Barnevernet har en rekke tiltak de kan sette i verk, alt etter hvilke behov barnet og familien har. I 2015 mottok 54 620 barn og unge ett eller flere barnevernstiltak. Over tid har barnevernstjenesten gitt hjelp til stadig flere, men veksten har de siste årene flatet ut. Derimot fortsetter veksten i antall tiltak.

Hovedpunkter

54 620

54 620 barn og unge i alderen 0–22 år mottok hjelp fra barnevernet i 2016.

60 % av barn og unge med hjelp fra barnevernet mottar hjelpetiltak i hjemmet ved utgangen av 2016.

Utfordringer ved foreldrenes omsorg er oftest årsak til barnevernstiltak.

Barnevernets oppgave

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Barnevernet gir hjelp til barn og unge inntil de fyller 23 år, men etter fylte 18 år gis hjelpen som frivillige tiltak. Barnevernets oppgaver er regulert i lov om barnevernstjenester. Les mer om barnevernloven og barnevernstiltak.

Alle barn og unge med tiltak fra barnevernet

Barn og unge med tiltak fra barnevernet

Antall barn og unge 0-22 år med tiltak fra barnevernet etter kjønn. I løpet av året.

Kilde: SSB Barnevern

Antall barn og unge 0-22 år med tiltak fra barnevernet etter kjønn, 2016.

Kilde: SSB Barnevern

Andel barn og unge 0-22 år med tiltak fra barnevernet etter kjønn. I løpet av året.

Antall barn og unge 0-22 år med tiltak fra barnevernet etter kjønn. I løpet av året.

Andel barn og unge 0-22 år med tiltak fra barnevernet etter kjønn. I løpet av året.

Antall barn og unge 0-22 år med tiltak fra barnevernet etter kjønn. I løpet av året.

Kilde: SSB Barnevern

Nye barn

I denne fremstillingen viser begrepet «nye barn» til barn som ikke mottok tiltak året før. Det betyr at selv om barnet blir registrert som et nytt barn i SSBs barnevernsstatistikk og dermed inkluderes i denne fremstillingen, kan barnet ha mottatt hjelp tidligere. Nye barn i barnevernet er dermed ikke det samme som debutanter eller førstegangsregistrerte.

Telleenheter og -tidspunkt

I barnevernsstatistikken er de to mest benyttede telleenhetene antall barn og unge som får hjelp fra barnevernet og antall barneverntiltak som gis. Videre brukes to forskjellige tidspunkt for å telle antall barn og antall tiltak. Den ene er antall barn/tiltak i løpet av året, mens den andre er antall barn/tiltak på en gitt dag (for eksempel 31.12). Førstnevnte fremstiller det totale volumet av barn/tiltak i barnevernet i løpet av året, mens sistnevnte angir hvor mange barn som får tiltak/hvor mange tiltak som gis på en gitt dag. Fordi barn kan motta flere barneverntiltak samtidig eller flere tiltak innenfor samme år, benyttes tall ved utgangen av året for å vise bruken av ulike barneverntiltak.

Les mer om datagrunnlaget her.

Barn og unge med tiltak fra barnevernet etter fylke

Barn og unge med tiltak fra barnevernet pr. 1 000 barn 0-22 år etter fylke. I løpet av året.

Kilde: SSB Barnevern og SSB Folkemengde

Barn og unge med tiltak fra barnevernet pr. 1 000 barn 0-22 år etter fylke. I løpet av 2016.

Kilde: SSB Barnevern og SSB Folkemengde

Barn og unge med tiltak fra barnevernet pr. 1 000 barn 0-22 år etter fylke. I løpet av året.

Barn og unge 0-22 år med tiltak fra barnevernet etter fylke. I løpet av året.

Barn og unge med tiltak fra barnevernet pr. 1 000 barn 0-22 år etter fylke. I løpet av året.

Barn og unge 0-22 år med tiltak fra barnevernet etter fylke. I løpet av året.

