Selv om svært få deltar i debatter med en hard tone eller driver med netthets, kan både tonen og innholdet få konsekvenser for både deltakerne selv og samfunnsdebatten. Det viser en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF).  

— Denne rapporten oppfordrer oss til å være mer bevisste på innholdet i grenseoverskridende uttalelser – ikke bare formen. Det er alles ansvar å sikre en debatt som ikke utelukker grupper fra å delta, sier Mari Trommald.

Rapporten Gråsoner og grenseoverskridelser på nett er utarbeidet av ISF på oppdrag fra Bufdir, og bidrar til viktig kunnskap om hvem det er som faktisk deltar i debatter med hard tone på nettet, og hva motivasjonene deres er. Rapporten er den første i Norge, som går i dybden på hva som motiverer deltakere til å delta i grenseoverskridende debatter, og viser bredden i ulike typer motivasjoner.

Tidligere forskning viser at hatefulle ytringer har personlige konsekvenser for de som rammes – de føler seg utrygge og avstår fra å delta i meningsutvekslinger. Minoriteter oppgir også i større grad enn befolkningen ellers, at de kjenner på disse konsekvensene. I samme rapport svarte 80 prosent av skeive som ble spurt at de hadde observert hatefulle ytringer det siste året.

— Når vi vet hvordan hatefulle ytringer rammer, så vi at det var et stort behov for mer informasjon om hvem det er som faktisk står bak disse ytringene på nettet. På den måten vil vi få en bedre forståelse av fenomenet, sier Trommald.

Frykter samfunnsutviklingen

Forskerne intervjuet 9 personer som selv oppgir å delta i opphetede debatter på nett. De utførte også intervjuer med nøkkelinformanter som på ulike vis jobber med og følger grenseoverskridende eller ulovlige ytringer på nett. I tillegg analyserte de data fra en spørreundersøkelse om erfaringer med å motta hatefulle ytringer og deltagelse i nettdebatt fra 2018.

Bare 1-2% av de spurte oppgir at de skriver hetsende, hatefulle eller rasistiske ytringer, og hele 90% svarer at de aldri skriver slike kommentarer. Men de som deltar i slike debatter har forskjellig motivasjon og ulike utgangspunkt. En overvekt av deltakerne er unge og middeladrende menn. Flertallet av rapportens informanter definerer seg selv som innvandrings- og islamkritiske.

De fleste debattantene oppgir selv at de deltar i debatten fordi de ser på samfunnsutviklingen – uavhengig av politisk ståsted og motivasjon – som en trussel.

Det varierer hva de enkelte debattanter mener om grensesetting, og hva som er akseptabel oppførsel på internett. De fleste ønsker seg uansett en form for moderering av debatter de selv deltar i, noe som kan tyde på et ønske om å bli konfrontert når man går over grensen.

Innhold, ikke bare tone

Studien viser at selv om flere av de som deltar i denne typer debatter peker på viktigheten av å opprettholde en sivilisert tone, kan de like fullt kan ha et grenseoverskridende innhold i det de sier. Blant annet gjennom å angripe enkelte grupper.

— Et demokrati kjennetegnes av ytringsfrihet der det er rom for alle stemmer. Vi ser flere steder i verden at dette er under press og at minoritetsgrupper utsettes for hat og diskriminering. Jeg er glad for at Bufdir har en rolle for å bekjempe hatefulle ytringer, både gjennom kunnskapsinnhenting og gjennom å legge til rette for møteplasser og dialog, sier Trommald.

Videre arbeid mot hatefulle ytringer

Funnene i rapporten gir gode innspill i det videre arbeidet mot hatefulle ytringer, blant annet viktigheten av mer forskning på feltet.

— Før sommeren skal vi i Bufdir arrangere en konferanse om hatefulle ytringer, i tillegg til at vi i løpet av 2021 får levert en større rapport om hatefulle ytringer rettet mot muslimer. Det blir også veldig spennende med ny tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Vi håper denne kan bidra til spennende nye tanker på feltet, sier Trommald