Skal vi forhindre at barn og unge blir utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap, trenger vi kunnskap om disse fenomenene og hva som er årsakene til at de er utbredt i noen familier.

Ved å forstå mekanismene bak denne formen for kontroll og vold, vil det være lettere å iverksette riktig tiltak, minimere skadeomfanget og forebygge nye overgrep. 

Sammensatte årsaker

Årsakene til at barn og unge utsettes for kontroll og vold er som regel sammensatte. 

Samtidig som familienes kulturelle bakgrunn kan være én årsaksfaktor, kan økonomiske forhold, utdanningsnivå, arbeidssituasjon, psykisk helse og språkvansker være andre årsaker som er vel så utslagsgivende.

Det er viktig å være bevisst på  at negativ sosial kontroll og æresrelatert vold ikke er knyttet til noen spesiell form for religion eller etnisitet, men forekommer både innenfor etnisk norske familier og familier med røtter i andre kulturer.

I disse sakene er det lett at vi som tjenesteytere på den ene siden enten overtolker voldsutøvelsens kulturelle kontekst (for eksempel ærens betydning), eller på den andre siden bagatelliserer hvordan kulturelle forhold kan påvirke voldsutøvelsen. En unyansert vurdering av den konteksten volden foregår i, kan i den ene enden føre til brudd på minste inngrepsprinsipp (overreaksjon) og i den andre enden føre til handlingslammelse (underreaksjon). 

For å unngå dette er det viktig at vi som tjenesteytere alltid gjør individuelle og konkrete vurderinger av hver sak. Vi bør ikke begrense oss til én forklaringsmodell, men undersøker ulike forklaringer på barnets og familiens situasjon.

Å leve med krysskultur

En del barn og unge som opplever negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og/eller tvangsekteskap har innvandringsbakgrunn og er krysskulturelle. De har levd eller lever med regelmessig påvirkning fra to eller flere kulturer i en betydelig del av barndommen.

I tillegg til å føle på en norsk identitet og ha internalisert norske verdier, kan de føle tilknytning til familiens opprinnelseskultur.

I oppdragelsen kan de ha blitt tillært verdier som er utbredt i foreldrenes hjemland. Noen barn kan også ha bodd i flere ulike land før de kom til Norge, og slik være påvirket av flere ulike verdisyn.

Å ha tilknytning til ulike kulturer kan både være en ressurs og en utfordring. Barna kan være stolte både av familiens opprinnelseskultur og den norske kulturen.

Ei jente kan for eksempel være stolt av å være muslim og ha en sterk tro, samtidig som hun er stolt av å bo i et land hvor hun som kvinne kan ta høyere utdanning.

Dersom barnet ikke blir utsatt for negativt press og diskriminering hjemmefra eller fra andre hold, kan den krysskulturelle identiteten være ressurs og fordel i en stadig mer globalisert verden.

Mange opplever imidlertid å være fanget mellom ulike idealer og verdisyn. Dersom man oppfyller idealene hjemme, blir man diskriminert på andre arenaer og omvendt. Noen føler at de må leve et dobbeltliv, hvor de opererer med en identitet på skolen og en annen hjemme.

Barna kan oppleve diskriminering på ulike samfunnsarenaer på grunn av sin hudfarge, etnisitet, klesstil, religion, sosiale klasse eller andre forhold. De kan føle at de ikke er gode nok verken hjemme eller ute blant jevnaldrende.

De som utsettes for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og/ eller tvangsekteskap, kan oppleve å stå på siden av storsamfunnet. Manglende tilhørighet i storsamfunnet kan oppleves stigmatiserende og være utfordrende, særlig for barn.

Opplever barnet i tillegg at det ikke får være seg selv innad i familien og miljøet, kan dette føre til en følelse av dobbel stigmatisering.

I storsamfunnet blir du aldri sett på som «norsk» nok, mens du innad i miljøet blir sett på som for «norsk». Eller du blir sett på som «for religiøs» av storsamfunnet og «for lite religiøs» innad i miljøet.

Denne opplevelsen av dobbel stigmatisering kan påføre barnet følelser av skam og rotløshet, noe som kan være skadelig for barnets psykiske helse.

