Noen få barn i Norge blir hvert år adoptert bort etter ønske fra de biologiske foreldrene. De siste årene har det dreid seg om færre enn fem barn årlig. Noen av barna kan også ha helt eller delvis utenlandsk opprinnelse og et annet statsborgerskap enn norsk.

Hvem kan søke?

Både gifte par, samboere og enslige kan søke om å adoptere. Samboere eller gifte par må alltid adoptere sammen. Dersom du vil adoptere som enslig kan du ikke være samboende eller gift. Både par av likt og ulikt kjønn kan søke.

Kan vi søke om å adoptere barn født i Norge samtidig som vi søker om utenlandsadopsjon?

Det er mulig å søke parallelt om adopsjon av barn fra utlandet og adopsjon av norskfødt barn fram til søknaden om utenlandsadopsjon sendes ut av landet. Når dere søker om både innenlandsadopsjon og utenlandsadopsjon samtidig utarbeides det to sosialrapporter.

Separate søknadsprosesser

Søknaden om å adoptere et barn fra utlandet behandles i den av Bufetats regioner dere bor i

Søknaden og sosialrapporten som gjelder et norskfødt barn, sender regionen videre til Bufdir uten å treffe noe vedtak.

Dere må velge å gå videre med én av søknadene

Når søknaden om adopsjon av barn fra utlandet er klar til å sendes ut av Norge, må dere bestemme dere for hvilken søknad dere ønsker å prioritere.

Dersom dere fortsetter prosessen med utenlandsadopsjon, vil søknaden om adopsjon av et norskfødt barn bli tatt ut av det norske registeret. Dersom dere vil fortsette prosessen for å adoptere et norskfødt barn, må adopsjonsforeningen vente med å sende søknaden til utlandet. Dere har selv ansvar for å melde fra til Bufdir når dokumentene sendes til utlandet.

Slik foregår prosessen:

Trinn 1: Fyll ut og send søknadsskjema

Søknaden må inneholde følgende dokumentasjon:

All dokumentasjon må fremlegges i original. Fødselsattest og vigselsattest kan også fremlegges i kopi bekreftet av offentlig tjenestemann eller advokat.

All dokumentasjon må fremlegges i original. Fødselsattest og vigselsattest kan også fremlegges i kopi bekreftet av offentlig tjenestemann eller advokat.

Søknaden skal sendes til den av Bufetats fem regioner hvor dere bor.

Trinn 2: Søknaden utredes

Bufetat sender søknaden deres til regionens fosterhjemtjeneste. 

Utredningen av dere utføres av en eller to ansatte i regionens fosterhjemtjeneste. Den  gjennomføres både ved hjemmebesøk og ved Bufetats kontor. Hvor mange samtaler som gjennomføres vil variere, men ca tre vil være vanlig.

Etter utredningen utarbeider fosterhjemstjenesten en sosialrapport som vil legges til grunn når det skal velges foreldre til et barns som skal adopteres bort.

Hva hvis vi søker om å adoptere fra utlandet samtidig?

Dersom dere søker om adopsjon av barn fra utlandet og adopsjon av norskfødt barn samtidig, skal det utarbeides to fullstendige sosialrapporter. Sosialrapportene vil i det vesentlige legge de samme faktaopplysningene om dere til grunn, men sosialrapporten som gjelder adopsjon av norskfødt barn skal inneholde noen temaer i tillegg.

Spesielt for sosialrapporten ved adopsjon av norskfødt barn

Ved adopsjon av norskfødte barn er det noen ekstra hensyn som må utredes og beskrives i sosialrapporten:

  • Hvordan vil dere være forberedt på å ta imot et barn på meget kort varsel uten særlige muligheter til forberedelse?
  • De biologiske foreldrene kan ikke gi et gyldig samtykke før barnet er to måneder, og kan trekke tilbake samtykket til adopsjonen helt frem til adopsjonsbevillingen er gitt. Hvordan vil dere takle en situasjon der barnet vil kunne være plassert hos dere før barnets biologiske foreldre har gitt endelig samtykke til adopsjon?
  • Er dere forberedt på at det i enkelte tilfeller kan ta lang tid fra barnet blir plassert hos dere til selve adopsjonen er endelig gjennomført, for eksempel fordi farskapssaken trekker ut i tid? I denne perioden må dere være klar over at barnets  biologiske foreldre kan trekke tilbake samtykket.
  • Hvordan dere ser på det å bli adoptivforeldre til et barn som har sin biologiske slekt her i Norge med den muligheten dette gir barnet til å komme i kontakt med sin biologiske familie etter at det er fylt 18 år?