Kilde: SSB Barnevern og SSB Folkemengde

Telleenheter og -tidspunkt

I barnevernsstatistikken er de to mest benyttede telleenhetene antall barn og unge som får hjelp fra barnevernet og antall barneverntiltak som gis. Videre brukes to forskjellige tidspunkt for å telle antall barn og antall tiltak. Den ene er antall barn/tiltak i løpet av året, mens den andre er antall barn/tiltak på en gitt dag (for eksempel 31.12). Førstnevnte fremstiller det totale volumet av barn/tiltak i barnevernet i løpet av året, mens sistnevnte angir hvor mange barn som får tiltak/hvor mange tiltak som gis på en gitt dag. Fordi barn kan motta flere barneverntiltak samtidig eller flere tiltak innenfor samme år, benyttes tall ved utgangen av året for å vise bruken av ulike barneverntiltak.

Les mer om datagrunnlaget her.

Vel 54 000 barn og unge fikk hjelp fra barnevernet i 2016

I løpet av 2016 mottok 54 620 barn og unge i alderen 0–22 år tiltak fra barnevernet. Det utgjorde i underkant av 4 % av alle barn og unge i samme aldersgruppe. Det er verdt å merke seg at antallet barn og unge som er i kontakt med barnevernet gjennom sin oppvekst, er langt høyere enn hva det årlige tallet gir inntrykk av. Forskning viser at om lag 10 % av alle barn (0–17 år) i Norge vil ha fått et tiltak fra barnevernet i løpet av oppveksten (Kristoffersen og Sverdrup, 2013).

Antallet barn og unge med hjelp fra barnevernet har stabilisert seg

Over tid har stadig flere barn og unge mottatt tiltak fra barnevernet, men fra 2011 har veksten flatet ut. Antallet barn med barnevernstiltak i løpet av året har økt med 48 % i perioden 2003–2012. De to neste årene viser en liten nedgang, fulgt av en økning på 1 % fra 2014 til 2015, og på 2 % mellom 2015 og 2016. Veksten i antallet barn og unge med tiltak sett i forhold til befolkningen, viser en økning fra 27 til 37 barn og unge med tiltak pr. 1000 i alderen 0-22 år.

Store fylkesvise forskjeller

Andelen av barn med tiltak fra barnevernet varierer betydelig mellom fylkene, hvor Finnmark og Akershus utgjør ytterpunktene. I Finnmark mottok 48 barn pr. 1 000 i alderen 0–22 år barnevernstiltak i 2016, mens det tilsvarende tallet bare var 30 barn i Akershus.

Kjønnsfordeling blant barn og unge med tiltak fra barnevernet

Flere gutter mottar tiltak fra barnevernet

Blant barn og unge som mottar tiltak fra barnevernet er det større ulikhet mellom kjønnene enn i befolkningen som helhet. Mens fordelingen i befolkningen i alderen 0-22 år var 51 % gutter og 49 % jenter, hadde 55 % gutter og 45 % jenter tiltak fra barnevernet i 2016. I 2016 mottok 30 204 gutter hjelp fra barnevernet, og det var 5 789 flere gutter enn jenter. Denne kjønnsfordelingen har holdt seg relativt stabil over tid.

Større vekst i antallet gutter med tiltak fra barnevernet

Det har vært en noe større vekst i antallet gutter med tiltak fra barnevernet enn jenter. I perioden 2003–2016 har guttene hatt en vekst på 55 %, mot 49 % blant jentene.

Aldersfordeling blant barn og unge med tiltak fra barnevernet

Barn og unge med tiltak fra barnevernet etter alder

Barn og unge 0-22 år med tiltak fra barnevernet pr. 1 000 barn i hver aldersgruppe. I løpet av året.

Kilde: SSB Barnevern og SSB Folkemengde

Barn og unge 0-22 år med tiltak fra barnevernet pr. 1 000 i hver aldersgruppe. I løpet av året.