Negativ sosial kontroll

Negativ sosial kontroll er

  • ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at en person lever i tråd med familiens eller gruppens normer og verdier.
  • kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk.
  • kontrollen bryter med den enkeltes rettigheter i henhold til blant annet barnekonvensjonen og norsk lov.

En viktig del av det å oppdra barn er å lære dem hva som er lov og ikke i samfunnet. Barn har behov for å lære hva som er akseptert atferd for å kunne orientere seg i verden og skape gode liv for seg selv når de blir voksne. Det å sette grenser for barnet er derfor en viktig del av å oppdra barnet sitt.

Når foreldres oppdragelse blir så streng at den bryter med barnets rettigheter etter barnekonvensjonen og norsk lov, går imidlertid oppdragelse over til å være negativ sosial kontroll.

Negativ sosial kontroll er ikke knyttet til religion eller nasjonalitet, det forekommer både i etnisk norske familier og familier med minoritetsbakgrunn.

Et felles trekk hos familier som utøver negativ sosial kontroll er at man er opptatt av at barnet skal leve i tråd med familien eller gruppens normer og verdier, slik at familiens anseelse og gode rykte utad ivaretas.

Lukkede trossamfunn

Negativ sosial kontroll kan også foregå i familier som er en del av lukkede trossamfunn. Barn og unge som vokser opp i lukkede trossamfunn kan oppleve overvåkning eller sanksjoner, straff og isolering dersom de bryter med familiens eller gruppens normer og regler.

En autoritær oppdragelsesstil

Negativ sosial kontroll er mer utbredt i familier med en patriarkalsk familiestruktur og en autoritær oppdragelsesstil.

En autoritær oppdragelsesstil kjennetegnes av at foreldre/omsorgsgivere

  • korrigerer barnets atferd og holdninger.
  • unngår dialog og forsøker å påvirke barnet til å adlyde ordre.
  • vektlegger respekt for de som står høyere i familiehierarkiet.
  • kontrollerer barnets atferd og viser lite omsorg og varme. 

Foreldre med en autoritær oppdragelsesstil spiller på frykt og skam for å lære barna hva som er akseptert atferd. Barnet må adlyde foreldrene uten at de har mulighet til å stille spørsmål og be om forklaringer. Oppdragelsen kan oppleves som et kontrollregime for barnet.

Konsekvenser av negativ sosial kontroll

Konsekvensene for personer som blir utsatt for negativ sosial kontroll kan være store. Psykiske helseproblemer og traumer er eksempler på slike. Akkurat hvilke konsekvenser kontrollen påfører den enkelte, avhenger av den enkeltes opplevelse av kontrollen og i hvilken grad det påfører dem skyld og skam.

Alvorlighetsgraden i den enkeltes sak, må derfor vurderes ut fra det enkelte barns egen opplevelse av kontrollen.

Hvis personene blir ufrivillig etterlatt i utlandet over lengre tid, kan det i tillegg føre til tapt utdanning, tapte norskkunnskaper og gi vanskelig tilgang til det norske arbeidsmarkedet.

Hva handler negativ sosial kontroll om?

Negativ sosial kontroll kan handle om konflikter som gjelder valg av identitetsuttrykk, venner, utdannelse, kjæreste, seksualliv, kjønnsidentitet eller seksuell orientering. Både jenter og gutter kan oppleve negativ sosial kontroll, men kontrollen kan arte seg noe forskjellig for jenter og gutter.

Negativ sosial kontroll av jenters atferd

I familier med patriarkalske verdier er familiens ære og anseelse ofte relatert til at datteren oppfører seg ærbart og dydig. At jenta er oppfører seg ærbart og dydig er særlig knyttet til hennes seksuelle atferd.

Jenter oppdras slik at de ikke skal sette sin seksuelle ærbarhet – og dermed familiens ære – på spill. Det handler blant annet om ikke å ha kjæreste eller seksuell omgang før ekteskapet.

Negativ sosial kontroll av jenters seksualitet kan skyldes at foreldrene kommer fra land hvor ekteskap tradisjonelt vært den viktigste måten å sikre sine døtre en trygg økonomisk fremtid på.

