Bekymringsmelding

Hassan blir tatt inn til samtale med sosiallæreren etter en slåsskamp i kantinen. Han har blitt banket opp av flere gutter i klassen, og ingen av de andre barna turte å gripe inn.

Sosiallæreren kjenner Hassan godt. Han har tidligere hatt samtaler med Hassan om hans motivasjon til å fullføre skolen. På bakgrunn av det Hassan har fortalt i disse møtene lurer sosiallæreren på om Hassan blir mobbet og sliter på grunn av sin seksuelle legning.

Hassan har først vanskelig for å fortelle om bakgrunnen for slåsskampen. Etter en lang stund sier han: «De andre på skolen syns jeg er feminin, at jeg ikke er mann nok». På spørsmål om han forelsker seg i gutter heller enn jenter, bekrefter Hassan etter hvert at han liker gutter.

Sosiallæreren forteller Hassan at mennesker har rett til å elske den man vil. Man kan bli forelsket i jenter, gutter eller både jenter og gutter og det er helt i orden. I Norge har alle som er homofile, lesbiske eller bifile et vern mot diskriminering og hatkriminalitet.

Hassan får tillit til sosiallæreren, og opplever det som fint endelig å kunne snakke med en voksen om det han syns har vært vanskelig.

Hassan forteller at han er mye sammen med en guttevenn, og at venner av familien derfor har begynt å spre rykter. Gjennom hele oppveksten har han blitt utsatt for vold av sin far, og det er blitt verre etter at faren fikk kjennskap til ryktet.

Etter at Hassan klarte å overbevise sin far om at han liker jenter, skal gifte seg og få barn, roet situasjonen seg litt. Når han nå er blitt kalt «homo» og banket opp på skolen, er Hassan redd for å gå hjem der familien kanskje allerede har hørt hva som har skjedd.

Hassan forteller at han tidligere har blitt banket opp av sin far og onkel fordi de hadde hørt rykter om at han var homofil. Faren hadde ropt at Hassan bringer skam over familien og at de ikke aksepterer slik adferd.

Onkelen forteller at de allerede har snakket med familien i hjemlandet og at vil ta imot Hassan når han kommer. Der skal han lære hva som kreves av en mann, samtidig som han kan bli kjent med sin kusine som nå er i gifteklar alder.

Sosiallærer forteller Hassan at det i alvorlige saker som dette er nødvendig å involvere barnevernet, og at de kan hjelpe han. Han ringer barnevernet og melder sin bekymring, mens Hassan sitter og hører på.

Barnevernet avtaler et møte Hassan og sosiallærer allerede samme dag. På bakgrunn av informasjonen fra sosiallærer, bestemmer barneverntjenesten seg for å opprette en undersøkelse umiddelbart.

Undersøkelse

Samtale med Hassan

I møtet med barnevernet og sosiallæreren forteller Hassan om en oppvekst preget av mye vold både fra far og sine to eldre brødre. Faren mener at Hassan ikke oppfører seg som en mann og at han bringer skam over familien.

Hassan har vokst opp med forestillingen om at homofili er noe grusomt og ekkelt som ikke kan aksepteres. Da familien fikk høre ryktene som gikk om Hassan, mente de at han var syk og måtte kureres.

Det var truslene om at Hassan skulle sendes til familien i hjemlandet for å lære hvordan en skikkelig mann skal være, som virkelig skremte han og fikk han til å lyve om at han selvfølgelig likte jenter. Det siste han vil er å reise fra kjæresten, som er den eneste Hassan opplever at forstår han.

Etter samtalen vedtar barnevernstjenesten at de vil fatte et midlertidig akuttvedtak. Hassan skal få bo på en barnevernsinstitusjon fram til akuttvedtaket er behandlet i fylkesnemnda.

Omsorgsovertakelse

Når Hassan har vært akuttplassert i ca. en uke snakker han for første gang med sine foreldre i telefonen. Hassan ønsker først og fremst å si til sin mor at han er lei seg for situasjonen. Han vil si at han ikke mener å skade familien, men at han vil velge selv hvem han ville være kjæreste med.

Samtalen går imidlertid ikke slik Hassan håper. Moren overlater telefonen til faren. Faren er sint og sier at Hassan har ødelagt morens helse ved å forlate dem. Han forteller at moren ikke spiser, og at hun gråter hele tiden.

Faren sier at Hassan må komme hjem med en gang, før han ødelegger familien enda mer. Han sier også at å treffe ei jente vil gjøre han «normal». Familien har i flere år planlagt at han skal gifte seg med kusinen sin, og nå må han reise til familiens hjemland og gifte seg, for å redde familiens ære.

Hassan sier at han ikke vil gifte seg med kusinen sin, og at han ikke kommer hjem med det første. Faren roper sint at Hassan vil komme til å angre på det han har gjort mot familien.

På grunnlag av volden Hassan har vært utsatt for, og truslene om at han skal bli tatt med ut av landet for å bli tvangsgiftet eller utsatt for annen vold, legger barneverntjenesten fram en begjæring om omsorgsovertakelse for fylkesnemnda.

Ettervern

Videreføring av tiltak etter 18 år for Hassan

Hassan nærmer seg 18 år, og barnevernet har en samtale med ham om ettervern. Hassan sier han har det bra hos fosterfamilien sin, og at han gjerne vil bli boende en stund framover. Han vil gjerne også ha kontakt med dem etter at han flytter for seg selv eller sammen med kjæresten.

Hassan tenker at han kan trenge hjelp både når det gjelder praktiske ting og kontakten med familien. Barnevernet og Hassan blir derfor enige om at tiltakene han har i dag skal videreføres, og at eventuelle andre tiltak vurderes på nytt etter hvert.