Oppfølging av et barn ved retur til Norge

Et barn som returnerer etter å ha vært etterlatt i utlandet mot sin vilje kan befinne seg i en vanskelig situasjon. Da kan barnet ha behov for å bli fulgt opp.

Det er viktig at det legges til rette for samarbeid slik at tjenesteapparatet kan følge opp og ivareta barnet på en egnet og god måte.

Se nærmere om den offentlige myndighets mulighet til å utveksle informasjon og taushetsplikt med andre instanser i Taushetsplikt, samarbeid og informasjonsutveksling.

Bistand fra barnevernstjenesten

Når barn returneres til Norge etter å ha blitt etterlatt mot sin vilje, og der foreldre eller andre omsorgspersoner ikke har ivaretatt omsorgen for barnet, kan det oppstå problemer i forholdet mellom barnet og foreldrene, selv om foreldrene har samtykket til returen. Foreldrene kan ha påført barnet vonde opplevelser, og barnet kan ha behov for hjelp til bearbeiding og behandling.

Barnet kan også oppleve utfordringer når det skal tilbake til norsk skole, særlig dersom fraværet har vært langvarig.

Når barnevernstjenesten får melding om at et etterlatt barn vil bli returnert til Norge, skal den gjennomgå meldingen. Barnevernstjenesten kan åpne undersøkelsessak for barn som anses for å ha vanlig bosted i Norge, selv om barnet oppholder seg i utlandet. Videre bør barnevernstjenesten vurdere om det er behov for å iverksette tiltak etter barnevernloven for å beskytte barnet ved tilbakekomst. Se saksbehandlingsrundskrivet, kapittel 4 og 5.

Samarbeid med offentlige instanser om oppfølging

Så snart barnet er tilbake i Norge er det nødvendig å etablere kontakt med andre offentlige instanser slik som helsetjenesten, skole eller barnehage for å sikre videre oppfølging av barnet.

Kontakt med politiet etableres så snart barnevernstjenesten har gjort nødvendige undersøkelser og vurderer at det er behov for ytterligere beskyttelse.

Helseundersøkelse

Den som er kjent med at et barn har returnert bør i tillegg til å kontakte barnevernstjenesten, bidra til at barnet kommer til fastlegen, hvor både fysisk og psykisk helse undersøkes, og behov for annen oppfølging kan avdekkes. Fastlegen kan koble på annet helsepersonell.

Oppfølging fra annet helsepersonell kan være

  • helsestasjon og skolehelsetjenesten
  • psykisk helsetjeneste i kommunen
  • spesialisthelsetjenesten ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

BUP har kompetanse på traumebehandling. Oppfølging av barn som har opplevd traumatiske hendelser bør skje i samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Andre offentlige instanser, som barnevernstjenesten, skole og barnehage, bør også trekkes inn.

Den videre oppfølgingen av barnet bør skje i samarbeid med andre offentlige instanser slik som barneverntjenesten, skole og barnehage.

 

Skole

Barnet kan oppleve det som krevende å komme tilbake til det norske skolesystemet etter et utenlandsopphold. På utvalgte skoler finnes minoritetsrådgivere som kan være med på å tilrettelegge for barnet. Der skolene ikke kan gi et slikt tilbud, må det sikres at barnet får nødvendig oppfølging, i samarbeid med andre offentlige instanser, som barnevernstjenesten og helsetjenesten.

Minoritetsrådgivere

Minoritetsrådgivere på utvalgte skoler i Norge er en ressurs som i samarbeid med politi og barnevernstjenestene kan være med på å tilrettelegge for barn som returnerer hjem fra et ufrivillig utenlandsopphold.

Du kan lese mer om minoritetsrådgiverne her.

Midlertidig verge

Ved retur til Norge kan det være behov for å oppnevne midlertidig verge for barnet dersom det er en interessekonflikt mellom barnet og foreldrene i en eventuell straffesak eller i en utlendingssak. For mer informasjon om vergemål, se www.vergemal.no.

Published 21. February 2019.
Updated 29. April 2019.