Jenter som har samleie før ekteskapet kan i disse landende bli ansett som uattraktive på ekteskapsmarkedet, og det kan da være vanskelig for foreldrene å finne en god ektefelle for datteren. I mange samfunn eksisterer en oppfatning om at kvinner har en jomfruhinne som skal «åpnes» ved ekteskapsinngåelsen.

Selv om det i dag er vitenskapelig dokumentert at jomfruhinnen ikke eksisterer, benyttes myten om jomfruhinnen som en viktig faktor for å kontrollere unge jenters seksualitet. Familien kan for eksempel også bestemme at jenta ikke kan være med på fritidsaktiviteter, som for eksempel ridning, fordi det kan ødelegge jomfruhinnen.

Dersom familie, venner eller andre i miljøet finner ut at jenta ikke er jomfru kan jenta utsettes for en enda strengere kontroll, nedsettende prat og kommentarer, sanksjoner og utstøtelse.

Jenter kan også utsettes for streng sosial kontroll fordi hun på andre måter bryter med det foreldrene anser som god oppførsel. Det kan være at jenta tester ut rusmidler og henger i et kriminelt miljø, og at foreldrene tyr til vold eller sender jenta til utlandet for å forhindre at jenta fortsetter med atferden.

Tegn på at jenter utsettes for negativ sosial kontroll kan være at

  • jenta opplever restriksjoner på hvem hun kan omgås med i familien, i nabolaget, på skolen og hvilke venner hun får lov å ha.
  • jenta får ikke lov til å delta på fritidsaktiviteter.
  • jenta nektes å delta på aktiviteter som leksehjelp, gymnastikk, svømming og leirskole.
  • jenta skifter klær på vei til skolen.
  • jenta får ikke lov å ha kontakt med gutter.
  • jenta får ikke lov å ha kontakt med etnisk norske barn.
  • brødre følger med jentas oppførsel når de er på skolen.
  • jenta hentes hver dag av foreldre eller søsken med en gang skoledagen er over.
  • jenta endrer atferd fra aktiv/deltakende til passiv/innesluttet eller motsatt.
  • jenta uttrykker ønske om å flytte hjemmefra fordi foreldrene er strenge.
  • jenta har hemmelige kjærester.
  • jenta lever et dobbeltliv.

Negativ sosial kontroll av gutters atferd

I familier med en patriarkalsk familiestruktur kan gutter læres opp til å beherske sin rolle som forsørgere og familieoverhode, og som beskytter av familiens anseelse utad. De får ofte større handlingsrom enn jenter, men kan samtidig pålegges et ansvar for adferden til familiens kvinner, som kan innebære både kontroll og sanksjoner.

Gutter kan også oppleve at familiens forventninger og krav til adferd og ekteskap går på tvers av egne ønsker.

En gutt som ikke vil gifte seg eller som nekter å la foreldrene bestemme hvem han skal gifte seg med, kan oppleve å bli sanksjonert gjennom nedverdigelser og utstøtelse. Homoseksualitet kan øke risikoen for å bli utsatt for negativ sosial kontroll, særlig hvis gutten kommer fra en kultur/ et miljø hvor dette ansees som skam eller som et ikke-eksisterende fenomen.

Gutter kan også oppleve negativ sosial kontroll som følge av at de tester ut rus og/eller henger i miljøer hvor kriminelle handlinger er utbredt. Foreldre kan utøve vold eller sende barnet til utlandet for å forsøke å få barnet bort fra et dårlig miljø.

Tegn på at gutter utsettes for negativ sosial kontroll kan være at

  • gutten opplever restriksjoner for hvem han kan ha som venner, hva han kan gjøre på fritiden og hvem han skal gifte seg med.
  • gutten bruker mye tid på å følge med på sin søster eller kusine.
  • gutten endrer atferd fra aktiv/deltakende til passiv/innesluttet eller motsatt.
  • gutten uttrykker ønske om å flytte hjemmefra fordi foreldrene er strenge.
  • gutten har hemmelige kjærester.
  • gutten er redd for å dra hjem.
  • gutten lever et dobbeltliv.

Press på tvers av landegrenser

Negativ sosial kontroll utøves overfor barn og voksne over landegrensene. Mange av familiene barnevernstjenesten kommer i kontakt med er transnasjonale, det vil si at slekten bor i ulike land.

At et barn i Norge gjør noe som fører til at familiens anseelse og ære forringes, kan derfor påvirke slektninger i et annet land. Slektninger i utlandet kan utsette familier i Norge for press når det gjelder alt fra oppdragelse til beslutninger om ekteskap.

Foreldre som nekter å utøve vold ovenfor sine barn, kan selv bli utsatt for æresrelatert vold. Foreldrene kan selv leve under et sterkt press, lignende det barnet opplever.

Blir barnet utsatt for negativ sosial kontroll?

Æresrelatert vold

Æresrelatert vold er

  • vold utløst av familiens behov for å ivareta eller gjenopprette ære og anseelse.
  • vold som jenter er særlig utsatt for, fordi deres seksuelle adferd er knyttet til familiens ære.
  • vold som forekommer i familier med sterke kollektivistiske og patriarkalske verdier.

Hva betyr ære?

Andre ord for ære er anseelse, berømmelse, godt navn eller rykte. Ære og anseelse er viktig i alle samfunn. Det kan handle om å ha respekt i det sosiale miljøet, men også om å ha selvrespekt.

Tradisjonelt har begreper om ære (og skam) vært spesielt viktig i samfunn hvor familien og klan er de viktigste sosiale institusjonene, og hvor mer moderne nasjonale og regionale institusjoner, som rettsvesen og politi, er mindre utviklet. Ære fungerer da som kulturell verdi som regulerer menneskers atferd.

Uten statens støtte må den enkelte familien og det enkelte individet selv hevde og beskytte sin materielle eiendom og sin sosiale posisjon, og det å ivareta familiens ære er en viktig del av dette.

I disse samfunnene finner man også ofte en patriarkalsk familiestruktur og et kollektivistisk verdisyn. Gruppetilhørigheten står sterkt. Gruppen som man er en del av kan være slekt, klan, kaste, et religiøst eller et etnisk miljø, og i særlig grad storfamilien.

Familien gir omsorg, trygghet og beskyttelse, og tilhørighet til familien er en sentral del av den enkeltes personlige identitet. Familiens beste kan anses som viktigere enn individets beste, og alle familiemedlemmene har ansvar for å sørge for at slekta og familien har et godt rykte.

En patriarkalsk familiestruktur

Den patriarkalske familiestrukturen går ut på at det eksisterer et kjønns- og aldershierarki hvor menn er overordnet kvinner og eldre overordnet yngre. I et slikt hierarki vil far, eventuelt fars far eller fars eldre bror, være familiens overhode.

Døtre er nederst på rangstigen og har minst innflytelse. Verdier som verdsettes er respekt for eldre, lydighet og underdanighet.

På grunn av aldershierarkiet utsettes også menn for kontroll og æresrelatert vold. Sønner er underordnet, og en far kan ha lite å si overfor sin eldre bror.

Æreskodeks

Æreskodeks er de normene og reglene som forteller hva som gir ære og hva som fører til at æren går tapt (vanære).

I samfunn og grupper med en patriarkalsk familiestruktur, er ære særlig forbundet med mannens evne til å forsørge og beskytte sin familie og familiens rykte. Både menn og kvinner besitter ære. For kvinner og jenter betyr ære å være seksuelt rene, mens ære for menn avhenger av å ha dydige kvinnelige familiemedlemmer.

Jenter skal opptre og kle seg sømmelig og dydig. En viktig del av dette er at kvinner skal være jomfru når de gifter seg. I noen grupper og samfunn kreves det synlige bevis for jomfruelighet på bryllupsnatten. Enkelte foreldre tvinger derfor sine døtre til legesjekk i opprinnelseslandet i forkant av bryllupet. Ved negativt resultat kan jenta straffes, i verste fall i form av æresdrap.

Mødre har ofte et spesielt ansvar for å sørge for at døtrene opptrer dydig og sømmelig, og er ofte pådriver for at døtrene «giftes godt».

Brudd på æreskodeksen

Fordi æren er kollektiv, vil en datter eller sønns brudd på æreskodeksen kunne slå tilbake på hele familien. Datteren blir sett på som ei dårlig jente, sønnen som en «udugelig» gutt, foreldrene som dårlige foreldre og brødrene som menn/gutter som har forsømt sitt ansvar når det gjelder å passe på sine søsken.

Ærestapet påvirker hele storfamiliens ære. For eksempel kan det blir vanskelig å finne ekteskapskandidater til ugifte søsken og søskenbarn av barnet som har påført familien ærestap. Det gjør at alle i storfamilien og slekten er opptatt av å kontrollere hverandres oppførsel.

Forhold som kan bryte med æreskodeksen:

  • bruk av "uanstendige" klær
  • "uanstendig" oppførsel
  • kontakt med personer av motsatt kjønn
  • deltakelse i aktiviteter som ansees som «uanstendige»
  • kjæresteforhold
  • samleie før ekteskap
  • seksuell legning

Seksuell legning

Det kan også regnes som brudd på æreskodeksen når en person på grunn av sin kjønnsidentitet eller seksuelle legning ikke ønsker å leve i et heterofilt ekteskap.

Seksuelle erfaringer med personer av samme kjønn kan være mer tolerert i foreldrenes opprinnelsesland enn i Norge, mens homofil legning (og ”livsstil”) ofte blir møtt med fortielse eller blir sterkt fordømt.

Derfor kan barnet mangle generell kunnskap om ulike seksuelle legninger, samt ord og begreper for sine følelser og opplevelser.

I patriarkalske samfunn er det ofte tabu å være lesbisk, homofil, bifil, interkjønns- eller transperson. Dersom personens seksuelle legning eller kjønnsidentitet blir kjent, enten ved at personene står frem eller via rykter, kan det føre til et ærestap for familien og «et krav» om at æren gjenopprettes.

Konsekvenser av tapt ære

Familien som taper ære kan oppleve

  • tap av status.
  • latterliggjøring i det sosiale miljøet.
  • konflikter og brudd i slekten.
  • utstøting og isolering.
  • tap av sosialt (og yrkesmessig) nettverk.
  • økonomiske utfordringer ved tap av nettverk.

Likhet og forskjeller med annen vold i nære relasjoner

Æresrelatert vold kan, som annen vold i nære relasjoner, arte seg på mange ulike måter . Det kan handle om alt fra alvorlig psykisk vold; press, trusler, nedverdigelser og utstøtelse, til legemsbeskadigelse, frihetsberøvelse, press til selvmord og drap.

Barnet kan bli utstøtt fra familien eller motta trusler om å bli utstøtt. I noen særtilfeller begår noen familier også æresdrap. Det er mer utbredt at man utstøter barnet og behandler henne som om hun eller han var død.

Volden er i de fleste tilfeller en form for vold i nære relasjoner.

Æresrelatert vold skiller seg imidlertid fra annen vold i nære relasjoner ved at

  • volden kan bli sett på som legitim av (deler av) familie/nettverk.
  • det finnes flere voldsutøvere.
  • volden kan være resultat av en kollektiv avgjørelse.
  • den utsatte har få støttespillere.

Disse særtrekkene har konsekvenser for sikkerhetstiltak, psykisk helse, nettverksarbeid og arbeid med familien.

Tvangsekteskap

Hva er et tvangsekteskap? Det er tvangsekteskap

  • når en person ikke har mulighet til å velge å la være å gifte seg uten å bli utsatt for vold, frihetsberøvelse, annen straffbar eller urettmessig atferd eller utilbørlig press.
  • når en person ikke har mulighet til å velge seg ut av en forlovelse eller et inngått ekteskap.
  • når en person ikke kan velge en partner på tvers av familiens ønsker, uten å bli utsatt for represalier og straff.

Hvem er utsatt for tvangsekteskap?

  • Både jenter og gutter
  • Barn og unge med ulik landbakgrunn, religion og sosialøkonomisk bakgrunn
  • Unge som har levd fritt helt til kontrollen starter i det som ansees som gifteklar alder
  • Unge som har vokst opp med viten om at de er bestemt til å gifte seg med en bestemt person
  • Flyktninger som er utsatt for tvangsekteskap før de kom til Norge
  • Flyktninger som må betale gjeld for eksempel ved å gifte seg/eller gifte bort sitt barn
  • Asylsøkere (også enslig mindreårige asylsøkere) som kommer til Norge som del av en plan om ekteskap med en i familie/bekjent som bor her

Tvangsekteskap er en alvorlig form for omsorgssvikt

Barnevernstjenesten har et sentralt ansvar for å forhindre at barn blir utsatt for tvangsekteskap, samt sikre nødvendig hjelp og oppfølging for barn som har blitt tvangsgiftet.

