Faglig veileder for akuttarbeid i institusjon og beredskapshjem presiserer hvilke kvalitetsmål som settes for akuttarbeidet. Veilederen skal sikre en likeverdig og god praksis i akuttiltak og skape forutsigbarhet for barn, unge og deres familier, barneverntjeneste og øvrige samarbeidspartnere.   

Veilederen omhandler akuttplasseringer etter akuttbestemmelsene i Barnevernloven og retter seg mot statlige, kommunale, private og ideelle institusjoner og beredskapshjem.

Faglig veileder for akuttarbeid i institusjon og beredskapshjem beskriver 10 faglige kvalitetsmål som ivaretar forsvarlighetskravet i Barnevernloven. Oppfyllelse av kvalitetsmålene forutsetter et nært samarbeid med barnevernets 1. linjetjeneste som har det formelle ansvaret for beslutninger og fremdrift i hver enkelt sak.

  • Veilederen beskriver 10 identifiserte kvalitetsmål for godt akuttarbeid med tilhørende kvalitetsindikatorer.
  • Malene som følger veilederen skal sikre at tiltaket utarbeider rutiner som er i tråd med veilederens faglige intensjoner og som tar hensyn til barnets aldersadekvate omsorgsbehov og krav om fremdrift uavhengig av tiltakstype.  

Kompetanse

Kunnskap om belastninger akuttplasseringer har for barn, traumefeltet og brukermedvirkning danner i hovedsak det faglige grunnlaget for veilederen. De ansatte i akuttiltakene må derfor ha kompetanse i utsatte barns generelle og spesielle omsorgsbehov, traumebevisst omsorg, krise- og stresshåndtering, observasjon, brukermedvirkning og samarbeid, forebygging av uheldig samspillsmønstre og forebygging og avdekking av rusproblematikk.  Kompetansen vedlikeholdes med jevnlig faglig oppdatering, veiledning og trening.

10 kvalitetsmål for god praksis i akuttarbeidet

De 10 identifiserte kvalitetsmålene i akuttarbeidet med tilhørende indikatorer forutsetter at tiltaket arbeider etter spesifikke og realistiske mål, og at man inngår i et nært samarbeid med barneverntjenesten som har ansvar for barnet og tilgrensende tjenester.

Ansatte i akuttiltak skal basere samarbeidet på verdier som respekt, åpenhet og deltagelse. Grunnholdningen er at barneverntjenesten foretar sine valg og beslutninger på et profesjonelt grunnlag.  Det er barnevernets 1. linjetjenste som har det formelle ansvar for beslutninger og fremdrift i hver enkelt sak.

1. Barnet har fått et tiltak tilpasset deres behov

Indikator: Tiltaket samsvarer med barnets behov i følge tilgjengelig informasjon før innflytting.
Dokumentasjon: Evaluering umiddelbart etter innflytting.

Barnevernets 2.linjetjeneste sin oppgave er å sørge for at barn som befinner seg i alvorlige omsorgssviktsituasjoner og/eller som har vonde følelser uttrykt gjennom dårlig atferd, skal få et kvalitativt godt akuttilbud når barneverntjenesten anser at det er til det beste for barnet. Barnevernets 2.linjetjeneste har ansvar for et døgnkontinuerlig mottaksapparat når situasjonen er akutt for barnet og for å gi det enkelte barnet tilpasset akuttilbud. Tiltaket barnet flyttes til skal være best mulig tilpasset de behovene barnet har på tidspunktet rett før flytting. Dette evalueres ved at barnet spørres om hvordan tiltaket oppleves og ved at ansvarlig barneverntjeneste og de ansatte vurderer om tiltaket passer. Dette gjøres raskt etter barnet har flyttet inn.

Tiltaket skal som hovedregel ligge så nær barnets hjemsted som mulig. Man bør unngå unødige mellomplasseringer i akuttiltak.

Plassering i familie og nettverk

Barneverntjenesten tar stilling til om det er mulig eller anses som hensiktsmessig at barnet flyttes til personer i familie eller nettverk, som det selv uttrykker at de vil være hos en periode. Beslutningsmodellen Akutt familieråd er anbefalt som metode for å kartlegge mulige plasseringsalternativer i slekt eller nettverk. Det er barnevernets 1.linjetjeneste som tar stilling til om dette er hensiktsmessig i den enkelte enkelt sak. Akutt famileråd kan arrangeres både før plassering og i løpet av en uke etter plassering.

Sped- og småbarn

Sped- og småbarn bør som hovedregel flyttes direkte i egnede og godkjente fosterhjem. Dersom barnet har spesielle behov, eller det er usikkerhet knyttet til dette, for eksempel ved utredning av ruseksponerte spedbarn, alvorlig tilknytningsproblematikk og mistanke om utviklingsforstyrrelser o.a., bør barnet mellomplasseres i beredskapshjem, med tanke på å sikre et godt utredningsarbeid knyttet til barnets fremtidige behov. Når yngre barn skal plasseres alene bør det tilstrebes at barnet har med seg en person barnet har tillit til, en støtteperson.

Ungdom med rusproblemer/tegn på psykose

Ved akuttplassering av ungdom med omfattende rusproblemer eller tegn på psykose skal det etableres samarbeid med kommunal og statlig helsetjeneste for å sikre at ungdommen får riktig oppfølging.

 

2. Barnet vet til enhver tid hva som skal skje fremover

Indikatorer:

  • Barnet / den unge får løpende informasjon som han/hun forstår og gis mulighet for å stille spørsmål om egen situasjon.
  • Samarbeidsmøte er avholdt i løpet av fase to.
  • Oppholdstid i akuttinstitusjon er inntil seks uker.

Dokumentasjon: Løpende dialog med barnet/ den unge og registreres i tiltakets fagsystem. Samarbeidsmøte og oppholdstid rapporteres i tiltakets fagsystem. 