Barn og unge 0-22 år med tiltak fra barnevernet etter alder. I løpet av året.

Barn og unge 0-22 år med tiltak fra barnevernet pr. 1 000 i hver aldersgruppe. I løpet av året.

Barn og unge 0-22 år med tiltak fra barnevernet etter alder. I løpet av året.

Kilde: SSB Barnevern og SSB Folkemengde

Telleenheter og -tidspunkt

I barnevernsstatistikken er de to mest benyttede telleenhetene antall barn og unge som får hjelp fra barnevernet og antall barneverntiltak som gis. Videre brukes to forskjellige tidspunkt for å telle antall barn og antall tiltak. Den ene er antall barn/tiltak i løpet av året, mens den andre er antall barn/tiltak på en gitt dag (for eksempel 31.12). Førstnevnte fremstiller det totale volumet av barn/tiltak i barnevernet i løpet av året, mens sistnevnte angir hvor mange barn som får tiltak/hvor mange tiltak som gis på en gitt dag. Fordi barn kan motta flere barneverntiltak samtidig eller flere tiltak innenfor samme år, benyttes tall ved utgangen av året for å vise bruken av ulike barneverntiltak.

Les mer om datagrunnlaget her.

Flest ungdom med barnevernstiltak

Sett i forhold til befolkningen i hver av aldersgruppene mellom 0–22 år øker andelen mottakere av barnevernstiltak med alderen frem til fylte 18 år. Tenåringene, 13–17-åringene, er den aldersgruppen hvor flest har tiltak, foran barna i grunnskolealder (6–12 år). Færrest med barnevernstiltak finner vi blant de yngste (0–2 år) og de eldste (18–22 år).

Andelen barn og unge med barnevernstiltak flater ut i alle aldersgrupper, etter flere år med vekst

Andelen barn og unge med barnevernstiltak har over tid økt i alle aldersgrupper mellom 0–22 år, men fra 2011 flater veksten ut.

I de ulike aldersgruppene har utviklingen i perioden 2003–2016 vært:

  • fra 12 til 19 barn pr. 1 000 i aldersgruppen 0–2 år
  • fra 28 til 36 barn pr. 1 000 i aldersgruppen 3–5 år
  • fra 32 til 46 barn pr. 1 000 i aldersgruppen 6–12 år
  • fra 38 til 54 unge pr. 1 000 i aldersgruppen 13–17 år
  • fra 14 til 20 unge voksne pr. 1 000 i aldersgruppen 18–22 år
  • fra 27 til 37 barn og unge pr. 1 000 i aldersgruppen 0–22 år

Flere unge voksne med ettervern

For ungdom i barnevernet kan overgangen til voksenlivet være vanskeligere enn for annen ungdom. Mange har blant annet et mindre og mer sårbart familienettverk som kan støtte dem på veien. Unge voksne i alderen 18–22 år kan motta etterverntiltak dersom de selv ønsker det.

Det har særlig fra 2009 vært en økning i bruken av ettervern. Sett i forhold til befolkningen på 18–22 år har gruppen som mottar ettervern, økt fra 15 pr. 1 000 i 2009 til 20 pr. 1 000 i 2016. Økningen kan ha sammenheng med endringen i barnevernlovens ettervernbestemmelse i 2009.

Ved innføring av begrunnelsesplikt for hvorfor ungdom ikke trenger hjelp etter fylte 18 år, skal barnevernstjenesten foreta en grundig vurdering av om tiltak skal opprettholdes eller erstattes av nye. I tillegg skal barnevernstjenesten kontakte de unge voksne ett år etter at alle tiltak er avsluttet for å høre om de likevel ønsker et tiltak.

