Den eldre befolkningen har størst andel ikke-brukere av internett og størst andel med svak digital kompetanse. Sannsynligheten for nedsatt  funksjonsevne øker også med stigende alder. De aller eldste (spesielt de over 80 år) er sjelden tatt med i større undersøkelser. Deltasenteret i Bufdir og Difi samarbeidet derfor i 2014 om å kartlegge eldres IKT-bruk (61-100 år).

Det mangler nyere statistikk som sammenlikner tilgang til og bruk av digitale løsninger for grupper med nedsatt funksjonsevne, både på tvers av gruppene og sammenlignet med befolkningen generelt.

  • Det er behov for bedre og mer kontinuerlig kartlegging av tilgang til og faktisk bruk av IKT for ulike grupper med nedsatt funksjonsevne.
  • På tvers av funksjonsnedsettelser er det alder som i størst grad forklarer ulikhetene i IKT-bruk. Studier av eldre brukere (med og uten funksjonsnedsettelser) kan derfor bidra til å øke kunnskapen på dette feltet.
Eldres tilgang til IKT

Den eldre befolkningen har størst andel ikke-brukere av internett, størst andel med svak digital kompetanse, samtidig som sannsynligheten for funksjonsnedsettelse øker med stigende alder. De aller eldste (spesielt over 80 år) er sjelden tatt med i større undersøkelser. Deltasenteret i Bufdir og Difi samarbeidet derfor i 2014 om å kartlegge eldres IKT-bruk (61-100 år).

Fakta i korthet

  • De fleste med nedsatt funksjonsevne har tilgang til IKT og skiller seg i liten grad fra befolkningen i bruk av digitalt utstyr og tjenester. Mange har riktig nok behov for tilleggsutstyr og støttefunksjoner.
  • Mange IKT-utfordringer skyldes i større grad menneskelige og institusjonelle rammebetingelser enn teknologien i seg selv.
  • Eldre har lavere tilgang til IKT og opplever i større grad problemer med bruken.
  • Positive effekter av økende IKT-bruk for grupper med nedsatt funksjonsevne er:
    • økt deltakelse og bedre kontroll over omgivelsene
    • bedre tilgang til informasjon og kommunikasjon
    • Mobiltelefon og nettbrett bidrar til økende IKT-bruk.
  • De fleste virksomheter bruker internett i kontakt med allmenheten, men har liten kunnskap om standarder for universell utforming.
  • Tempoet i utvikling av universelt utformete grensesnitt vurderes å være for lav.

Politiske mål

FN's konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (spesielt artikkel 9 og 21) understreker at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha tilgang til informasjon og kommunikasjon (informasjons- og kommunikasjonsteknologi og -systemer, tilbud og tjenester) på lik linje med allmennheten.

Om datagrunnlag og kunnskapshull:

  • Det mangler nyere statistikk som sammenlikner tilgang til og bruk av digitale løsninger for grupper med nedsatt funksjonsevne, både på tvers av gruppene og sammenlignet med befolkningen generelt.
  • Det er behov for bedre og mer kontinuerlig kartlegging av tilgang til og faktisk bruk av IKT for ulike grupper med nedsatt funksjonsevne. IKT-bruk (og manglende bruk) blant eldre bør også kartlegges bedre.

Lover og forskrifter

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft i 2009 og har paragrafer som omhandler IKT. Hovedregelen er at IKT-løsninger skal være universelt utformet. Virkeområdet er begrenset til nettløsninger og automater rettet mot allmennheten. Viktige sektorer som utdanning og arbeidsliv er foreløpig ikke omfattet av loven.

Lovens § 13 andre ledd definerer universell utforming slik:

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig

Eldres mestring av IKT

En målestokk for å vurdere eldres posisjon i det digitaliserte samfunnet er hvilket behov for støtte de oppgir å ha for å håndtere IKT-relaterte oppgaver i hverdagen. Sifo stilte i 2014 en rekke spørsmål til personer fra 61 – 100 år om behov for hjelp av familie, venner eller andre til å håndtere teknologi og tjenester. Det er de med tilgang til internett på datamaskin og/eller nettbrett som er blitt spurt. Spørsmålene dekker både bruk av utstyr og ikke-tekniske faktorer.

Fakta i korthet

Positive faktorer:

  • 59% føler seg trygge på nett i stor grad eller svært stor grad
  • 55% mener digitale verktøy er nødvendige i hverdagen i stor grad eller svært stor grad
  • 41% mener de mestrer internett i stor grad eller svært stor grad
  • 37% er motivert til å delta digitalt i stor grad eller svært stor grad

Negative faktorer:

  • 36% mener dataspråk er krevende å forstå i stor grad eller svært stor grad
  • 23% har behov for veiledning fra andre i stor grad eller svært stor grad
  • 22% er redde for å gjøre feil på nett i stor grad eller svært stor grad

Nedsatt funksjonsevne og IKT-bruk

  • 22% oppgir å ha én flere typer funksjonsnedsettelser (32% blant 81-100-åringer)
  • 14% (av eldre nettbrukere med funksjonsnedsettelse) hevder funksjonsnedsettelsen(e) hindrer fullverdig bruk av internett og digitalt utstyr (25% blant 81-100-åringer)
  • 38% (av eldre nettbrukere med funksjonsnedsettelse) hevder å ha ekstra nytte av internett og tjenester

Figuren viser at de eldre IKT-brukerne føler 41% de mestrer internett, 55% mener digitale verktøy er nødvendige i hverdagen, 23% har behov for veiledning fra andre, 36% mener dataspråk er krevende å forstår, 59% føler seg trygge på nett, 22% er redde for å gjøre feil på nett og 37% er motivert til å delta digitalt.