Målet med å intervenere med et akuttiltak er å imøtekomme barns akutte behov for omsorg og trygghet i en krisesituasjon. Akuttarbeidets målsetting skal være å gi beskyttelse, stressreduksjon, forutsigbarhet og situasjonsavklaring innenfor en anbefalt tidsramme på inntil seks uker. Barn bør ikke være i en akuttinstitusjon over en lengre periode med den uro og uforutsigbarhet et slikt tiltak representerer. De bør senest etter seks uker enten flytte hjem eller få et tilbud om et opphold i et annet tiltak.  Dersom barnet venter på avklaring f.eks. i fylkesnemnda, bør det vurderes å tilby et annet tiltak i denne perioden. Barn i beredskapshjem som venter på fosterhjem, bør som hovedregel bli værende i beredskapshjemmet til egnet fosterhjem er funnet. Se for øvrig kvalitetsmål 3, om barns medvirkning og innflytelse i slike prosesser.

Den akutte krisesituasjonen for barnet har stabilisert seg

Når den akutte krisesituasjonen for barnet har stabilisert seg, vil det faglige fokuset skifte fra å sikre akutt krisebearbeiding og stabilisering, til en mer normalisering av hverdagen preget av større grad av forutsigbarhet. Ved opphold i akuttiltak utover seks uker, vil hovedfokus i arbeidet være å sikre at barnet får god omsorg inntil videre omsorgssituasjon er avklaret. God omsorg innebærer tilgang på varme, trygge og kompetente voksne, fysisk og emosjonell ivaretagelse, tilpasset helsetilbud, oppfølging av skole/barnehage, tilretteleggelse for fritidsaktiviteter og kontakt med betydningsfulle personer i barnets slekt og nettverk.

Akuttiltaket skal i samarbeidsmøte i slutten av fase to gi en vurdering og eventuell tilrådning til barneverntjenesten om det videre forløp for barnet; utskriving eller forberedelse av flytting til annet tiltak.

3. Barnet opplever å medvirke gjennom å få informasjon, ha innflytelse og få tilbakemelding på akuttforløpet

Indikator: Barn og unge uttrykker at de har fått nok og god informasjon, har fått påvirket hverdagen og planene for seg selv og har fått gitt tilbakemelding

Dokumentasjon: Måling av brukertilfredshet (KOR). Barnets/den unges kommentarer i samtaler og rapportering. Registreres i tiltakets fagsystem.

Barnet skal oppleve medvirkning i hele akuttforløpet. Med det menes å få tilstrekkelig informasjon, oppleve å ha innflytelse og å få gi tilbakemelding i tiltaket. Dette for at barnet skal oppleve å ha mest mulig kontroll over egen livssituasjon. Medvirkning kan bidra til å skape tillit i relasjonen mellom barn/ungdom/foresatt og de ansatte, selv om akuttvedtaket er fattet mot foreldrenes vilje.

Muligheten til å planlegge en akutt flytting er ofte begrenset, og det vil variere i hvilken grad og på hvilken måte barnet/den unge/foresatt har fått informasjon om flyttingen.  I stressede situasjoner er det også ulikt hvordan barnet oppfatter og forstår informasjonen som er gitt og hvordan mulighetene har vært for å påvirke

Informasjon til barnet

I tiltaket må barnet få informasjon om hva som har skjedd i forbindelse med flyttingen og om hva som nå skal skje i tiltaket. Informasjonen må gis på en måte som passer for barnet og må gjentas for å sikre at den er oppfattet.  Informasjonen må gis på en støttende og tålmodig, men samtidig mest mulig åpen og direkte måte, slik at den gir hjelp til forståelse av egen situasjon. Et mål er å møte barnet på en måte som gjør akuttsituasjonen så lite dramatisk, og så forutsigbar som mulig.

Mulighet til å påvirke

Barnet må kunne påvirke hverdagene i tiltaket. Det gjelder skole, aktivitet og i planlegging for tiden som kommer. Barnet må få mulighet for innflytelse på en slik måte at det oppleves som trygt, troverdig og samtidig motiverende for barnet. Avhengig av alder skal barnet skal medvirke i utarbeidelse av egne oppholdsplaner og ukeplaner. Barnet skal også gjøres kjent med innholdet i tiltakets rapport til barneverntjenesten

Barnet må også underveis få gi tilbakemelding på sin opplevelse av oppholdet, hva som er god hjelp og hva som kan gjøres annerledes. Dette gjøres som del av samtaler, dagrapporter eller på andre måter som gjør at det oppleves trygt for barnet.

Tilrettelegging

Samtalene med barn/foresatte under oppholdet i tiltaket krever fysisk og psykososial tilrettelegging. De ansatte må være kvalifisert for å kunne gi en sensitiv og respektfull tilnærming til barnet/den unge. Det vil også være viktig at de ansatte har en kultursensitiv tilnærming og at tiltaket har tilstrekkelig tilgang på kvalifiserte tolker. 

Om foresatte følger barnet inn i tiltaket må personalet kunne bistå foresatte i deres kommunikasjon med barnet, uten å overta deres rolle som ansvarlige for sitt barn. Samtidig må personalet kunne imøtekomme og ivareta deres opplevelse av situasjonen slik at foresatte igjen kan romme og håndtere sine barns reaksjoner.

Barnets tilbakemeldinger

Barnet gir tilbakemeldinger på medvirkning underveis i oppholdet for at rammer og opplegg rundt barnet skal kunne justeres. Etter endt akuttforløp skal tiltaket oppsummere forløpet sammen med barnet i en avslutningssamtale og innarbeide deres synspunkter før tiltaket gir sin tilrådning og vurdering til barneverntjenesten.  

4. Tiltaket skal sikre nødvendig helsehjelp til barnet i samarbeid med barneverntjenesten

Indikator: Barnet/ungdommen har blitt undersøkt av helsepersonell senest i løpet av inntaksdøgnet. Helsebehov registreres og følges opp.

