.

I artikkelen er antall barn med barnevernstiltak presentert etter landbakgrunn uavhengig av om barna selv har innvandret eller om barna er født i Norge med en eller begge foreldre som har innvandret. Det vil si at antall i de ulike innvandrerkategoriene er summert. Dersom det i en av innvandrerkategoriene er 3 eller færre med tiltak, vil det ikke være mulig å presentere ett korrekt tall på dette nivået.

Dette betyr imidlertid ikke at det totale antallet er svært lavt, kun at det er få i en av kategoriene. For mest mulig detaljerte tall for de enkelte landbakgrunner bør du derfor også se på grafer og tabeller som viser tall etter innvandrerkategori.

4 % av barn med landbakgrunn fra Somalia mottar barnevernstiltak

Personer med bakgrunn fra Somalia er en av de største innvandrergruppene i Norge, og ved utgangen av 2015 bodde det rundt 17 000 barn med bakgrunn fra Somalia i Norge. Flertallet av disse (64 %) var født i Norge med foreldre fra Somalia. Totalt 40 per 1000 i alderen 0-17 år mottok barnevernstiltak, og 11 av 1000 var under barneverntjenestens omsorg.

Det er særlig blant barn som har innvandret at andelen under barnevernets omsorg er høy (15 per 1000), mens blant norskfødte barn med to innvandrerforeldre er raten identisk som blant barn uten innvandrerbakgrunn (8 per 1000).

Om lag halvparten av barna med tiltak fra Eritrea er plassert utenfor hjemmet

Det er også nær 6100 barn med bakgrunn fra Eritrea i Norge, hvorav 573 har barnevernstiltak. Om lag halvparten av disse er barn som selv har innvandret og bor i et barnevernstiltak som fosterhjem, institusjon eller bolig med oppfølginger, uten at barneverntjenesten har omsorgsansvaret (se graf som viser innvandrere). Det er sannsynlig at en vesentlig andel av disse er enslige mindreårige flyktninger.

Høy andel fra Nigeria under barnevernets omsorg

Sammenlignet med de øvrige landene i Afrika som vi har tall for, er det få barn med bakgrunn fra Nigeria i Norge (1061 barn ved utgangen av 2015). Andelen som mottar barnevernstiltak er likevel relativt høy, og 37 per 1000 i alderen 0-17 år er under barnevernets omsorg (39 barn). Over halvparten av disse har en forelder født i Norge og en i Nigeria.

Kilder

Christiansen, Ø., Bakketeig, E., Skilbred, D., Madsen, C., Havnen, K. J. S., Aarland, K., & Backe-Hansen, E. (2015). Forskningskunnskap om barnevernets hjelpetiltak. Retrieved from Bergen/Oslo

Statistisk sentralbyrå (2015). Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet 2012. Rapporter 2015/16

Statistisk sentralbyrå. Barnevern.

Paulsen, V., Thorshaug, K. og Berg, B. (2014) Møter mellom innvandrere og barnevernet. Kunnskapsstatus. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning

Berg, B., Paulsen, V., Midjo, T., Haugen, G. M. D., Garvik. M. og Tøssebro, J. (2017). Myter og realiteter. Innvandreres møte med barnevernet. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning