Råd for personer med funksjonsnedsettelse i større kommuner har høyere aktivitet, et bredere saksfelt og vurderer sin innflytelse som større enn rådene i mindre kommuner. Det viser ny kartlegging. 

– Vi håper denne kartleggingen vil virke bevisstgjørende slik at enda flere kommuner sikrer at rådene for personer med funksjonsnedsettelser faktisk brukes, sier Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Bufdir.

Nordlandsforskning har på oppdrag av Bufdir kartlagt råd for personer med funksjonsnedsettelse i kommuner og fylkeskommuner omtrent ett år etter forankring av rådene i kommuneloven. Hele kartleggingen kan leses her

Rådene har rett til å uttale seg i alle kommunale og fylkeskommunale saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelse. De er viktige organer for å bidra til å sikre like rettigheter i kommuner og fylkeskommuner i tråd med FN-konvensjonen om rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse (CRPD).

– Kartleggingen viser at det er de minste kommunene som sliter mest med å involvere rådene i sin saksbehandling, sier Bjørshol.

Rådene rapporterer om minst innflytelse i saker som gjelder likestilling og covid-19 situasjonen i kommunen mens innflytelsen vurderes som klart størst innen universell utforming.

Rådene skal ha tilstrekkelig sekretariatshjelp, men likevel brukes det svært lite ressurser på dette i dag. Kartleggingen viser også at det er svært få unge med i rådene, noe som trolig gjør at rådene arbeider lite med utdanning og opplæring.

– Med denne kartleggingen vet vi mer om hvordan disse rådene brukes. Bufdir er opptatt av at rådenes kunnskap om CRPD styrkes og at rådene arbeider bredt med likestilling innenfor alle områder som er viktige for kommunens innbyggere med funksjonsnedsettelse, sier Bjørshol.