Dokumentasjon: Registreres i tiltakets fagsystem

Tiltaket skal sammen med barneverntjenesten følge opp barnets behov for rett til tiltak etter ulikt lovverk, herunder helsehjelp fra fastlege, BUP, rus poliklinikker, rehabiliteringstjeneste og helsestasjoner. Dette er særdeles viktig i akuttarbeidet for å sikre at barnet tidlig får nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp. Barn kan blant annet ha uoppdagede fysiske skader som følge av vold og misbruk som trenger legetilsyn og som kan være viktig å avdekke med tanke på barnevernssaken.

Barnet som plasseres i institusjon skal jmf. rettighetsforskriften tilses av lege før inntak, snarest mulig etter inntak eller senest i løpet av inntaksdøgnet. Tilsvarende skal barn som plasseres i beredskapshjem også tilses av lege så snart det er mulig.

Det må avklares om barnet bruker medisiner og om han eller hun har med seg tilstrekkelig eller har behov for supplering av medisiner.

Ved tegn på alvorlige psykiske vansker eller lidelser (angst, depresjon, selvmordsfare, selvskading, psykotiske symptomer, rusproblematikk, abstinensplager) skal akuttplasseringen vurderes og eventuelt skje i samarbeid med, og under veiledning av helsepersonell. Barneverntjenesten og tiltaket skal i samarbeid med helsepersonell vurdere behovet for avrusning, abstinensbehandling av spedbarn, psykiatrisk/psykologfaglig behandling og/eller videre undersøkelser av barnet

Dersom medisinsk bistand er nødvendig, skal dette skje under oppsyn av helsepersonell og i henhold til lov og forskrift.

Tiltaket skal holde aktuelle hjelpeinstanser informert om relevante helsemessige forhold ved barnet for å sikre barnet helhetlig behandling og hjelp. All informasjonsutveksling skal foregå innenfor taushetspliktens bestemmelser.

 

5. Barnet opplever å bli tatt godt vare på og behandlet med respekt

Indikator: Barn og unge har tillit til de voksne i tiltaket.

Dokumentasjon: Måling av barn og unges tilfredshet (KOR). Barnets/den unges kommentarer i samtaler og i døgnrapporter.

I akuttsituasjoner kan stressnivået være høyt.  Selve separasjonen vil for barnet innebære et brudd i tilknytning, og kan være en stressende opplevelse. For ungdom kan brudd fra familien oppleves som vanskelig i en periode der utvikling av en selvstendig identitet er viktig. Andre barn opplever seperasjonen fra foresatte/rusmiljø/belastede venner som en lettelse. Det er viktig at akuttiltaket stiller forberedt og har gode rutiner for inntak, slik at det kan bidra til å redusere stress i situasjonen. I de tilfellene hvor foresatte er med under flyttingen, vil barnet måtte forholde seg til voksne som selv har et høyt stressnivå. Forberedelsene til en akuttsituasjon, må derfor også inkludere kunnskap om biologiske foreldres reaksjoner.

Ved akuttplasseringer i institusjon skal tiltaket sørge for at barnet raskt får en kontaktperson som det i utgangspunktet kan ha tillit til, med et spesielt ansvar for å sikre at det individuelle opplegget følges i hverdagen. Kontaktpersonen må innenfor rammen av akuttforløpet, vektlegge gjensidig tillit.

Måten barnet og eventuelt foresatte blir møtt på i tiltaket, har stor betydning. Inntaksfasen skal bære preg av omsorg, trygghet og stabilisering for barnet. Det skal legges vekt på tålmodighet og på sensitivitet for ulike måter å reagere og uttrykke sorg på. Det er viktig å vise medfølelse for barnet i denne vanskelige situasjonen.

I akuttsaker vil det variere hvilken informasjon som foreligger om barnet.  Det bør ikke igangsettes strukturert kartlegging eller utredning de to første uker av oppholdet. Tiltaket skal likevel sørge for å få så god kjennskap som mulig til barnets fungering og hvilke behov barnet har. Dette kan dreie seg om vaner, rutiner, fritidsinteresser, kontakt med foreldre, søsken og venner, forhold til skole eller barnehage etc. Der foreldre deltar i inntaket, inviteres de til å uttrykke sine tanker om barnets behov.  Foreldrene bør også få hjelp og støtte til å beholde sin posisjon som viktig for barnet.

Oppmerksomhet omkring hvordan barnet opplever å bli tatt vare på, må være tema i hele akuttforløpet. Barnevernsarbeideren har ansvar for å aktivt spørre om slike forhold i samtaler og tilrettelegge slik at det oppleves trygt for barnet å uttrykke hvordan han eller hun opplever å være i tiltaket.  Tiltaket har høyt fokus på å gjøre justeringer for at barnet skal oppleve og respekt og trygghet.

6. Barnet opplever mindre stress og uro

Indikator: Barnet / den unge har fått hjelp til stressreduksjon.

Dokumentasjon: Spørsmål som tas opp i samarbeidsmøtene i fase 2 og i  avslutningssamtalen. Registreres i tiltakets fagsystem.

Gjennom hele akuttforløpet har barnet behov for omsorg, trygghet, beskyttelse og stresshåndtering.  Arbeidet som foregår i fase to skal ha hovedfokus på dette. En imøtekommende, inkluderende og beroligende atmosfære, og ansatte som viser omsorg og respekt for mangfold, kan virke stressdempende og tillitsvekkende. Det er et lederansvar å sørge for at kommunikasjon og atmosfære i akuttiltak er slik at alle kan trives og være åpne om seg selv.

Tiltaket skal ha trygge og kompetente voksne som søker å forstå hvilken innvirkning barnets opplevelser både før og i akuttsituasjonen har hatt på dem. Omsorgsmiljøet skal derfor basere seg på de tre grunnpilarer som inngår i såkalt ”traumebasert omsorg” (Howard Bath 2008). Disse er trygghet, relasjon og samregulering.