Nye barn og unge med tiltak fra barnevernet

29 % av barn og unge med barneverntiltak i 2016 hadde ikke tiltak året før

15 769 mottakere av barnevernstiltak i 2016 hadde ikke tiltak året før, og utgjorde 29 % av barn og unge med tiltak i alderen 0–22 år. Ettersom disse kan ha mottatt tiltak tidligere år, er ikke nye barn og unge i barnevernet det samme som debutanter eller førstegangsregistrerte. Det er flere som kommer i kontakt med barnevernet enn de som går ut. Det fremkommer ved at antallet nye barn er høyere enn differansen i antallet barn og unge med tiltak fra år til år.

Antallet nye barn med hjelp fra barnevernet har stabilisert seg

Antallet nye barn og unge med hjelp fra barnevernet har økt over flere år, men fra 2011 har veksten flatet ut. Veksten i perioden 2003–2011 utgjorde 51 %, og deretter har antallet nye barn stabilisert seg på omkring 14 000 i året. Sett i forhold til befolkningen på 0–22 år økte antallet nye barn og unge som mottok tiltak fra barnevernet fra 7 til 11 pr. 1 000 fra 2003 til 2016.

Noen fylkesvise forskjeller

Det er forskjeller mellom fylkene i andelen nye barn og unge med tiltak fra barnevernet. I både Nordland og Vestfold mottok 13 nye barn og unge pr. 1 000 barn i alderen 0–22 år barnevernstiltak i 2016, mens 2 fylker hadde den laveste andelen med 9 pr. 1 000.

Mindre aldersforskjeller mellom nye barn og unge enn blant alle som får hjelp fra barnevernet

Også blant nye barn og unge er det tenåringene (13–17-åringene) som er den aldersgruppen hvor flest mottar barnevernstiltak, sett i forhold til befolkningen i aldersgruppene mellom 0–22 år. Det er derimot mindre forskjeller mellom de øvrige aldersgruppene under 18 år, enn blant alle barn og unge som mottar hjelp fra barnevernet.

Årsaker til at nye barn og unge mottar tiltak fra barnevernet

Årsaker til at nye barn og unge fikk tiltak fra barnevernet

Andel oppgitte årsaker til at nye barn og unge fikk tiltak fra barnevernet. I løpet av 2016.

Kilde: SSB Barnevernstatistikk

Prosentandel oppgitte årsaker til at nye barn og unge fikk tiltak fra barnevernet. I løpet av 2016.

Antall oppgitte årsaker til at nye barn og unge fikk tiltak fra barnevernet. I løpet av 2016.

Andel oppgitte årsaker til at nye barn og unge fikk tiltak fra barnevernet. I løpet av 2015.

Antall oppgitte årsaker til at nye barn og unge fikk tiltak fra barnevernet. I løpet av 2015.

Kilde: SSB Barnevernstatistikk

Nye barn

I denne fremstillingen viser begrepet «nye barn» til barn som ikke mottok tiltak året før. Det betyr at selv om barnet blir registrert som et nytt barn i SSBs barnevernsstatistikk og dermed inkluderes i denne fremstillingen, kan barnet ha mottatt hjelp tidligere. Nye barn i barnevernet er dermed ikke det samme som debutanter eller førstegangsregistrerte.

Telleenhet

Fremstillingen viser oppgitte årsaker til at nye barn får tiltak fra barnevernet. Det kan oppgis flere årsaker pr. barn, derfor er det totale antallet årsaker til barneverntiltak høyere enn antallet nye barn i barnevernet.

Les mer om datagrunnlaget her.

Det kan oppgis flere årsaker pr. barn, og derfor er det totale antallet årsaker høyere enn antallet nye barn i barnevernet.

Flere og sammensatte årsaker til at barn og unge får hjelp fra barnevernet

I 2016 ble det oppgitt 28 027 årsaker til at 15 769 nye barn og unge fikk tiltak fra barnevernet. Det viser at for mange barn er det flere og sammensatte grunner til at de får hjelp fra barnevernet.

