Koronapandemien har gjort hverdagen mer krevende for barn, unge og andre sårbare grupper som allerede har store utfordringer. Bufdirs årsrapport for 2020 viser hvordan arbeidet med å hjelpe de sårbare fortsatte under pandemien.

-Det første vi gjorde var å sørge for at barnevernet og krisesentrene ble klassifisert som samfunnskritiske tjenester. Vårt mål var da, og er fremdeles, å sikre at disse tjenestene er åpne og tilgjengelige – også under pandemien, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Last ned Bufdirs årsrapport for 2020

årsrapport2020.JPG

Bufdir så raskt hvordan sårbare barn og unge, og utsatte grupper som personer med nedsatt funksjonsevne, ble særlig rammet av nedstengingen. Stengte skoler og barnehager har ført til at barn og unge som har disse arenaene som fristed fra en krevende hjemmesituasjon, har fått ytterligere belastninger. Fritidsaktiviteter har vært stengt eller redusert grunnet smitteverntiltakene. Flere barn og unge opplever eller står i fare for å oppleve et utenforskap på grunn av situasjonen.

-Vi iverksatte flere viktige tiltak for å supplere det ordinære tilbudet. Eksempler på dette er utvidelse av tilbudet til alarmtelefonen og initiativ på ung.no og foreldrehverdag. Gjennom kampanjer og ulike medieutspill har vi også arbeidet for å nå ut til befolkningen med budskapet om at tjenestene er åpne, sier Trommald.

Regjeringen oppnevnte koordineringsgruppen for sårbare barn og unge tidlig, og det har vært svært viktig for å overvåke tjenestene for denne gruppen. Her har samhandlingen mellom ulike sektorer tydeliggjort dette gode samarbeidet.

— Vi må fortsette å overvåke status for tilbudet til barn, unge og familier samt konsekvenser av koronapandemien for utsatte personer spesielt og for likestillingen i samfunnet generelt, sier Trommald.  

Nedgang i familievernet og institusjonsbarnevernet

Henvendelser til familievernet falt noe, det samme gjorde antall meklinger.

-Det er naturlig å se nedgangen i sammenheng med pandemien, sier Trommald. Samtidig viser våre tall at 80 prosent av familievernkontorene klarte å holde oppe kapasiteten selv da vi stengte ned samfunnet i mars 2020, fortsetter hun.

Tjenesten omstilte seg raskt, og det ble innført flere tiltak for å møte foreldre og barns behov for råd og veiledning. Det ble etablert en nasjonal veiledningstelefon for å avhjelpe familiene som trenger mekling.

Det var 25 færre barn på institusjon i 2020 sammenlignet med 2019 – ved utgangen av året bodde det 850 barn på institusjon i Norge. Samtidig bor det 9 832 barn i fosterhjem.

-Fosterhjem er det foretrukne omsorgsalternativet for barn som ikke kan bo sammen med sine foreldre. Det er politisk og faglig enighet om at oppvekst i en vanlig familie gir de tryggeste oppvekstrammene for barn, sier Trommald.

Likestillingens HMS

Fra 1. januar 2020 har arbeidsgivere og offentlige myndigheter en styrket plikt til å arbeide med likestilling og ikke-diskriminering og redegjøre for dette arbeidet. Pliktene kalles gjerne likestillingens HMS-arbeid.

-Vi har samarbeidet med partene i arbeidslivet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, likestillingssentrene og andre aktører om å utarbeide veiledning og maler til ARP. Dette blir et viktig verktøy for å følge med på utviklingen fremover, sier Trommald.

Økt arbeidspress i barnevernet

Kommunale barneverntjenester har satt inn store ressurser for å kunne drive med normal kapasitet under pandemien. Rundt en fjerdedel av tjenestene har meldt om flere bekymringsmeldinger, og mange rapporterer at det har vært stadig større press på de ansatte.

- På tross av dette har tjenestene generelt behandlet bekymringsmeldingene innen fristen i like stor grad som før pandemien, og tjenestene har satt inn tilsvarende mengde tiltak som tidligere, sier Trommald.

Mulig økning i vold

En kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Bufdir viser at det flere steder er påvist økt stress og særlig økt risiko for omsorgssvikt og/eller vold mot barn og unge i familier som hadde vanskeligheter også før pandemien.
En kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Bufdir viser at det flere steder er påvist økt stress og særlig økt risiko for omsorgssvikt og/eller vold mot barn og unge i familier som hadde vanskeligheter også før pandemien.

— Flere barnevernstjenester melder at de håndterer flere og grovere voldssaker nå sammenlignet med for ett år siden, sier Trommald.

En studie fra NKVTS viser at barn i familier med vedvarende lavinntekt, barn med funksjonsnedsettelser og barn som er bekymret for at foreldrene sliter med rus eller psykiske helse i langt større grad enn andre oppgir å ha vært utsatt for vold under pandemiens første måneder.

For mer informasjon

Ingvill E. Meltvedt, seniorrådgiver kommunikasjon. E-post: ingvillelvestad.meltvedt@bufdir.no /
47 23 27 69

Published 30. April 2021
Updated 30. April 2021