Trygghet

I tillegg til behovet for fysisk og emosjonell trygghet er det viktig å bidra til at barnet/den unge får en opplevelse av kontroll og forutsigbarhet. Daglige rutiner for barnet og i tiltaket er vesentlig for å oppnå dette.  Det samme er behandling og omsorg preget av positiv oppmuntring. Å forebygge konfrontasjoner og bruk av tvang bidrar til å styrke barnets / den unges opplevelse av trygghet og forutsigbarhet (se også kvalitetsmål 7). De aller minste barna er særlig sårbare for skifte av omsorgspersoner og brudd i rutiner. Noen spedbarn kan ha reguleringsvansker.  I beredskapshjemmet må det legges til rette for at spedbarnet etablerer en døgnrytme som ivaretar barnets behov for hvile og søvn, stimulering og samspill og fysisk kontakt. Særlig urolige, stressede sped- og småbarn bør skjermes for overveldende stimuli.

Relasjon

Opplevelse av trygghet avhenger av at det etableres en så god relasjon mellom barnet og de ansatte som det er mulig å få til. Barn i institusjon skal få tildelt en hovedkontakt ved starten av oppholdet.  

Å etablere en trygg relasjon kan være særlig krevende overfor barn som enten er mistenksomme og unnvikende eller påfallende ukritiske i sin omgangsform med fremmede. Dette kan også gjelde foresatte. Anerkjennelse, vennlighet, tålmodighet, varme og humor formidlet av trygge, ærlige og kompetente voksne kan bidra til at det skapes en god relasjon mellom barnet/foresatt og barnevernsarbeiderne. En best mulig relasjon til foresatte – positiv og støttende, vil styrke den foresattes mulighet for å være sensitiv overfor barnets behov i situasjonen. Det vil dessuten legge et godt grunnlag for senere samarbeid.

For sped- og småbarn er det nødvendig at de opplever beredskapshjemmet som en trygg base. Det innebærer at beredskapshjemmet i sitt samspill med barnet må utvise særlig sensitivitet og forståelse for barnets ulike uttrykksformer selv om disse kan være uhensiktsmessige strategier inn i en ny relasjon.

Samregulering

Barn som ikke har opplevd en trygg omsorgssituasjon, kan ha problemer med å regulere sine følelser og impulser. I en akuttsituasjon vil slike problemer forsterkes. Barnet har behov for utøvere som kan hjelpe dem med å få sine følelser forstått, bekreftet og samregulert. Det fordrer at de ansatte er «aktive lyttere» og legger til rette for at barnet kan reflektere over opplevelser og sette ord på følelser.

Barn (evt. foresatt) med minoritetsbakgrunn skal bli møtt med sensitivitet og respekt for kulturelle uttrykk.  Det kan være nødvendig å få bistand fra en kulturoversetter og/eller benytte seg av tolk, også der hvor barnet/ungdommen/foresatt behersker norsk.

7. Alternativer til tvang søkes, og tvang benyttes i avgrenset form

Indikator: Barnet/den unge har opplevd at barnevernsarbeiderne søker løsninger for å unngå tvang. Der tvang er benyttet, har ungdommen fått hjelp til bearbeiding, samt fått gi tilbakemelding på sitt syn på situasjonen.

Dokumentasjon: Rutiner for håndtering av utfordrende situasjoner foreligger, hvor alternativer til tvang synliggjøres og forventes forsøkt. Rutinene må inkludere kommunikasjon med ungdommene om hvordan de ansatte søker å løse utfordrende situasjoner. Dersom tvang utøves, må rutiner for skriving av tvangsprotokoller inkludere
barnets egen versjon av situasjonen.

I akuttinstitusjoner kan det oppstå utfordrende situasjoner barn og voksne, som gjør at det benyttes tvang for å forhindre og redusere skade og uheldige konsekvenser for barnet og/eller de voksne. Å søke alternativer til tvang i lys av akuttinstitusjonenes mandat, er et viktig utviklingsområde for akuttarbeidet og noe alle institusjonene må ha fokus på med sin personalgruppe. Det er også viktig at dette arbeidet skjer i samarbeid med barnet, da de også kan være bidragsytere i å finne løsninger som innebærer redusert bruk av tvang eller bortfall av tvang.

Bruk av fysisk tvang er i institusjon og omsorgssenter regulert i Rettighetsforskriften §§ 13, 14 og 22. Bruk av fysisk tvang kan bare benyttes når dette er åpenbart nødvendig som ledd i institusjonens ansvar for å gi forsvarlig omsorg eller av hensyn til trygghet og trivsel for alle i institusjonen. Bruk av fysisk tvang vil således alltid knytte seg til en bestemt situasjon, og rutinemessig isolasjon skal aldri benyttes ved akuttplasseringer. Heller ikke Rettighetsforskriftens § 22 skal brukes til å hjemle isolasjon.

Tvang i akutte faresituasjoner må begrunnes i en nødrett- eller nødvergesituasjon. Rettighetsforskriften gjelder ikke for statlige fosterhjem. Bruk av fysisk tvang og makt overfor barn i fosterhjem må også være begrunnet i en nødrett- eller nødvergesituasjon. Barnevernsarbeidere skal ha en egen opplæring i bruk av tvang.

Det vil kunne være aktuelt å bruke tvangsmidler i tiltak overfor barn som rømmer, utagerer, bruker rusmidler mv. Ved bruk av tvangsmidler i myndighetsutøvelse og omsorgsarbeid, skal alltid plikten til aktsomhet følges. Tvang påfører de involverte, både barnet og barnevernsarbeiderne, stressbelastninger og kan gjøre det mer utfordrende å opparbeide relasjoner som er nødvendige for god omsorg. Det skal derfor arbeides aktivt for å forebygge og søke alternativer for bruk av tvang i akuttiltak.

