Retningslinjene gjelder barn under 18 år som er etterlatt i utlandet mot sin vilje, og der foreldrene eller andre omsorgspersoner ikke er i stand til eller unnlater å ivareta omsorgen for barnet.

De omhandler også tilfeller der det mistenkes at et barn vil bli etterlatt. I hovedsak vil dette gjelde saker med barn som har vanlig bosted i Norge.

Barnet kan være etterlatt hos slektninger, venner av familien, andre bekjente eller på institusjoner som skole.

Det er flere ulike typetilfeller av etterlatte barn. Retningslinjene retter seg mot alle tilfeller der barn etterlates i utlandet i henhold til beskrivelsen over, uavhengig av hvilket land barnet befinner seg i og uavhengig av oppholdets varighet.

Foreldres ansvar etter barnelova og barns samtykke

Foreldre med foreldreansvar har etter lov 4. august 1981 nr.7 om barn og foreldre (barnelova) § 30 plikt til å sørge for at barnet får en forsvarlig oppdragelse, forsørgelse samt at barnet får utdanning. Videre innebærer foreldreansvaret å sørge for at barnet ikke blir utsatt for vold eller på annen måte behandlet slik at barnets fysiske eller psykiske helse blir utsatt for skade eller fare. Alle former for vold mot barn er forbudt etter norsk lov.

Det er foreldrene som kan bestemme hvor et barn skal bo. Det følger imidlertid av barnelova § 40 tredje ledd at barn som er fylt tolv år må samtykke til en avgjørelse om å flytte ut av landet eller til å oppholde seg i utlandet utover kortere ferieopphold, uten en av foreldrene med foreldreansvar. Barnet må også samtykke hvis et avtalt utenlandsopphold uten en forelder med foreldreansvar blir forlenget eller endret, for eksempel der barnet blir etterlatt. Videre følger det av barnelova § 41 femte ledd at barn som er fylt tolv år må samtykke til å dra på utenlandsreise uten en forelder med foreldreansvar.

Årsak til opphold i utlandet

Det kan være flere og sammensatte grunner til at foreldre tar med eller sender sine barn til utlandet. Eksemplene nedenfor er ikke uttømmende.

Mange familier i Norge har tilknytning til et annet land, og motivasjonen for reisen kan være at barnet skal få treffe familiens slekt og venner i utlandet, og å gi barnet mulighet til å tilegne seg språk-, religion- og kulturkunnskap om barnets eller foreldrenes opprinnelsesland.

I familier hvor ære verdsettes høyt, kan utenlandsreisen skyldes at foreldrene ønsker å få kontroll over adferd som vanærer familien eller de kan ønske å disiplinere den unge.
Foreldre kan også ta med eller sende barnet til utlandet i et forsøkt på hjelpe barnet ut av rus eller kriminalitet. De kan ha lite kunnskap om hjelpeapparatet i Norge og se en utenlandsreise som eneste løsning.

Foreldrene kan også velge å ta med barnet til utlandet på grunn av skolegang. Enten fordi de er av den oppfatning av at det norske skolesystemet ikke er godt nok, eller at de ønsker en mer religiøs og kulturell tilnærming i barnas skolegang.

I andre tilfeller kan familiens motivasjon for å reise til utlandet være å gifte bort barnet mot dets vilje. At familien skal besøke slekt og familie kan være en dekkhistorie for å skjule at barnet skal bli tvangsgiftet.

Uavhengig av hva som er foreldrenes motiv for å ta med eller sende barnet til utlandet, kan barnet bli utsatt for omsorgssvikt, vold, kjønnslemlestelse, overgrep og/eller frihetsberøvelse mens hun eller han oppholder seg der. Barnet kan bli holdt tilbake i utlandet og nektet å reise tilbake til Norge.

Avgrensning

Det kan være en sammenheng mellom etterlatte barn og bortførte barn.

Internasjonal barnebortføring omfatter tilfeller der et barn ulovlig tas ut av landet, eller tilbakeholdes i utlandet, i strid med foreldreansvaret til gjenværende forelder, eller uten samtykke fra barneverntjenesten når det er barnevernstjenesten som har rett til å bestemme hvor barnet skal bo.

Håndteringen av slike saker er omtalt i et eget rundskriv. Det er viktig å være klar over at et bortført barn også kan være et etterlatt barn dersom barnet etterlates i utlandet mot sin vilje, og forelderen som har bortført barnet ikke er i stand til eller unnlater å ivareta omsorgen for barnet. Det er også viktig å vurdere om et etterlatt barn er bortført, slik at regelverket knyttet til internasjonal barnebortføring blir brukt.

Det er også tilfeller der barn etterlates i Norge. Retningslinjene er avgrenset mot disse tilfellene, og handler utelukkende om tilfeller der barn etterlates i utlandet.

Published 20. February 2019.
Updated 25. April 2019.