Tvangsekteskap er forbudt, med en strafferamme på 6 år.

Les mer om lover om tvangsekteskap og barneekteskap. 

Arrangerte ekteskap

Frivillig arrangert ekteskap, hvor begge parter ønsker det og er over 18 år, er lovlig i Norge.

I mange samfunn hvor kollektivistiske verdisett står sentralt, praktiseres arrangerte ekteskap, det vil si at familie/storfamilie er involvert i å finne partner til den som skal gifte seg.

Ekteskapet anses som et familieanliggende, det er ikke bare individer som gifter seg, men hele storfamilier. Å sikre at barna blir ”godt gift” kan regnes som foreldres ansvar og som et uttrykk for god omsorg.

Er det tvang?

Grensene mellom arrangerte ekteskap og tvangsekteskap kan være uklare. For unge som har vokst opp med en autoritær oppdragelse og kollektivistiske verdisett, kan det være vanskelig å motsette seg foreldrenes forslag til, eller valg av ektefelle.

Foreldrene og barnet har ikke nødvendigvis samme forståelse av hvorvidt barnet har et valg. Hvis den unge opplever det vanskelig eller umulig å si nei til foreldrenes ønsker, er det ikke lenger frivillig.

Det avgjørende i barnevernstjenestens vurdering bør være barnets opplevelse av tvang.

Avtaler om ekteskap mellom to familier på vegne av barna, kan i noen tilfeller lages mens barna er svært unge. Barna har da ingen eller liten mulighet til å påvirke eller motsette seg foreldrene.

Familiene vil anse avtalene som bindende og barna blir ofte tvunget til å fullbyrde avtalen. I Norge er avtaler som foreldrene inngår på vegne av barna ugyldige.

Forlovelse eller ekteskap?

Norge anerkjenner kun ekteskap som er inngått i tråd med ekteskapslovgivningen. Religiøst inngåtte ekteskap, uten at det er inngått et juridisk bindende ekteskap, er ikke gyldig i Norge.

Til tross for dette er det mange som lever i religiøse ekteskap, også hvor en eller begge parter er under lovlig ekteskapsalder, det vil si under 18 år. Ekteparet kan anse seg selv som ektefeller, og det sosiale miljøet rundt dem betrakter paret som gift. De kan forventes at paret lever som et ektepar, og for eksempel har et seksuelt samliv. Vi vet at slike ekteskap inngås både i Norge og av norske borgere i utlandet.

Mange inngår først et religiøst ekteskap som ikke er bindende i Norge, og så et juridisk bindende ekteskap senere. For å skjule religiøse ekteskap inngått av mindreårige overfor norske myndigheter, kan familien omtale seremonien som «forlovelse».

Det kan være nyttig at barnevernstjenesten på en skånsom måte forsøker å undersøke om paret er forlovet eller om de er gift.

Ekteskapets betydning for æren

Et ekteskap som går riktig for seg etter familiens ønske, sikrer familiens ære. Ekteskapet skal inngås etter familiens ønske, med en som er passende for familien og den som skal gifte seg.

Ekteskap inngås ofte for å skape eller styrke allianser familiene i mellom. Man ønsker å gifte sin sønn eller datter med noen fra samme etniske gruppe, klan, kaste, stamme, religion som har samme eller bedre sosial status.

Ekteskapet kan handle om å beskytte barnets og familiens ære. Ære er i mange samfunn og grupper knyttet til jentas/kvinnens seksualitet. Ærbarhetsidealet gir et krav om seksuell avholdenhet før ekteskapet.

En jente skal være jomfru når hun gifter seg ifølge tradisjonelle normer i disse gruppene. Seksuell omgang før ekteskapet kan derfor ødelegge jentas rykte og ærbarhet, - og det ødelegger familiens kollektive ære.

Dersom en jente utfordrer disse normene, eller dersom det går dårlige rykter om en jente, kan familien se ekteskap som en løsning for å redde familiens ære.