I alle faser av akuttforløpet er det viktig å kommunisere aktivt og tydelig med barnet, foresatte og andre involverte hva som er hensiktene med tvang og konsekvenser av den.  Barnevernsarbeiderne må forutsette at denne informasjonen kan være vanskelig å forstå og akseptere, og den må derfor gjentas flere ganger. Det er viktig at informasjonen kommuniseres på en nøytral måte. Akuttiltaket skal utarbeide avtaler med barnet om hvordan det vil bli møtt i situasjoner med aggresjon, rømming eller rusing.

Kommunikasjonen med barnet og familien må hele tiden ha som mål å hindre eskalering og fremme en god og åpen dialog.  Kliniske ferdigheter hos utøvere vil sammen med systematisk veiledning og erfaringslæring, kunne redusere behovet for bruk av tvang i akuttarbeidet. For eksempel vil samregulering i et akuttiltak være betinget av at barnevernsarbeideren har kunnskap om og reflekterer over egne holdninger, følelser og bidrag inn i de situasjoner hvor barnet reagerer med utagering og aggresjon.

8. Barnet opplever at fortid og nåtid er bundet sammen på en meningsbærende måte

Indikator: Barnet/den unge vet årsaken til tiltaket, hva som skal skje i tiltaket og hva som skal skje etter tiltaket.

Dokumentasjon: Samtaler underveis og spørsmål i avslutningssamtalen. Registreres i tiltakets fagsystem.

Med kontinuitet menes at en person opplever at de ulike delene av livet henger sammen. Dette påvirker identitetsutviklingen. I akuttforløpet må det arbeides med kontinuitet for at barnet kan kjenne seg igjen og koble seg til hva som har vært og til det som skjer her og nå.

Foto, illustrasjoner, tegning, kalender eller andre hjelpemidler kan brukes knyttet til samtaler om hva som har skjedd og hva som skal skje videre, etter at det akutte i situasjonen er dempet. Dette kan tas vare på, og kan brukes som grunnlag for barnets historie om flyttingen.

Det er avgjørende å i hovedsak kunne videreføre rutiner barnet har hatt i sitt hjemmemiljø. Innføring av nye rutiner bør foregå med varsomhet.

Beredskapshjem bør sørge for at det blir tatt bilder evt. laget et fotoalbum med tekst som barnet får med seg i videre tiltak. Det må legges til rette for samtaler i trygge rammer om hva som skjedde under selve flyttingen, og hva som skal skje videre. Tema kan for eksempel være årsaker til flyttingen, kontakten med venner og familie, aktiviteter og interesser.

Det kan være godt for barnet å møte igjen den barnevernsansatte i barneverntjenesten som gjennomførte flyttingen. Dette kan gjøres i en samtale der barnet kan stille spørsmål om hva som skjedde, hvorfor osv., eller at den barnevernsansatte kan fortelle om hendelsesforløpet.

9. Viktige relasjoner for barnet i familie og nærmiljø skal søkes opprettholdt

Indikator: Barnet har kontakt med familie, søsken og annet nettverk i den grad det er hensiktsmessig. Barnet, akuttiltaket og barneverntjenesten har felles forståelse av hvilke relasjoner som det er viktig at pleies under oppholdet i tiltaket.

Dokumentasjon: Viktige personer for barnet / den unge er nedtegnet, og en plan er lagt for kontakt med disse.

En akuttplassering av barnet er et midlertidig og tidsavgrenset tiltak hvor utfallet av plasseringen er uviss. Et videre forløp kan innebære en tilbakeføring til hjemmet eller en videre plassering i et annet tiltak. Barnets forhold til og kontakt med foresatte og familie og øvrig nettverk skal ivaretas i akuttforløpet dersom ikke akuttintervensjonens årsak tilsier at det er til skade for barnet å ha kontakt (seksuelle overgrep, vold, tvangsekteskap). Det er barneverntjenesten som fatter vedtak og regulerer omfanget av en slik kontakt.

Akuttiltaket skal som hovedregel samarbeide nært med barnets familie og nettverk. Akuttiltaket skal i samarbeid med barnet kartlegge hvilke personer som er viktige i barnet liv. Barneverntjenesten har i samarbeid med tiltaket ansvar for å utarbeide en plan for barnets kontakt med foreldre, søsken, øvrig familie eller andre som er viktige for barnet/den unge.  Hvis det er mulig og forsvarlig av hensyn til barnet skal det avtales kontakt med betydningsfulle andre (foreldrene, søsken, øvrig familie, andre voksne, venner) allerede neste dag. Det er akuttiltaket ansvar å legge til rette for gjennomføring av samvær og kontakt mellom barnet og andre.

Innenfor de beslutninger som er fattet av barneverntjenesten, skal foreldrene spille en så stor rolle i barnas liv som de er i stand til. Foreldrenes rolle under akuttplasseringen skal være vurdert ut i fra årsak til akuttplassering, hva som er bra for barnet hva barnet selv ønsker og hva som praktisk lar seg gjennomføre med hensyn til akuttplasseringens varighet. Dette kan for eksempel dreie seg om å delta på foreldremøter i skole eller barnehage, deltagelse på bursdag etc.

Akuttplassering av sped- og småbarn i beredskapshjem/fosterhjem stiller særlige krav til hvordan kontakten med foreldre kan opprettholdes. Sped- og småbarn er særlig sårbare for plutselig adskillelse. Dersom barnet ammes, må det vurderes nøye hvorvidt ammingen skal opprettholdes eller avsluttes. Samvær skal tilrettelegges slik at amming eller avvenning kan gjennomføres på en så skånsom måte som mulig for barnet og for moren. 

Akuttiltakene kan på forespørsel fra barneverntjenesten påta å veilede foreldrene og/eller andre viktige personer for barnet samt bistå barnet for å gjennomføre forsvarlig samvær. Målet med samværene er å opprettholde viktige relasjoner. Kontakten kan også bidra til å bedre hverdagen for barnet i akuttforløpet på ulike vis, samtidig som involvering av familie og nettverk kan også ha betydning for planlegging av et videre forløp etter at akuttforløpet er avsluttet.