Det er viktig at dere allerede i utredningsfasen tenker gjennom og forbereder dere på likheter og forskjeller ved å adoptere barn fra utlandet og barn født i Norge. Dersom dere søker parallelt- hva er bakgrunnen for at dere ønsker dette? Hvilke tanker har dere når det gjelder nettopp likhetene og forskjellene som nevnt ovenfor?

Hvor lang tid tar det å bli utredet?

Utredningsprosessen vil normalt ta tre-fire måneder.  

Trinn 3: Søknaden deres blir lagt i søknadsregister

Regionen sender søknaden og sosialrapporten videre til Bufdir uten å treffe noe vedtak.

I Bufdir blir søknaden lagt i et eget register i påvente av en eventuell tildeling av et barn. Vi registrerer alle utredede søkere som ønsker det. Dette betyr at vi ikke foretar noen vurdering av søkernes egnethet.

Dere kan bare være registrert som søkere i ett år

For å sikre sirkulasjon i køen av søkere kan dere bare være registrert som søkere i ett år. Dette sikrer at vi har et oversiktlig system i den betydning at det ikke blir mange uaktuelle søkere registrert.

Dersom dere ikke har fått tildelt et barn i løpet av dette året, kan dere ikke registreres på nytt. Et unntak er dersom dere har fått tildelt et barn tidligere. Da kan dere bli registrert en gang til slik at barnet kan få en mulighet til å få søsken.

Dere plikter å melde fra til Bufdir dersom det skjer eller forventes endringer i familiens økonomiske, sosiale eller helsemessige situasjon som har eller kan ha betydning for søknaden.

Trinn 4: Et barn blir tilgjengelig for adopsjon

Dersom barnets biologiske mor/foreldre etter fødselen fortsatt ønsker å adoptere bort barnet sitt, vil barnet bli midlertidig plassert i et beredskapshjem. De biologiske foreldrene kan tidligst gi samtykke til adopsjon når barnet er to måneder gammelt.

Moren/foreldrene får i denne perioden nødvendig informasjon og rådgivning i spørsmålet om å adoptere bort barnet sitt.

De biologiske foreldrene har foreldreansvaret for barnet og kan besøke barnet i beredskapshjemmet. De kan ombestemme seg og ta barnet til seg igjen helt fram til dere har fått adopsjonsbevilling.

Trinn 5: Adoptivforeldre blir valgt

Når de biologiske foreldrene har gitt endelig samtykke til adopsjon blir det valgt adoptivforeldre til barnet. Det er Faglig utvalg for adopsjonssaker som har ansvar for dette. Utvalget består av en almenpraktiserende lege, en psykolog og en psykiater.

Hensynet til barnets beste er avgjørende for hvilke foreldre som blir valgt. De biologiske foreldrenes ønsker om adoptivforeldre eller adoptivhjem for barnet blir lagt stor vekt på dersom det er forenlig med hensynet til barnets beste.

Faglig utvalg legger vekt på bestemmelsene i retningslinjene for undersøkelse og godkjenning av adoptivhjem som gjelder for utenlandsadopsjon når de velger foreldre til barnet.

Utvalgets avgjørelse om valg av foreldre til barnet kan ikke påklages av andre søkere i registeret.

Trinn 6: Barnet flytter til adoptivforeldrene

Når Faglig utvalg har valgt foreldre til barnet, blir barnet flyttet fra beredskapshjemmet til adoptivforeldrene. Det blir lagt stor vekt på å gjennomføre dette på en måte som gjør at flyttingen blir så skånsom som mulig for barnet. 

Trinn 7: Adopsjonsbevilling gis og adopsjonen gjennomføres

Nå får dere adopsjonsbevilling. Dette innebærer at adopsjonen er endelig og ikke kan oppheves.

Adopsjonen er anonym, det vil si at dere som adoptivforeldre og barnets biologiske foreldre er ukjente for hverandre.

Adopsjonsloven § 12 bestemmer at barnet har rett til å vite om adopsjonen så snart det er gammelt nok, og at det har rett til å få vite hvem som er de biologiske foreldrene når det fyller 18 år.

Published 11. March 2015.
Updated 14. August 2017.