Det kan være utfordrende å avdekke om et barn vil bli etterlatt i utlandet mot sin vilje i en situasjon der foreldrene eller andre omsorgspersoner ikke ivaretar omsorgen for barnet.

Eksempelvis kan barnet være av den oppfatning at han eller hun kun skal på en kortere ferie, for deretter å returnere til Norge. Det kan være uavklart når reisen vil skje. I arbeidet med å finne ut om et barn skal etterlates i utlandet, er det nødvendig å kartlegge barnets situasjon raskt.

Viktige spørsmål i kartleggingen kan være:

  • Er det planlagt en reise til utlandet?
  • Er det fastsatt reisedato, reisemål og returdato?
  • Er billetter og reisedokumenter gjort klart? Er det kjøpt returbillett for barnet?
  • Er barnet kjent med planer om at det skal etterlates i utlandet?
  • Uttrykker barnet bekymring knyttet til en kommende reise?
  • Har barnet gjort noe som innebærer risiko for ærestap, som kan være bakgrunn for reiseplanene? (for eksempel kjæreste, sex før ekteskap)
  • Har foreldrene kjennskap til eventuelle rykter om kjæresteforhold?
  • Pågår det en konflikt mellom barnet og foreldrene, og har denne situasjonen eskalert?
  • Har det vært snakket om ekteskap og eventuelle ekteskapskandidater?
  • Hva er vanlig alder for ekteskap i familiens opprinnelsesland (som kan være tidligere enn den offisielle aldersgrensen for ekteskap)?
  • Har barnet eller søsken tidligere hatt ufrivillige utenlandsopphold?
  • Kan foreldrenes kjennskap til barnevernstjenestens, politiets eller andre etaters involvering fremskynde planene om utenlandsreise?
  • Kan foreldrenes kjennskap til barnevernstjenestens, politiets eller andre etaters involvering skade barnet på andre måter? Er det fare for at søsken eller andre familiemedlemmer kan bli skadet?
  • Hva er barnets oppholdsstatus? Er barnet norsk statsborger? Har barnet dobbelt statsborgerskap?
  • Har andre i familien blitt giftet bort mot sin vilje?
  • Opplever barnet økt grad av kontroll fra noen i familien?
  • Har andre i familien brutt med familiens kulturelle normer og hva har da blitt konsekvensene?
  • Hvordan ser hierarkiet i familien ut og hvor er familiemedlemmene geografisk plassert?
  • Hvem er overhodet i storfamilien?

Har barnet udokumentert fravær fra skolen?

Dersom barnet har udokumentert fravær fra skolen, bør følgende prosedyre følges:

   1. Skolen kontakter foreldrene eller hjemmet.

   2. Dersom skolen ikke får kontakt med foreldrene eller hjemmet, bør den

  • skrive et brev eller en e-post til foreldrene, med informasjon om opplæringsplikten og straffeansvar
  • kontakte andre skoler og barnehager, dersom eleven er registrert med søsken eller skolen kjenner annen familie
  • oppsøke hjemmet
  • kontakte foreldrenes arbeidsgiver(e)
  • kontakte folkeregistret for å kontrollere adressen

Den foreslåtte prosedyren bør være gjennomført i løpet av en uke.

Skolen bør dokumentere tiltak, henvendelser og resultater i en sak om udokumentert fravær. Det kan skolen gjøre ved å ta kopier av brev, møtereferater, notater og andre dokumenter. Dokumentasjonen oppbevares på skolen i elevens mappe.

Skolen finner barnet, og han eller hun får opplæring i Norge

Dersom skolen lykkes i å lokalisere barnet og finner ut at han eller hun får opplæring i Norge, avslutter skolen saken.

Skolen finner barnet i Norge, men han eller hun får ikke opplæring

Skolen ved rektor sender bekymringsmelding til barnevernstjenesten, med beskrivelse av hvilke tiltak skolen har gjennomført (punktene over), samt resultat. Dette fratar imidlertid ikke den enkelte et selvstendig ansvar for å formidle opplysningene til barnevernstjenesten dersom vedkommende rektor skulle unnlate å videreformidle opplysningene. Opplæringsloven § 15-3 andre ledd omfatter både en opplysningsplikt på eget initiativ (meldeplikten) og en plikt til å gi opplysninger etter pålegg fra barnevernstjenesten eller fylkesnemnda.

Skolen finner barnet i utlandet

Dersom skolen er kjent med at et barn befinner seg i utlandet og det er fare for at vedkommende er etterlatt mot sin vilje, og i en situasjon der foreldrene eller andre omsorgspersoner ikke ivaretar omsorgen for barnet, bør skolen ved rektor varsle barnevernstjenesten og politiet.