10. Skole og barnehage opprettholdes i samarbeid med barneverntjenesten. Akuttiltaket samarbeider med skole/barnehage om barnets daglige pedagogiske tilbud

Indikator: Barn og unge har et daglig pedagogisk tilbud på alderstilpasset nivå.

Dokumentasjon: Registreres i tiltakets fagsystem.

Forholdet til skole/barnehage er viktig å ivareta også i et tidsavgrenset akuttforløp for å gjøre eventuelle konsekvenser av plasseringen så lite belastende som mulig for barnet.

Barnehage og skole er i tillegg til familien, barnets viktigste oppvekstarena og representerer forutsigbarhet og kontinuitet i hverdagen. Det er viktig at barnets identitet som skoleelev opprettholdes. Et hovedmål må være å opprettholde skole- eller barnehagetilbud. Om barnets opprinnelige opplæringstilbud kan videreføres vil allikevel avhenge av avstand, årsak til flytting (sikkerhet, sperret adresse) med mere. Eventuelle kompenserende tiltak skal drøftes på avklaringsmøte (jf. krav 2). Det skal imidlertid tilstrebes at barnets opprinnelige barnehage/skoleplass eller opplæringstilbud videreføres.

Det er videre viktig å lytte til barnets uttrykte behov for kontakt med sin skole/barnehage og så langt det lar seg gjøre imøtekomme det. Hvis dette ikke er mulig skal barnet informeres om hvorfor og om når eventuell kontakt kan opprettes. Barnet skal også kunne påvirke hvordan klassekamerater (og andre) blir forklart barnets fravær og være godt informert om hvordan og hva som er sagt på barnets skole/barnehage.

Akuttiltaket skal sørge for at barnet har mulighet til å motta og benytte seg av barnehage/skole/opplæringstilbudet. Videre skal tiltaket sørge for at barnet får nødvendig og tilpasset hjelp til å gjennomføre oppgaver knyttet til barnehage, skole og opplæringstilbud. Der det er aktuelt skal akuttiltaket samarbeide med andre instanser barnet trenger bistand fra f.eks. PP- Tjenesten.

Fase 1: inntak i akuttiltaket (maler)

Denne fasen omhandler innholdet i akuttiltaket. Det skal legges vekt på hvordan barnet blir møtt i tiltaket. 

Når barnet blir plassert

Inntak i institusjon

Deltakere: vaktansvarlig eller hovedkontakt

Inntaket er det første møtet den unge har med institusjonen. Det er viktig at barnet blir tatt i mot med høy grad av fokus på trygghet, omsorg og stressreduksjon. 

Lengden på inntakssamtalen må reguleres etter når på døgnet barnet ankommer og hvilken tilstand det er i. Er det inntak på sen kveld/natt skal kun det viktigste gjennomgås. Hovedfokus skal være ivaretakelse, ro, mat og søvn. De «formelle delene» av inntaket gjennomføres da dagen etter.

Inntaksrutinen omhandler forberedelse, inntakssamtalen, introduksjon til tiltaket, begynnende arbeid med stressreduksjon og oppfølgingsarbeid

Mal for inntak av barn i institusjon

Inntak  i beredskapshjem

Deltakere: Beredskapshjemskonsulent

Inntaket er det første møtet barnet har med beredskapshjemmet. Det er viktig at barnet blir tatt i mot med høy grad av fokus på trygghet, varme, omsorg og ivaretakelse. 

Inntakssamtalen (barneverntjeneste, beredskapshjemkonsulent evt. forelder og beredskapshjem) skal foretas etter at barnets umiddelbare behov er ivaretatt og må reguleres etter når på døgnet barnet og hvilken tilstand barnet er i. Er det inntak på sen kveld/natt skal kun det viktigste gjennomgås. Hovedfokus skal være ivaretakelse, ro, mat og søvn. De «formelle delene» av inntaket gjennomføres dagen etter.

  • Beredskapshjemkonsulenten har ansvar for gjennomføring av punktene under inntak.
  • Beredskapshjemmet har fokus på å bli kjent med barnet.

Inntaksrutinen omhandler forberedelse, inntakssamtalen, introduksjon til tiltaket, begynnende arbeid med omsorg og stressreduksjon og oppfølgingsarbeid.

Mal for inntak i beredskapshjem for sped- og småbarn

Mal for inntak av barn i beredskapshjem

Første virkedag

I denne fasen skal det som hovedregel avholdes et avklaringsmøte første virkedag etter at tiltaket har startet. Det er ansvarlig for inntaksenheten til barnevernets 2.linjetjeneste som innkaller til møtet. Hensikten med møtet er å avklare den akutte situasjonen, vurdere risiko ved eventuell tilbakeføring, avklare innholdet i oppholdet, samt fordele ansvaret for hva som skal gjøres videre.

Avklaringsmøte institusjon

Deltakere: Barneverntjeneste, inntaksansvarlig og/eller ansvarlig for tiltaket, barnet, foresatt)

Formålet med avklaringsmøtet er å avklare den akutte situasjonen, vurdere risiko ved tilbakeføring, lage en første skisse til plan for oppholdet og fordele ansvaret for hva som skal gjøres videre. Deltakere i møtet skal være barneverntjeneste, ansvarlig for inntaket og/eller tiltaket, barnet og evt. foresatte. (Barnet/den unge skal som hovedregel delta på møtet dersom den unge selv ønsker det). Møtet skal alltid tilpasses barnets situasjon, alder og modenhetsnivå.

Det er ansvarlig for inntaksenheten eller tiltaket som innkaller til avklaringsmøtet og som har møteledelsen

  1. Presentasjon av deltakerne i møtet

  2. Tiltaket presenterer seg

  3. Punkter til avklaring/ gjennomgang

Mal for avklaringsmøte på institusjon

Avklaringsmøte beredskapshjem

Deltakere: Barneverntjeneste, inntaksansvarlig og/eller ansvarlig for tiltaket, barnet, foresatt)

Formål med avklaringsmøtet er å avklare den akutte situasjonen, vurdere risiko ved tilbakeføring, lage en første skisse til plan for oppholdet og fordele ansvaret for hva som skal gjøres videre. Deltakere i møtet skal være barneverntjeneste, ansvarlig for inntaket og/eller tiltaket, barnet og evt. foresatte (det vurderes i hvert enkelt tilfelle om beredskapshjemmet skal delta).

