De fleste barn kommer til Norge sammen med en eller begge foreldrene sine eller andre familiemedlemmer.

Noen barn kommer alene uten foreldre eller andre med foreldreansvar. De registreres i utlendingsforvaltningen som enslige mindreårige asylsøkere (EMA).

Samarbeid med utlendingsmyndighetene

Informasjon om barnets barnevernssak og eventuelt hvilke avgjørelser som er truffet, kan være viktig for utlendingsmyndighetene dersom barnet er asylsøker.

Barnevernstjenesten har strenge regler om taushetsplikt, og har som hovedregel taushetsplikt om opplysninger i barnevernssaker. Relevant informasjon fra barnevernstjenesten til Utlendingsdirektoratet kan imiderltid bidra til gode vurderinger av barnets beste i utlendingssaken.

Barnevernstjenesten bør derfor gi informasjon til utlendingsmyndighetene når dette ivaretar barnets interesser også i utlendingssaken. Slik formidling forutsetter at barnevernstjenesten vurderer at det er nødvendig for å ivareta hensynet til barnet.

Asylsøkerprosessen for enslige mindreårige asylsøkere

Asylprosessen for enslige mindreårige asylsøkere skiller seg fra asylprosessen for barn som kommer i følge med sine foreldre.

Enslige barn som søker asyl i Norge får oppnevnt en representant før asylsøknaden blir registrert av Politiets utlendingsenhet. Representanten skal fungere i foreldrenes sted og ivareta barnets rettigheter i Norge. Les mer om representantens rolle.

Representanten følger barnet gjennom hele asylprosessen. Enslige mindreårige asylsøkere får også oppnevnt advokat. Advokaten skal ivareta barnets interesser og rettssikkerhet i hele asylprosessen.

Asylsøknadene fra enslige mindreårige blir registrert ved hovedkontoret til Politiets utlendingsenhet i Oslo. Etter registreringen overføres enslige mindreårige mellom 15- 18 år normalt til et av Utlendingsdirektoratets (UDI) transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere, hvor de bor mens asylsøknaden behandles.

Det er barnefaglig enhet i Utlendingsdirektoratet som gjennomfører asylintervjuet og som behandler sakene som gjelder barn. Barn under 15 år bor i omsorgssentre drevet av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Dersom det er tvil om barnets alder blir det foretatt en aldersundersøkelse. Når asylsøknaden er behandlet av Utlendingsdirektoratet skal barnets advokat formidle dette til barnet.

Privat plassering

Opphold på mottak er frivillig. Barnet kan også bo privat hos familie eller bekjente. Dersom barnet ønsker å bo privat sender Utlendingsdirektoratet en melding om dette til barnevernstjenesten i kommunen der barnet skal bo.

Når barnevernstjenesten mottar melding om privat plassering for et barn, skal de undersøke omsorgssituasjonen for barnet. Barneverntjenesten bør være særlig oppmerksomme på barnets relasjon til familien/ den bekjente det ønsker å bo hos, og undersøke om det foreligger avtale om ekteskap med noen av familiemedlemmene.

Noen enslig mindreårige opplever å bli grovt utnyttet av familie eller andre bekjente som de bosetter seg hos.

Innvilget opphold

Dersom Utenlendingsdirektoratet innvilger oppholdstillatelse, vil barnet få et brev med dato for planlagt bosetting. Enslige mindreårige asylsøkere og familier med barn som bor på mottak prioriteres for rask bosetting.

Bosetting og integrering av barnet er en kommunal oppgave. Kommunene som bosetter flyktninger mottar tilskudd fra staten.

Avslag

Dersom barnet får avslag på asylsøknaden, kan barnets advokat bistå med å klage på vedtaket. Utlendingsnemnda har ansvar for å behandle klagen, og kan omgjøre eller opprettholde Utlendingsdirektoratets vedtak.

Dersom Utlendingsnemnda avslår søknaden, er dette et endelig avslag. Det vil da ikke være mulig å klage igjen, men saken kan bringes inn for domstolene. Les mer om hvordan saken kan tas videre etter avslag fra Utlendingsnemda.

Asylsøkerbarn som er gift (barneekteskap)

Hvis et asylsøkerbarn lever i et ekteskap, bør barnevernstjenesten umiddelbart undersøke forholdene.

Følgende forhold bør kartlegges:

  • Er barnet over eller under seksuell lavalder?
  • Har barnet takket ja til en plass på mottak for enslig mindreårige asylsøkere, adskilt fra ektefellen eller ønsker barnet å bo sammen med ektefellen?
  • Har barnet egne barn?
  • Er det grunn til å tro at barnet er utsatt for tvangsekteskap, vold eller andre overgrep?

