Alle som er bekymret for et barns utvikling eller omsorg kan melde fra til barneverntjenesten. Hovedoppgaven til barnevernet er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får rett hjelp til rett tid. Barnevernet er derfor avhengig av at andre som kjenner barnets situasjon melder fra til barnevernet.

4 faser

En barnevernssak kan deles inn i fire faser:

Bekymringsmelding

En barnevernssak starter med en melding til barneverntjenesten i den kommunen der barnet oppholder seg.  Veldig ofte er det familien selv som kontakter barnevernet med ønske om hjelp. Det kan også være andre, som for eksempel skolen eller naboer som melder bekymring for et barns omsorgs- eller livssituasjon.

Alle som arbeider i offentlig virksomhet som for eksempel skole, helsestasjon og barnehage, eller i organisasjoner på vegne av det offentlige, har en lovpålagt plikt til å melde fra til barneverntjenesten dersom de er alvorlig bekymret for et barn. (Se mer om dette i brosjyren Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

For privatpersoner er det ikke noen lovpålagt opplysningsplikt. Hver og en av oss har allikevel et moralsk ansvar for å melde fra når det er grunn til å tro at et barn lever under skadelige omsorgsforhold.

Når du melder fra til barnevernet kan du melde fra med fullt navn eller være anonym.

Den kommunale barneverntjenesten skal vurdere innholdet av meldingen uavhengig av hvem den kommer fra.

Barneverntjenesten skal snarest og senest innen en uke avklare om meldingen skal følges opp med en undersøkelse eller om det ikke er grunnlag for bekymring slik at meldingen henlegges.

Tilbakemelding til den som har sendt en bekymringsmelding til barnevernet

Barneverntjenesten skal gi en tilbakemelding til den som har sendt en bekymringsmelding til barneverntjenesten. Hvilke opplysninger barneverntjenesten skal gi avhenger av hvem som har sendt melding: 

  • Privatperson: Dersom meldingen kommer fra privatpersoner som er bekymret for barnet, skal barneverntjenesten senest innen tre uker sende en tilbakemelding som bekrefter at bekymringsmeldingen er mottatt.
  • Offentlig melder: Dersom meldingen kommer fra noen med opplysningsplikt til barnevernet (”offentlige meldere”), skal barneverntjenesten i tillegg gi opplysninger om barneverntjenesten har åpnet undersøkelsessak. Barneverntjenesten skal også sende ny tilbakemelding når undersøkelsen er gjennomført. Denne tilbakemeldingen skal opplyse om hvorvidt saken er henlagt, eller om barneverntjenesten følger opp saken videre.
Undersøkelse

Barneverntjenesten skal undersøke barnets omsorgssituasjon når det er grunn til å anta at barnet har behov for hjelp fra barnevernet. Terskelen for å starte undersøkelser skal være lav.

I en undersøkelsesfase tar barneverntjenesten kontakt med barnet og foreldrene for å få mer informasjon om hvordan barnet har det.

I en undersøkelsesfase tar barneverntjenesten kontakt med barnet og foreldrene for å få mer informasjon om hvordan barnet har det. Barneverntjenesten kan komme på hjemmebesøk. Barneverntjenesten kan også kontakte øvrige personer i barnets liv. Barneverntjenestens undersøkelser kan videre omfatte sakkyndig undersøkelse  og innhenting av informasjon fra andre instanser. 

Omfanget av undersøkelsen og hvilke tiltak som er aktuelle, vil avhenge av forholdene i den enkelte saken. Undersøkelsen skal gjennomføres så skånsomt som mulig og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Undersøkelser kan gjennomføres selv om familien ikke ønsker det.

Så raskt som mulig, og innen tre måneder (i særlige tilfeller er fristen seks måneder) skal det konkluderes med om det er grunnlag for å sette i gang tiltak, eller om saken skal henlegges.

Utfallet av en undersøkelse kan være at:

  • Barneverntjenesten må henlegge saken fordi foreldrene takker nei til hjelpetiltak
  • Barneverntjenesten henlegger saken fordi det ikke er behov for tiltak/ eventuelt fordi familien får hjelp fra en annen instans
  • Barneverntjenesten iverksetter hjelpetiltak eller akuttvedtak
  • Barneverntjenesten forbereder sak for fylkesnemnda om omsorgsovertakelse (evt. fratakelse av foreldreansvar og tvangsadopsjon) eller om plassering på barnevernsinstitusjon uten samtykke.
Tiltak

Barneverntjenesten kan treffe ulike typer barneverntiltak:

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker kan treffe tvangsvedtak i barnevernssaker:

  • omsorgsovertakelse, jf. § 4-8 og § 4-12
  • fratakelse av foreldreansvar og adopsjon, jf. § 4-20
  • plassering på institusjon for behandling når barnet har alvorlige atferdsvansker, jf. § 4-24
  • innskrenkning av samvær, jf. § 4-19
  • medisinsk undersøkelse og behandling, jf § 4-10
  • behandling av barn som har særlige behandlings- og opplæringsbehov, jf. § 4-11
  • midlertidig plassering i institusjon ved menneskehandel, jf. § 4-29

Treffer barneverntjenesten eller fylkesnemnda vedtak om plassering av barnet utenfor hjemmet, blir barnet plassert i enten fosterhjem eller barneverninstitusjon.

Oppfølging

Hvis barneverntjenesten bestemmer vedtak om hjelpetiltak, skal det lages en tiltaksplan for barnet. Barneverntjenesten skal følge nøye med på hvordan det går med barnet og foreldrene, og vurdere om hjelpen er tjenelig. 

Dersom fylkesnemnda har avgjort omsorgsovertakelse, skal barneverntjenesten utarbeide en omsorgsplan. Barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet og skal følge utviklingen til barnet og foreldrene. Barneverntjenesten skal også tilby foreldrene veiledning og oppfølging. 

Dersom barnet må flytte på institusjon på grunn av alvorlige atferdsvansker, skal barneverntjenesten også sørge for at det utarbeides en tiltaksplan for barnet. 

Barnet skal få mulighet til å medvirke i utarbeidelsen av tiltaksplan og omsorgsplan.

Publisert 25. March 2015.
Oppdatert 08. September 2017.