Skolen finner ikke barnet

Skolen ved rektor sender bekymringsmelding til barnevernstjenesten, med beskrivelse av hvilke tiltak skolen har gjennomført (punktene over), samt resultat. Skolen oversender saken til kommunen for videre oppfølging (se prosedyrer for kommunen nedenfor).

Les mer om melde- og opplysningsplikt.

Prosedyrer for kommunen

Kommunen

  • må sørge for at skolene informerer foreldrene om gjeldende regelverk om opplæringsplikt og fravær. Det er viktig at også minoritetsspråklige foreldre informeres om dette på en hensiktsmessig måte og med kvalifisert tolk om nødvendig.
  • skal ha oversikt over alle barn i opplæringspliktig alder i kommunen, inkludert elever i private skoler og barn som får privat hjemmeundervisning
  • har ansvar for å føre tilsyn med hjemmeundervisningen

Dersom en elev ikke har møtt opp til pliktig grunnskoleopplæring, skal skolen ha sendt bekymringsmelding til barnevernstjenesten i henhold til rutinen over. Dersom skolen har funnet barnet i Norge, men han eller hun får ikke opplæring, må kommunen arbeide målrettet for å få eleven tilbake til skolen.

Kommunen vurderer om det er grunnlag for politianmeldelse, og anmelder dersom det foreligger slikt grunnlag. Foreldrene kan ikke straffes dersom årsaken til fraværet ikke er manglende aktivitet fra foreldrene, men andre utenforliggende forhold, for eksempel sykdom. Det samme gjelder dersom foreldrene har vært uvitende om fraværet og ikke kan lastes som uaktsomme.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten

Helsestasjon 0-5 år

Helsestasjonen skal være oppmerksom på barn som kan være utsatt for vold og overgrep og eventuelt kjønnslemlestelse. Barnehagene er ofte de første som får melding om at barn oppholder seg over tid i utlandet uten foreldre. Helsestasjon skal ha et samarbeid på systemnivå med blant annet barnehagene og dette kan være et tema å drøfte i den forbindelse.

Alle barn og deres foreldre får tilbud om regelmessige konsultasjoner på helsestasjonen. Tilbudet følger et standardisert program med 14 konsultasjoner, inkludert et hjemmebesøk til nyfødte. Helsestasjon har gjennom møte med nær 100 prosent av populasjonen en unik mulighet til å gi råd og veiledning som fremmer mestring hos foreldrene, og forebygger og avverger problemadferd hos barnet.

Skolehelsetjenesten 5 – 20 år

Skolehelsetjenesten har faste konsultasjoner med elevene i første og åttende trinn, og gjennom vaksinering, veiing og måling på flere klassetrinn. På første trinn er foreldrene tilstede, ved åttende trinn kommer barnet alene. Her tas opp tema som vold og overgrep, trivsel, forhold til foreldre m.m. Barn kan i tillegg selv møte opp hos skolehelsetjenesten. Elever med behov skal få nødvendig oppfølging. Når det er nødvendig, skal eleven bli henvist til andre tjenester.

Skolehelsetjenesten tilbyr deltakelse i skolens undervisning om tema som psykisk og seksuell helse, rus, ernæring, fysisk aktivitet mv. Sentralt er et systematisk samarbeid med skolen, som bidrar til at elevene får et godt fysisk og psykososialt miljø, og som sikrer at skolehelsetjenesten får gjennomført sine pålagte oppgaver.

Et systematisk samarbeid vil kunne sikre at skolehelsetjenesten får kjennskap til barn og ungdom som har helserelaterte problemer, som er i fare for å bli etterlatt i utlandet eller har returnert, slik at relevante tiltak kan bli satt inn.

Hvordan kan helsestasjonen og skolehelsetjenesten forebygge at barn etterlates i utlandet?

Hvis helsestasjonen eller skolehelsetjenesten mistenker at barnet kan bli etterlatt i utlandet, bør følgende gjøres:

  • Invitere barnet til en samtale
  • Vurdere å ta en samtale med foreldrene
  • Forsøke å få informasjon om barnet skal reise, formålet med og varigheten av reisen
  • Skaffe informasjon om barnets tilknytning til andre land, om barnet har familie i utlandet, hvilke familiemedlemmer som bor i utlandet, deres oppholdssted og om barnet kjenner disse

Helsestasjonen eller skolehelsetjenesten bør dokumentere tiltakene, henvendelser og resultater ved å ta kopi av brev, møtereferater, notater og andre dokumenter.

Les viktig informasjon om melde- og opplysningsplikt.