Barnet skal som hovedregel delta på møtet dersom barnet selv ønsker det. Møtet skal alltid tilpasses barnets situasjon, alder og modenhetsnivå. 

Det er ansvarlig for inntak eller tiltaket som innkaller til avklaringsmøtet, har møteledelsen og skriver referat.

  1. Presentasjon av deltakerne i møtet

  2. Tiltaket presenterer seg selv

  3. Punkter til avklaring/gjennomgang

Mal for avklaringsmøte beredskapshjem

Utse hovedkontakt

Deltakende: Leder av tiltaket

Med hovedkontakt menes miljøterapeut med hovedansvar for den daglige omsorgen for barnet. Hovedkontakt er hovedansvarlig for tiltakets kontakt med de foresatte og er et bindeledd til barnets familie, nettverk, barneverntjeneste, skole, barnehage og andre samarbeidsinstanser.

Hovedkontakten skal sikre kontinuitet og tydeliggjøre ansvar og arbeidsoppgaver knyttet til barnet. Hovedkontakten skal ivareta praktiske oppgaver sammen med barnet. Hovedkontakten skal ikke skiftes selv om barnet knytter seg til en annen voksen. Hovedkontakt og eventuell «foretrukken voksen» skal i så fall samarbeide tett. Det skal sikres størst mulig grad av brukermedvirkning i arbeidet med barnet.

Mal for hovedkontakt i akuttiltaket 

Utarbeide plan for oppholdet

Deltakere: Hovedkontakt eller beredskapshjemskonsulent, evt. psykolog

Hensikten med planen er å bidra til kontinuitet og forutsigbarhet, avklare og stabilisere situasjonen og gi hjelp og støtte til barnet med å bearbeide opplevelser/hendelser forut for plassering.  Det er hovedkontakt/beredskapshjemkonsulent, evt. I samarbeid med psykolog som har ansvar for å utarbeide og justere planen ukentlig under oppholdet (se prosedyre for hovedkontakt). Planen skal alltid være oppdatert og tilgjengelig. 

Det skal sikres størst mulig grad av brukermedvirkning i arbeidet med plan for akuttoppholdet

Mal for plan for oppholdet

Utarbeide ukeplan

Deltakere: Hovedkontakt eller beredskapshjemskonsulent

Mal for ukeplan

Fase 2: innholdet i akuttiltaket (maler)

Tiltaket skal ha fokus på omsorg, beskyttelse og stressreduksjon (jf. kvalitetsmål 6) parallelt med at tiltaket observerer og dokumenterer barnets fungering. 

Uke 1

Tiltaket skal ha fokus på omsorg, beskyttelse og stressreduksjon (jf. kvalitetsmål 6) parallelt med at tiltaket observerer og dokumenterer barnets fungering. Det skal utarbeides en oppholdsplan og ukeplan.

Akutt familieråd

Deltakere: Barneverntjeneste, koordinator, barn/familie/nettverk, andre)

  • Mal for akutt familieråd

Justere plan for oppholdet

Deltakere: Hovedkontakt eller beredskapshjemskonsulent, evt. psykolog

Hensikten med planen er å bidra til kontinuitet og forutsigbarhet, avklare og stabilisere situasjonen og gi hjelp og støtte til barnet med å bearbeide opplevelser/ hendelser forut for plassering. Det er hovedkontakt/beredskapshjemkonsulent, evt. i samarbeid med psykolog som har ansvar for å utarbeide og justere planen ukentlig under oppholdet (se prosedyre for hovedkontakt). Planen skal alltid være oppdatert og tilgjengelig. 

Det skal sikres størst mulig grad av brukermedvirkning i arbeidet med plan for akuttoppholdet

Mal for plan for oppholdet

Observasjon

Deltakere: Hovedkontakt eller beredskapshjemskonsulent, evt. psykolog

Utredning er som hovedregel barneverntjenestens ansvar og bør igangsettes etter 14 dager i akuttiltaket dersom kommunen anser dette som nødvendig.

Under akuttoppholdet bør ansatte i tiltaket foreta strukturert observasjon av barnet og barnet i relasjon til ansatte og familie/ nettverk. Strukturert observasjon innebærer å dokumentere iakttagelser i tråd med forhåndsdefinerte kategorier og maler.

Sammen med annen informasjon om barnet vil observasjonene danne grunnlag for tiltakets vurdering av barnets fungering og videre behov. Observasjonsområdene må ses i sammenheng med eventuell utredning i regi av barneverntjenesten

Det er hovedkontakt/beredskapshjemskonsulent, evt. i samarbeid med psykolog som er ansvarlig for å tilrettelegge for tiltakets observasjonsområder og kommunenes egen kartlegging og utredning. Observasjonsområdene skal fremgå i barnets oppholdsplan og redegjøres for i døgnrapporter (institusjon) og i beredskapshjemmets rapporteringssystem.

Dokumentasjon av observasjonene skal være forsvarlige og det skal tilstrebes å skille på beskrivelser og vurderinger (se også sjekkliste for sluttrapport).

Det skal gis mulighet for medvirkning og det skal gis tilpasset informasjon til barnet om at det foretas løpende informasjonsinnhenting og observasjon under akuttoppholdet.

Mal for observasjon av barn i tiltaket

Uke 2 – 5

I første samarbeidsmøte etter to uker skal tiltaket gi sin foreløpige vurdering av barnets videre omsorgsbehov. Det er ansvarlig for inntaket eller tiltaket som innkaller til samarbeidsmøte. Dersom barneverntjenesten vurderer at det er behov for å utrede/kartlegge barnet og deres omsorgsbehov, skal tiltaket legge til rette for at dette kan utføres innenfor akuttoppholdets varighet. Det er som hovedregel barneverntjenesten som foretar en slik utredning. Utredning bør tidligst starte etter to uker.

