Haagkonvensjonen av 1996 skal anvendes av de myndigheter som treffer beskyttelsestiltak for barn eller som skal vurdere hvem som har foreldreansvar eller vergemål for barn. Det er gitt en egen lov som regulerer dette (lov om Haagkonvensjonen 1996). Domstoler, barneverntjenesten, fylkesnemnda, fylkesmannen og andre beslutningstakere skal bruke konvensjonen. Haagkonvensjonen kan bidra til at flere saker løses til barnets beste.

Hva regulerer Haagkonvensjonen 1996?

Haagkonvensjonen 1996 er en konvensjon som regulerer jurisdiksjon, lovvalg, annerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid om foreldremyndighet og beskyttelsestiltak for barn.

Konvensjonen gjelder beskyttelsestiltak i form av rettslige eller administrative avgjørelser om foreldreansvar, fast bosted, samvær, vergemål, plasseringer i fosterhjem og institusjon, samt forvaltning av barnets formue. Den gjelder også foreldremyndighet som følger direkte av en lovbestemmelse eller avtale.

Konvensjonen regulerer hvilken stat som kan treffe beskyttelsestiltak for barn. Hovedregelen etter konvensjonen er at staten der barnet har vanlig bosted, kan treffe beskyttelsestiltak. Staten som barnet oppholder seg i, kan likevel treffe midlertidige tiltak og tiltak i hastesituasjoner. En sak kan unntaksvis overføres til en annen stat som barnet har tilknytning til når dette er til barnets beste. Konvensjonen har også regler om hvilken stats lovverk som skal brukes, og regler om anerkjennelse og gjennomføring av beskyttelsestiltak for barn truffet i andre stater. Konvensjonen legger til rette for samarbeid og informasjonsutveksling mellom konvensjonsstater om enkeltsaker.

Stater som har sluttet seg til konvensjonen har mulighet til å plassere barn i omsorgstiltak i andre konvensjonsstater. Konvensjonen legger til rette for:

  • samarbeid og informasjonsutveksling mellom konvensjonsstater om enkeltsaker. Dette kan bli spesielt viktig i barnevernssaker
  • at forelder og barn fortsatt kan ha samvær og kontakt selv om barnet og den andre forelderen flytter til et annet land.

Rettslige eller administrative avgjørelser som blir berørt:

  • foreldreansvar
  • fast bosted
  • samvær
  • vergemål
  • plasseringer i fosterhjem og institusjon
  • forvaltning av barnets formue

Regler om foreldremyndighet etter en lovbestemmelse eller avtale

Foreldreansvar fastsatt i lov eller ved avtale i barnets tidligere og nåværende bostedsstat skal legges til grunn i en konkret sak der spørsmål om hvem som har myndighet over barnet, er en del av vurderingen. Dette gjelder også når barnets tidligere vanlige-bostedsstat er en ikke-konvensjonsstat. Dette er nedfelt i barneloven § 84 a. Dette er regler som blant annet får betydning i barnevernssaker.

Oversikt over alle konvensjonslandene

Endringer i barneloven og barnevernloven

Fra 1. juli  2016 vil Haagkonvensjonen 1996, lov om Haagkonvensjonen 1996 og tilhørende endringer tre i kraft. Endringene vil sikre at lovgivningen er godt tilpasset konvensjonen og ivaretar konvensjonens formål.

Hva innebærer endringer i barnevernloven?

Plassering i fosterhjem eller institusjon i annen konvensjonsstat

Endringer i barnevernloven innebærer blant annet at barn kan plasseres i fosterhjem eller institusjon i en annen konvensjonsstat som et frivillig hjelpetiltak. Det er blant annet et vilkår at foreldre og barn over 12 år samtykker og det må inngås en avtale med plasseringsstaten.

Dersom det er truffet et vedtak om omsorgsovertakelse, eller andre tvangsvedtak i Norge, kan ikke barnet plasseres i fosterhjem eller institusjon i en annen stat som et norsk barneverntiltak. Dersom barnet har sterk tilknytning til en annen stat for eksempel gjennom statsborgerskap og familie, kan barneverntjenesten i stedet for å fremme en sak om omsorgsovertakelse i Norge vurdere å anmode den andre staten om å overta saken.

Overføring av jurisdiksjon er aktuelt dersom det anses best for barnet å få langvarig oppfølging i et annet land som barnet har sterkere tilknytning til.

Norske myndigheter kan i større grad bistå norske barn i utlandet

Endringer i barnevernloven innebærer også at norske myndigheter i større grad kan bistå norske barn i utlandet. Norske myndigheter vil kunne treffes vedtak om omsorgsovertakelse for barn som har vanlig bosted i Norge, selv om barnet oppholder seg i utlandet. Dette kan motvirke at familier forsøker å rømme fra Norge for å unndra seg et barnevernvedtak. Andre konvensjonsstater vil også lettere komme i kontakt med og kunne samarbeide med norske myndigheter, hvis de har en barnevernsak som involverer en norsk familie.

Dersom et norske barn har vanlig bosted i en annen konvensjonsstat og denne staten vurderer en plassering utenfor hjemmet, kan norsk myndigheter kontaktes med anmodning om frivillig plassering i eller overføring av jurisdiksjon til Norge.

Barnevernloven vil åpne for at en annen konvensjonsstat unntaksvis kan vedta plassering i fosterhjem eller institusjon i Norge som et frivillig hjelpetiltak. 

Hva innebærer endringer i barneloven?

Samtykke fra forelder

Endringer i barneloven innebærer blant annet at det nå er presisert at samtykke fra forelder med foreldreansvar skal innhentes der et avtalt opphold i utlandet for barnet forlenges eller endres, inkludert der barnet etterlates. Denne endringen kan forebygge konflikter og foreldretvister på tvers av land, og bidra til å forebygge barnebortføring.

Samtykke fra barn over 12 år

Det innføres også krav om samtykke fra barn over 12 år for å kunne flytte ut av landet, ta opphold utenfor landet eller foreta utenlandsreiser – når dette skjer uten forelder med foreldreansvar. Endringen kan hindre at barn etterlates mot sin vilje i utlandet. Endringene kan dessuten bidra til forebygge tvangsgifte (og kjønnslemlestelse).

Foreldres rett til å reise sak for domstolen om flytting med barnet ut av landet

Foreldre gis fra 1 juli også en ny rett til å reise sak for domstolen om flytting med barnet ut av landet. Dette endrer gjeldende rett der domstolen i sin avgjørelse ikke kan legge til rette for flytting til utlandet for en forelder med barn, uten å frata den andre forelder foreldreansvaret.

Ved bekymring for et barn med tilknytning til en annen stat

Barneverntjenesten bør ta kontakt med Bufdir ved behov for samarbeid og dialog med andre stater. 

Rådgiver Bente Therese Bekkhus
Telefon: + 47 456 04 932
E-post: BenteTherese.Bekkhus@bufdir.no

Seniorrådgiver Agnete Krogvig
Telefon: + 47 466 16 492
E-post: Agnete.Krogvig@bufdir.no

Seniorrådgiver Elisabeth Sættem
Telefon: +47 466 19 072
E-post: Elisabeth.Saettem@bufdir.no

Avdelingsdirektør Kristin Ugstad Steinrem
Telefon: +47 466 16 809
E-post: Kristin.Ugstad.Steinrem@bufdir.no

Du kan også kontakte oss via SentralmyndighetHaag1996@bufdir.no

Publisert 17. June 2016.
Oppdatert 11. July 2017.