Samtale med asylsøkerbarn ved mistanke om barneekteskap

Hvis barnet er asylsøker og er hos Politiets Utlendingsenhet (PU), bør barneverntjenesten dra dit for å snakke med barnet. I alle saker som dreier seg om bekymring for barneekteskap, er det viktig å prioritere samtale med barnet. Det kan også være behov for å ha en samtale med ektefelle enten samtidig på et annet rom eller etter samtalen med barnet. Barnevernstjenesten bør snakke med barnet og ektefellen hver for seg.

I samtale med barnet og ektefellen er det viktig å

  • undersøke om barn under 16 år (seksuell lavalder) bor sammen med en ektefelle. I slike tilfeller det viktig å avverge seksuelle overgrep som følge av ekteskapelig samliv.
  • avdekke om ekteskapet er inngått ved tvang, eller om barnet er tvunget til å forbli i ekteskapet. Barnevernstjenesten bør også søke å avdekke tvang, vold eller seksuelle overgrep som kan være en følge av barneekteskapet, en eventuell flukt eller andre forhold.
  • gi informasjon om rettigheter og relevant norsk lovverk.

Se forslag til kartleggingsspørsmål ved mistanke om barneekteskap.

Innhent opplysninger fra relevante instanser

Som del av undersøkelsen bør barneverntjenesten vurdere å innhente opplysninger fra relevante instanser. Hvis barnet (eventuelt begge ektefellene) har asylsak til behandling, bør barnevernstjenesten kontakte UDI for å drøfte et samarbeid. Barnevernet bør innhente relevante opplysninger fra UDI og dele opplysninger med UDI der det kan være viktig for å ivareta barnets interesser i asylsak. Slik formidling til UDI forutsetter at barneverntjenesten vurderer at det er nødvendig for å ivareta hensynet til barnet.

Når barnet ikke forteller om tvang

Når et barn sier ja til et ekteskap som foreldrene ønsker, vil det kunne variere hvor frivillig ekteskapet i realiteten har vært. Har barnet forstått hva et ekteskap er og hva det innebærer? Har barnet hatt en mulighet til å si nei til ekteskapet? Har barnet mulighet til å bryte ut av ekteskapet?

For noen barn kan det være vanskelig å motsette seg foreldrenes avgjørelser om ekteskap. Kanskje er barnet redd for å si nei til foreldrene, da det kan bli sett på som manglende respekt. I et slikt tilfelle er graden av frivillighet svært liten.

Noen barn forteller at de giftet seg frivillig. For en ungdom som ikke får lov å ha kjæreste eller et seksuelt forhold før vedkommende gifter seg, kan det å gifte seg gjøre forholdet til partneren «lovlig» i familiens øyne.

Det er viktig å lytte til barnets opplevelse av frivillighet og eventuelt opplevelse av tvang. Samtidig er det viktig å forstå at det kan være grunner til at barnet ikke tørr å fortelle om tvang til ekteskap eller andre overgrep. Dette kan være forårsaket av redsel for sanksjoner fra familie, svigerfamilie eller ektefelle, eller redsel for norske myndigheter. Noen ganger holdes ekteskapet helt skjult i møtet med offentlige tjenester i Norge. Noen ganger kan det ta lang tid før barnet opplever trygghet nok til å tørre å fortelle.

Når barn i barneekteskap selv har barn

Når et barn er gift og selv har barn eller er gravid, er både den mindreårige ektefellen og barnet i en sårbar situasjon. Barnevernstjenesten skal derfor vurdere å åpne undersøkelse for å se nærmere på omsorgssituasjonen til den mindreårige ektefellen (eventuelt begge foreldrene dersom begge er under 18 år) og dennes barn. En eventuell undersøkelse bør følges opp med samtaler.

Hvis Politiets utlendingsenhet (PU) har sendt bekymringsmeldingen, skal barnevernstjenesten avklare om ektefellene og barnet fortsatt er hos PU, og om det er mulig med en samtale umiddelbart.

I samtalen med den mindreårige ektefellen er det viktig både å undersøke forholdene rundt ekteskapsinngåelsen og hvordan det var for den mindreårige å føde barnet og å bli mor i ung alder. Barnevernet bør også prøve å avdekke om foreldrene opplever utfordringer i omsorgssituasjonen til barnet.

Eksempler på situasjoner der barnevernstjenesten bør ha samtale med barnet straks. 

Omsorgssentre (Bufetat)

Mens asylsøknaden behandles skal Bufetat gi enslige mindreårige under 15 år et tilbud om å bo på et omsorgssenter.

Asylmottak (UDI)

Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvar for behandling av søknader fra utlendinger som vil besøke eller bo i Norge og drift av asylmottak.

Asylsøkere har en lovfestet rett til et sted å bo mens de venter på at søknaden deres blir behandlet.

 

Viktige ord og begreper