Ukentlige samarbeidsmøter

Deltakere: Barneverntjeneste, inntaksansvarlig og/eller ansvarlig for tiltaket, barnet, foresatt

Formålet med samarbeidsmøtene er å avklare videre arbeid mens barnet fortsatt er plassert. I første samarbeidsmøte skal akuttiltaket gi en vurdering til barneverntjenesten om tiltakets foreløpige vurdering av et videre forløp for barnet/ ungdommen. I andre samarbeidsmøte i uke 4 skal tiltakets vurdering av videre forløp foreligge. Deltakere i møtet er barneverntjenesten, ansvarlig for inntak og/eller tiltaket, barnet og evt. foresatte

Mal for samarbeidsmøte

Ukentlig justering av plan for oppholdet

Deltakere: Hovedkontakt eller beredskapshjemskonsulent, evt. psykolog

Hensikten med planen er å bidra til kontinuitet og forutsigbarhet, avklare og stabilisere situasjonen og gi hjelp og støtte til barnet med å bearbeide opplevelser/hendelser forut for plassering.  Det er hovedkontakt/beredskapshjemkonsulent, evt. i samarbeid med psykolog som har ansvar for å utarbeide og justere planen ukentlig under oppholdet (se prosedyre for hovedkontakt). Planen skal alltid være oppdatert og tilgjengelig. 

Det skal sikres størst mulig grad av brukermedvirkning i arbeidet med plan for akuttoppholdet

Mal for plan for oppholdet

Ukeplaner

Deltakere: Hovedkontakt eller beredskapshjemskonsulent

Mal for ukeplan

Ukentlig justering av observasjonsområder

Deltakere: Hovedkontakt eller beredskapshjemskonsulent, evt. psykolog

Under akuttoppholdet bør ansatte i tiltaket foreta strukturert observasjon av barnet og barnet i relasjon til ansatte og familie/nettverk. Strukturert observasjon innebærer å dokumentere iakttagelser i tråd med forhåndsdefinerte kategorier og maler.

Sammen med annen informasjon om barnet vil observasjonene danne grunnlag for tiltakets vurdering av barnets fungering og videre behov. Observasjonsområdene må ses i sammenheng med eventuell utredning i regi av barneverntjenesten

Det er hovedkontakt/beredskapshjemskonsulent, evt. i samarbeid med psykolog som er ansvarlig for å tilrettelegge for tiltakets observasjonsområder og kommunenes egen kartlegging og utredning. Observasjonsområdene skal fremgå i barnets oppholdsplan og redegjøres for i døgnrapporter (institusjon) og i beredskapshjemmets rapporteringssystem.

Mal for observasjon av barn i tiltaket

Uke 6

Når akuttiltaket avsluttes, skal akuttiltaket redegjøre for barnet/ungdommens behov for nødvendig oppfølging i etterkant av akuttforløpet. Dersom oppholdet av ulike årsaker strekker seg utover seks uker skal inntaksenheten ta initiativ til at det avholdes ukentlige samarbeidsmøter med barneverntjenesten for å sikre fremdrift i arbeidet med å avslutte akuttoppholdet. 

Samarbeidsmøte

Deltakere: Barneverntjeneste, inntaksansvarlig og /eller ansvarlig for tiltaket, barnet, foresatt

Formålet med samarbeidsmøtene er å avklare videre arbeid mens barnet fortsatt er plassert. I første samarbeidsmøte skal akuttiltaket gi en vurdering til barneverntjenesten om tiltakets foreløpige vurdering av et videre forløp for barnet/ungdommen. I andre samarbeidsmøte i uke 4 skal tiltakets vurdering av videre forløp foreligge. Deltakere i møtet er barneverntjenesten, ansvarlig for inntak og/eller tiltaket, barnet og evt. foresatte.

Mal for samarbeidsmøte

Rapportarbeid

Deltakere: Hovedkontakt eller beredskapshjemskonsulent, evt. psykolog

Hensikten med sjekklisten er å sikre kvaliteten på avslutningsrapporten

Sjekkliste for avslutningsrapport

Avslutningssamtale

Deltakere: Hovedkontakt eller beredskapshjem

Formål med avslutningssamtalen er å:

  • Markere at akuttoppholdet er over og gi opplevelse av gode overganger
  • Sjekke at brukermedvirkning er ivaretatt

Deltakere i samtalen skal være beredskapshjemmet/hovedkontakt, barnet/den unge. Beredskapshjemmet/hovedkontakt skriver et kort referat som underskrives av alle og oppsummeres sammen med barnet/den unge. Referatet skal gjennomgås i evalueringsmøte med ansvarlig barneverntjeneste

Mal for avslutningssamtale

Evaluering

Deltakere: Barneverntjeneste, Inntaksansvarlig, ansvarlig for tiltaket

Evaluering gjøres gjennom at barnet regelmessig i oppholdet spørres om informasjonen er tilstrekkelig og om hvordan dette kan gjøres bedre. Etter endt akuttiltak bør tiltaket og barneverntjenesten alltid gjennomføre et evalueringsmøte. Evalueringen bør ha som mål å identifisere områder i akuttforløpet som fungerte godt og områder for forbedring.

Referatet skal ikke inngå i barnets mappe, men er til internt bruk for læring.

Formålet med evalueringsmøte er å identifisere områder i akuttforløpet som fungerte godt og områder for forbedring.  Forut for evalueringsmøte skal tiltaket ha foretatt en intern evaluering. Deltakere i møtet skal være representanter for ansvarlig for inntak og/eller tiltaket og barneverntjenetsen

Mal for evalueringsmøte etter endt tiltak

Publisert 04. februar 2015.
Oppdatert 04. desember 2015.