Utfordringer ved foreldrenes omsorg er oftest årsak til barnevernstiltak

Mange av foreldrene til barn og unge som får hjelp av barnevernet, har store utfordringer i livet som påvirker deres muligheter til å gi god omsorg. Foreldrenes manglende foreldreferdigheter er den dominerende årsaken til at nye barn kom inn i barnevernet i 2016. Sammen med andre forhold ved foreldrene og familien utgjorde disse kategoriene hele 28 % av årsakene.

Årsaker av mer akutt og dramatisk karakter forekom også i betydelig grad. Grunner som pekte seg ut, var høy grad av konflikt i hjemmet, foreldrenes psykiske problemer og lidelser, andre forhold ved barnets situasjon, vold i hjemmet eller tilfeller hvor barnet var vitne til vold i nære relasjoner. Disse utgjorde hver mellom 8 og 11 %. Konflikt og vold i hjemmet har oftere blitt oppgitt som årsak de to siste årene. Utfordringer knyttet til barnets atferd og funksjonsevne var i mindre grad årsak til at barnevernstiltak settes inn.

Årsakene til hjelp varierer med barnas alder

Årsakene til hvorfor nye barn og unge mottok tiltak fra barnevernet varierer med alder. Utfordringer hos foreldrene var dominerende årsaker blant de yngste barna (0–2 år) i 2016. Dette kan være manglende foreldreferdigheter, psykiske problemer, rusmisbruk og kriminalitet. Årsaker som relaterer seg til at barn utsettes for krenkelser, forekom i stor grad i aldersgruppen 6–12 år. Atferdsproblematikk var sentrale årsaker til tiltak blant tenåringene (13–17 år).

Plasseringer utenfor hjemmet og hjelpetiltak i hjemmet

For flertallet av barna og familiene som kommer i kontakt med barnevernstjenesten, er hjelpetiltak i hjemmet tilstrekkelig. Når slike hjelpetiltak ikke er nok for å sikre barnet en forsvarlig omsorgssituasjon, kan de plasseres utenfor hjemmet. Plasseringer utenfor hjemmet kan skje både med og uten foreldrenes samtykke, og på mer varig eller midlertidig basis. Det innebærer at plasseringer utenfor hjemmet omfatter omsorgsovertakelser, akuttplasseringer, plasseringer ved alvorlige atferdsproblemer hos barnet og frivillige plasseringer. Statistikken gjør det bare mulig å gi en selvstendig omtale av omsorgsovertakelser og akuttplasseringer. Les mer om barnevernloven og barnevernstiltak.

Tar barnevernstjenesten over omsorgsansvaret for et barn uten foreldrenes samtykke, er dette så inngripende at plasseringen er ment å være mer langvarig. Les egen omtale av omsorgsovertakelser.

I situasjoner som krever en raskere løsning, slik som akutte krisesituasjoner, kan barnevernet også plassere barn midlertidig. Dette kan skje både med og uten foreldrenes eller barnets samtykke. Les egen omtale av akuttplasseringer.

Barn og unge med barnevernstiltak i eller utenfor hjemmet

Barn og unge 0-22 år med barnevernstiltak i eller utenfor hjemmet. Ved utgangen av året.

Tidsseriebruddet mellom 2012 og 2013 skyldes omlegging av statistikken.
Kilde: SSB Barnevern og SSB Folkemengde

Barn og unge med barnevernstiltak i eller utenfor hjemmet pr. 1 000 barn 0-22 år etter fylke. Ved utgangen av 2016.

Kilde: SSB Barnevern og SSB Folkemengde

Barn og unge med barnevernstiltak i eller utenfor hjemmet pr. 1 000 barn 0-22 år etter fylke. Ved utgangen av året.

Barn og unge 0-22 år med barnevernstiltak i eller utenfor hjemmet etter fylke. Ved utgangen av året.

Barn og unge med barnevernstiltak i eller utenfor hjemmet pr. 1 000 barn 0-22 år etter fylke. Ved utgangen av året.

Barn og unge 0-22 år med barnevernstiltak i eller utenfor hjemmet etter fylke. Ved utgangen av året.