Et ekteskap som ikke går riktig for seg kan derimot ødelegge familiens ære dersom det blir kjent at

  • jenta/gutten gifter seg mot foreldrenes vilje.
  • jenta/gutten gifter seg i skjul uten å involvere foreldrene.
  • jenta ikke er jomfru når hun gifter seg.
  • barnet/ungdommen protesterer og gjør motstand mot familiens/foreldrenes avgjørelse.
  • utroskap finner sted.
  • ekteskapet brytes (skilsmisse).

Ofte kan normbrudd tolereres i familien så lenge det ikke blir kjent utad. En løsning for familien kan for eksempel være å late som at de har vært involvert i datterens/sønnens valg av ektefelle.

Ikke bare ære - migrasjon og økonomi

Tvangsekteskap trenger ikke være motivert av ønske om å ivareta ære. Det kan være en migrasjonsstrategi for å få slektninger til Norge gjennom familiegjenforening. Det kan også være økonomisk motivert, for å få tilgang til arbeid og/eller andre velferdsgoder.

Ønske om å styrke relasjonene innenfor familier med medlemmer bosatt ulike steder i verden, eller forestillingen om mor som en sentral kultur- og tradisjonsformidler overfor barna, kan føre til press mot gutter om å gifte seg med en kvinnelig slektning fra foreldrenes hjemland.

Sammenheng mellom negativ sosial kontroll og tvangsekteskap?

Det er ingen mønstre som viser en automatisk sammenheng mellom negativ sosial kontroll i oppveksten og tvangsekteskap. Negativ sosial kontroll ansees å være langt mer utbredt, og betyr ikke at tvangsekteskap vil finne sted i fremtiden. Risikoen for dette må kartlegges og vurderes i hver enkelt sak.

Tvangsekteskap forekommer i mange ulike situasjoner. Noen blir tvunget inn i et ekteskap etter en oppvekst preget av kontroll og andre overgrep. Andre har en relativt fri oppvekst, hvor press knyttet til ekteskapsinngåelse kommer uten forutgående konflikter i familien.

Ekteskap kan være et forsøk på å få kontroll over en ungdom som har brutt med aksepterte normer, for eksempel jenter som har oppført seg ”uanstendig”, gutter som er involvert i kriminalitet og rus eller ved mistanke om homoseksuell legning.

Dersom barnevernstjenesten er inne i familier hvor man ser at foreldrene utøver en streng kontroll, vold og tvang ovenfor sine barn og at denne kontrollen er æresrelatert, kan barnevernstjenesten gjøre nyttig forebygging ved å kartlegge risiko for tvangsekteskap.

Ved konkret mistanke, bør barnevernstjenesten opprettholde kontakten med familien og planlegge samtale med familien før barnet og andre søsken kommer i gifteklar alder.

Barneekteskap

Et barneekteskap er et ekteskap mellom to barn, eller mellom en voksen og et barn.

  • I Norge er alle personer under 18 år definert som barn.
  • Barn kan ikke samtykke til ekteskap i Norge.

Ekteskapsloven § 1 a bestemmer at personer under 18 år ikke kan gifte seg.

Barneekteskap kan innebære brudd på menneskerettighetene, på straffeloven og på ekteskapsloven. De fleste barneekteskap har elementer av tvang. Barneekteskap kan handle om voldtekt, om seksuell omgang med en mindreårig, og det kan være snakk om menneskehandel.

Barneekteskap kan både være sivilrettslig inngåtte ekteskap og religiøst inngåtte ekteskap uten sivilrettslig gyldighet i Norge

Sivilrettslig inngåtte ekteskap er ekteskap som er gyldig etter ekteskapslovgivningen i Norge. Et barneekteskap som er gyldig inngått i utlandet mellom to parter som på vigseltidspunktet ikke hadde noen tilknytning til Norge, anerkjennes i Norge så lenge det ikke strider mot norsk rettsorden. Som hovedregel legges en nedre aldersgrense på 16 år til grunn.

Et religiøst ekteskap er et ekteskap som kun er inngått religiøst og som ikke er i tråd med ekteskapslovgivningen. Religiøse ekteskap er ikke gyldig i Norge. Likevel kan partene oppleve å være gift, og de kan bli ansett som gift av slekt og nettverk i opprinnelseslandet og i Norge. For noen betyr den religiøse vigselen mer enn den sivilrettslige registreringen av ekteskapet.