Se Sifo/rapporten: «Eldres bruk av digitale verktøy og internett: En landsdekkende undersøkelse av mestring, støttebehov, motivasjon og hindringer » for mer utfyllende informasjon [lenke]

Eldres motivasjon og hinder for å øke IKT-kompetanse

En viktig faktor for digital deltakelse er IKT-kompetanse. Den dominerende læringsformen er læring gjennom jobb (42%). Det er marginale kjønnsforskjeller. Aldersgruppa 61 til 80 år har i stor grad lært IKT i jobbsammenheng (46 %), mens det i aldersgruppa fra 81 til 100 år bare er 29% som oppgir at de har lært IKT gjennom jobb.

Fakta i korthet

Motivasjon for økt IKT-kompetanse

Eldre nettbrukere har tilegnet seg IKT-ferdigheter på ulike måter

  • 42% gjennom jobb
  • 25% på egen hånd
  • 19% veiledning fra andre
  • 10% kurs

De viktigste grunnene til å bruke internett er:

  • 73% holde seg informert og oppdatert
  • 65% utføre tjenester hjemmefra
  • 45% pleie kontakt med familie og venner
  • 28% jobb eller organisasjonsarbeid (28%)
  • 21% underholdning

Mange eldre nettbrukere ønsker å videreutvikle egen IKT-kompetanse (63%). De fleste ønsker å gjøre dette på følgende måter:

  • 58% kurs
  • 28% veiledning fra familie eller venner
  • 13% på egen hånd

Hindringer for økt IKT-kompetanse

Selv om eldre nettbrukere er motiverte til videre IKT-læring oppgis det ulike hindringer for å gjennomføre dette:

Figuren viser grunner som hindrer eldre IKT-brukere i å lære mer om internett og utstyr

  • 23% mangel på tid
  • 23% manglende interesse
  • 11% manglende behov
  • 8% manglende kurstilbud
  • 5% manglende hjelp fra andre
  • 4% funksjonsnedsettelser

Se Sifo/rapporten: «Eldres bruk av digitale verktøy og internett: En landsdekkende undersøkelse av mestring, støttebehov, motivasjon og hindringer » for mer utfyllende informasjon [lenke]

Eldres bruk av mobiltelefon og tjenester

Mobiltelefonen er en plattform de fleste eldre benytter. En stor andel bruker «vanlig» mobiltelefon(uten internett), mens en mindre andel benytter smartmobil (med internett). Sifo-undersøkelsen tallene er hentet fra skiller ikke på mobilbrukere og smartmobilbrukere.

Fakta i korthet

Bruk av mobiltelefon og tjenester

  • 52% av eldre mobilbrukere anser mobilen som viktig for å føle seg trygg i stor grad eller svært stor grad.
  • 68% hevder at de mestrer mobilen i stor grad eller svært stor grad
  • 65% opplever mobilen som en nødvendighet i stor grad eller svært stor grad

Utformingen av mobiltelefoner byr likevel til en viss grad på problemer for eldre mobilbrukere:

  • 27% mener at dagens mobiler har for mange funksjoner
  • 19% mener at tastaturene er for små
  • 17% opplever problemer med oppdateringer
  • 16% mener ikonene på skjermen er for små
  • 14% hevder at liten skjermstørrelse byr på utfordringer

Se Sifo/rapporten: «Eldres bruk av digitale verktøy og internett: En landsdekkende undersøkelse av mestring, støttebehov, motivasjon og hindringer » for mer utfyllende informasjon [lenke]

Eldre som ikke bruker Internett

Dersom myndighetenes mål om digitalt førstevalg skal kunne realiseres, er det viktig å vite årsakene til at enkeltpersoner og grupper ikke benytter digitalt utstyr og tjenester. Det innebærer ulike utfordringer og tiltak enten brukerne oppgir manglende interesse, nedsatt funksjonsevne, vanskelig teknologi eller dårlig økonomi som årsaker til at de ikke deltar i det digitale samfunnet.

Fakta i korthet:

Grunner som eldre oppgir for ikke å bruke internett er:

 

  • 63% manglende behov
  • 57% manglende interesse (57%)
  • 38% for gammel til å lære om internett
  • 28% internett er for komplisert
  • 18% er i mot teknologiutviklingen og digitaliseringen
  • 16% stoler ikke på sikkerheten på internett
  • 9% handikapp gjør det vanskelig å bruke digitale verktøy og internett
  • 7% har ikke råd til utstyr og/eller bredbåndsabonnement

Selv om denne gruppen ikke benytter internett har mange hatt en befatning med internett på ulike måter:

  • 48% ber andre om hjelp til å utføre tjenester på internett
  • 22% bor i et hushold der andre benytter internett
  • 13% har benyttet internett tidligere men har sluttet av ulike grunner

Videre viser det seg at hele 71% av eldre ikke-brukere mener de klarer seg svært godt, 17% klarer seg godt, og 8% klarer seg middels godt uten internett i hverdagen.

Se Sifo/rapporten: «Eldres bruk av digitale verktøy og internett: En landsdekkende undersøkelse av mestring, støttebehov, motivasjon og hindringer » for mer utfyllende informasjon [lenke]

 

Publisert 25. mars 2015.
Oppdatert 09. april 2015.