Kilde: SSB Barnevern og SSB Folkemengde

Bearbeiding av datagrunnlaget

For å lage fremstillingen er det kombinert informasjon fra ulike tabeller i SSBs barnevernsstatistikk: tabell 09075/10660: Barnevernstiltak, per 31.12, etter tiltak, og tabell 09050: Barn 0–22 år med barnevernstiltak, per 31.12., etter omsorgs-/hjelpetiltak. Ettersom enheten det telles på i de første tabellene er barnevernstiltak, er det kun mulig å finne antall barn plassert ved utgangen av året, og ikke i løpet av året. Dette er fordi et barn kan ha flere tiltak og flere plasseringer i løpet av året, men det kan kun være plassert ett sted på et gitt tidspunkt. Ved å kombinere dette med SSBs tall for antall barn med omsorgstiltak kan vi regne ut hvor mange barn som mottok kun hjelpetiltak ved utgangen av året.

Kategoriene i fremstillingen avviker dermed fra SSBs kategorier omsorgstiltak og hjelpetiltak. SSBs definisjon av omsorgstiltak er barn som barnevernet har overtatt omsorgen for gjennom vedtak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, mens hjelpetiltak inkluderer alle øvrige tiltak (også barn som er plassert utenfor hjemmet). Tallene for barn plassert utenfor hjemmet som presenteres her, inkluderer både de barna som barnevernet har overtatt omsorgen for, og barn som er plassert utenfor hjemmet, hvor plasseringen er hjemlet som et hjelpetiltak eller som et akuttvedtak.

Tidsseriebrudd

Fremstillingen har et tidsseriebrudd mellom 2012 og 2013 som skyldes en større omlegging av barnevernsstatistikken. Fra 2013 mottar SSB filuttrekk fra kommunene på et nytt format, og noe av innholdet er endret. Dette kan påvirke kvaliteten på tallene, og en sammenligning over tid må gjøres med forsiktighet.

Etter omleggingen av barnevernsstatistikken i 2013 presenterer SSB plasseringer i bolig med oppfølging som hjelpetiltak. Vi velger å inkludere kategorien som et plasseringstiltak.

Telleenheter og -tidspunkt

I barnevernsstatistikken er de to mest benyttede telleenhetene antall barn og unge som får hjelp fra barnevernet og antall barnevernstiltak som gis. Videre brukes to forskjellige tidspunkt for å telle antall barn og antall tiltak. Den ene er antall barn/tiltak i løpet av året, mens den andre er antall barn/tiltak på en gitt dag (for eksempel 31.12). Førstnevnte fremstiller det totale volumet av barn/tiltak i barnevernet i løpet av året, mens sistnevnte angir hvor mange barn som får tiltak/hvor mange tiltak som gis på en gitt dag. Fordi barn kan motta flere barnevernstiltak samtidig eller flere tiltak innenfor samme år, benyttes tall ved utgangen av året for å vise bruken av ulike barnevernstiltak.

Les mer om datagrunnlaget her.

Flere barn og unge mottok hjelp fra barnevernet ved utgangen av 2016

39 260 barn og unge i alderen 0–22 år mottok tiltak fra barnevernet ved utgangen av 2016. Etter flere år med vekst flatet utviklingen ut mellom 2013 og 2015, men i 2016 har antallet barn og unge med tiltak fra barnevernet økt igjen. I perioden 2003–2012 økte antallet barn med barnevernstiltak ved utgangen av året med 42 %, for deretter å synke noe de påfølgende årene.

Flest barn og unge mottok hjelpetiltak i hjemmet

Hjelpetiltak i hjemmet dominerer blant barnevernstiltakene. Ved utgangen av 2016 mottok 60 % av barn og unge i alderen 0–22 år med barnevernstiltak kun hjelpetiltak i hjemmet (23 440 barn), mens 40 % var plassert utenfor hjemmet (15 820 barn).