Hvorfor blir barn gift?

Eksempel på faktorer som kan påvirke at barn blir gift:

  • Tradisjoner for barneekteskap
  • Graviditet
  • Kort skolegang og tidlig overgang til arbeid
  • Fattigdom og andre økonomiske faktorer
  • Krig, flukt og ønske om å beskytte barnet
  • Ønske om å bevare ære gjennom ekteskap
  • Voldtekt

Tidlig overgang til voksenlivet

Hva som regnes som vanlig alder for ekteskapsinngåelse har ofte sammenheng med når en person blir sett på som voksen. Av den grunn finner vi flere steder i verden en lavere gjennomsnittsalder for ekteskapsinngåelse enn det vi har i Norge.

I Norge er en person offisielt voksen fra han eller hun er 18 år. Andre steder i verden varierer det hva som er offisiell myndighetsalder, og tidspunktet for når nettverket rundt barnet vurderer barnet modent nok til å kalles voksen.

Dette har blant annet sammenheng med hvorvidt det er vanlig for gutter og jenter å ta høyere utdanning, hvor tidlig de går inn i arbeidslivet og hvilket ansvar de har i familien. Mange steder involveres barn tidligere i det vi kan kalle voksne arenaer og får ansvar som bare voksne vanligvis har i Norge.

Mange steder overholdes heller ikke landets offisielle aldersgrense for ekteskapsinngåelse. Noen gjennomfører en religiøs vigsel uten sivilrettslig registrering tidligere enn det som er lov etter landets regelverk.

Graviditet i ung alder er en faktor som kan føre til at et barn blir gift. Dette kan handle om at barnet ved selv å få barn trer over i de voksenes rekker og derfor blir sett på som klar for ekteskap. Det kan handle om å sikre mor og barn, blant annet økonomisk, gjennom ekteskap. Og det kan handle om å beskytte familien og den unge moren mot ærestap som følge av samfunnets kjennskap til at jenta har hatt seksuell omgang før ekteskapet.

Fattigdom, krig og beskyttelse

Fattigdom kan også være en faktor som øker risiko for barneekteskap. Ved å gifte bort sin datter, ønsker foreldrene gjerne å sikre henne en ektemann og økonomisk stabilitet. Familier preget av fattigdom kan også oppleve det som en økonomisk belastning å brødfø sine barn, og ser det som en løsning å gifte bort døtrene tidlig.

Også krig og flukt kan være utslagsgivende når familier arrangerer ekteskap for sine barn. Motivet kan være et ønske om å beskytte sitt barn ved å sørge for en bedre fremtid for barnet, samt å beskytte barnet mot vold og overgrep i en ustabil og usikker situasjon. Noen familier selger også sine døtre for å skaffe penger til menneskesmuglere.

Slaveri

Noen barneekteskap er slaverilignende forhold hvor jenta er som en eiendel, uten noen form for selvbestemmelsesrett. Dette er svært alvorlige saker, og skal politianmeldes.

Å ta vare på familiens ære gjennom ekteskap

Ekteskapet kan handle om å beskytte barnets og familiens ære. Ære er i mange samfunn og grupper knyttet til jentas/kvinnens seksualitet. Ærbarhetsidealet innebærer et krav om seksuell avholdenhet før ekteskapet.

En jente skal være jomfru når hun gifter seg ifølge tradisjonelle normer i disse gruppene. Seksuell omgang før ekteskapet kan derfor ødelegge jentas rykte og ærbarhet, og det ødelegger familiens kollektive ære. Dersom en jente utfordrer disse normene, eller dersom det går dårlige rykter om en jente, kan familien se ekteskap som en løsning for å redde familiens ære.

Noen steder kan også voldtekt av en jente føre til ærestap for jenta og hennes familie. Seksuell omgang før ekteskapet, også som følge av voldtekt, kan ødelegge en jentes muligheter til ekteskap med en annen mann. Noen familier ser det derfor som den eneste løsningen at jenta blir giftet bort med overgriperen. På denne måten ønsker de å sikre jentas fremtid og bevare familiens ære.

Les mer om forhold i opprinnelsesland på landinfo.no og fn.no.