Flere barn og unge plasseres utenfor hjemmet

Det har vært en økning i antallet barn og unge som plasseres utenfor hjemmet fra nesten 9 200 i 2003 til drøyt 15 800 i 2016, målt ved utgangen av året. Veksten må ses i sammenheng med utviklingen blant barn og unge som barnevernstjenesten har overtatt omsorgsansvaret for. Selv om antallet omsorgsovertakelser de senere årene har stabilisert seg og sågar gått ned, har det skjedd en endring mot at barnevernet oftere overtar omsorgen for yngre barn. Med stadig flere yngre barn som blir værende i barnevernets omsorg i mange år kan volumet av plasserte barn øke i noen år fremover, til tross for at netto tilstrømming avtar.

Flere barn og unge med hjelpetiltak i hjemmet sammenlignet med de siste årene

Antall barn og unge med hjelpetiltak i hjemmet flatet ut fra 2009, og ble redusert med 11 % fra 2012 til 2015. Foreliggende empiri kan ikke forklare denne utviklingen, men vi vet at kommuner som har forsterkede helsestasjonstilbud har færre barnevernssaker (Myrvold m.fl. 2011). Dermed kan utviklingen kanskje skyldes at andre forebyggende tjenester har rettet innsatsen mer aktivt mot utsatte barn og familier, slik at barnevernstjenesten først kommer inn ved mer alvorlige forhold. Ved utgangen av 2016 hadde antallet barn og unge med hjelpetiltak i hjemmet økt igjen, fra 21 965 i 2015 til 23 440 i 2016.

Store fylkesvise forskjeller

Det er store fylkesvise forskjeller i antallet barn og unge som mottar hjelpetiltak i hjemmet og plasseringstiltak utenfor hjemmet, sett i forhold til hvor mange barn og unge i alderen 0–22 år som bor i hvert fylke. For hjelpetiltak i hjemmet finner vi de høyeste andelene av barn i Aust-Agder med 21 barn pr. 1 000 i alderen 0–22 år ved utgangen av 2016. Akershus hadde den laveste andelene av barn, med 13 barn pr. 1 000.

Finnmark hadde den høyeste andelen av barn og unge med plasseringstiltak, med 15 barn pr. 1 000 i alderen 0–22 år ved utgangen av 2016. Den laveste andelen hadde Akershus, med 8 barn pr. 1 000.

I hele landet mottok 16 barn og unge hjelpetiltak i hjemmet, og 11 barn og unge var plassert utenfor hjemmet pr. 1 000 i alderen 0–22 år, målt ved utgangen av 2016.

Barnevernstjenesten har omsorgsansvaret for 72 % av barn og unge plassert utenfor hjemmet

Barnevernstjenesten må i noen tilfeller overta omsorgsansvaret for barn og unge under 18 år mot foreldrenes vilje. Barnevernstjenesten hadde omsorgen for 72 % av barna i aldersgruppen 0-17 år som var plassert utenfor hjemmet ved utgangen av 2016 (9 080 barn). De resterende 28 % av plasseringene var hjemlet som mer midlertidige tiltak hvor foreldrene fortsatt hadde omsorgsansvaret (for barn under 18 år).

Antall tiltak gitt av barnevernet

Tiltak gitt av barnevernet

Antall tiltak gitt av barnevernet ved utgangen av året.

Tidsseriebruddet mellom 2012 og 2013 skyldes omlegging av statistikken.
Kilde: SSB barnevern

Antall tiltak gitt av barnevernet etter fylke. Ved utgangen av 2016.

Kilde: SSB barnevern

Fylkesfordeling av alle tiltak. Prosent. 2003-2016

Antall tiltak gitt av barnevernet etter fylke. Ved utgangen av året. 2003-2016

Tidsseriebruddet mellom 2012 og 2013 skyldes omlegging av statistikken.

Andel tiltak gitt av barnevernet etter fylke. Ved utgangen av året.

Antall tiltak gitt av barnevernet etter fylke. Ved utgangen av året.

Tidsseriebruddet mellom 2012 og 2013 skyldes omlegging av statistikken.
Kilde: SSB barnevern

Tidsseriebrudd

Fremstillingen har et tidsseriebrudd mellom 2012 og 2013 som skyldes en større omlegging av barnevernsstatistikken. Fra 2013 mottar SSB filuttrekk fra kommunene på et nytt format, og noe av innholdet er endret. Dette kan påvirke kvaliteten på tallene, og en sammenligning over tid må gjøres med forsiktighet.

I 2013 er det innrapportert langt flere tiltak i løpet av året enn tidligere, og SSB tror det høye tallet skyldes omleggingen av statistikken. De anbefaler at det benyttes tall ved utgangen av året for å få et bedre bilde av den reelle tiltaksbruken i barnevernet.

Telleenheter og -tidspunkt

I barnevernsstatistikken er de to mest benyttede telleenhetene antall barn og unge som får hjelp fra barnevernet og antall barneverntiltak som gis. Videre brukes to forskjellige tidspunkt for å telle antall barn og antall tiltak. Den ene er antall barn/tiltak i løpet av året, mens den andre er antall barn/tiltak på en gitt dag (for eksempel 31.12). Førstnevnte fremstiller det totale volumet av barn/tiltak i barnevernet i løpet av året, mens sistnevnte angir hvor mange barn som får tiltak/hvor mange tiltak som gis på en gitt dag. Fordi barn kan motta flere barneverntiltak samtidig eller flere tiltak innenfor samme år, benyttes tall ved utgangen av året for å vise bruken av ulike barneverntiltak.

Les mer om datagrunnlaget her.

Rundt 148 000 barnevernstiltak ble gitt i 2016

I løpet av 2016 ble det gitt i alt 147 708 barnevernstiltak, drøyt 2 500 flere tiltak enn året før. Det var imidlertid langt færre tiltak før omleggingen av barnevernsstatistikken i 2013. Statistisk sentralbyrå (SSB) tror tallene er påvirket av omleggingen, og anbefaler at det benyttes tall ved utgangen av året for å få et bedre bilde av den reelle tiltaksbruken.

Nesten 84 000 barnevernstiltak ble gitt ved utgangen av 2016

Ved utgangen av 2016 ble det gitt 83 970 barnevernstiltak til 39 260 barn og unge. Det viser at barn og familier kan ha flere tiltak samtidig, siden det gis mer enn dobbelt så mange tiltak som det er mottakere. Vi vet at det ofte er hjelpetiltak som kombineres, selv om det ikke kan leses ut fra den offisielle statistikken. Tall presentert i Prop. 106 L (2012–2013) viser at 51 % av barna som fikk hjelpetiltak ved utgangen av 2010, mottok 2 eller flere hjelpetiltak samtidig. 14 % av barna hadde 3 samtidige tiltak, mens 9 % mottok 4 eller flere tiltak samtidig. Øyen m.fl. (2010) fant at blant barn med aktive tiltak, hadde 60 % mer enn ett tiltak, og en tredel hadde minst tre tiltak.

Kilder

Kristoffersen, L. B. og Sverdrup, S. (2013). Følger av oppvekst med rus og psykiske helseproblemer i familien. I T. Hammer og C. Hyggen, Ung voksen og utenfor. Mestring og marginalitet på vei til voksenlivet (s. 111–128). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Myrvold, T. M., Møller, G., Zeiner, H. H., Vardheim, I., Helgesen, M. K. & Kvinge, T. (2011). Den vanskelige samhandlingen. NIBR-rapport 2011:25. Oslo: Norsk institutt for by- og regionsforskning.

Statistisk sentralbyrå. Barnevern.

Statistisk sentralbyrå. Folkemengde. Tabell 07459.

Øyen, L., Clifford, G. og Gustavsen, A. (2010). Tiltaksprofil og tiltaksutvikling i kommunalt barnevern. NF-notat nr. 1005/2010. Bodø: Nordlandsforskning.